Geir Grung
| Geir Grung | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. des. 1926 Bergen | ||
| Død | 16. mars 1989[1][2] (62 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
| Far | Leif Grung | ||
| Mor | Grace Grung | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Geir Grung (1926–1989)[3] var en norsk arkitekt kjent blant annet for brutalismen og utforming av kraftverk og tilknyttede bygg. De bærende betongelementene i hans arbeider fra 1960-1970-tallet er ofte tydelig fremhevet.[4][5]
Grungs arkitektur representerte en kraftfull, ekspressiv modernisme, preget av brutalismens kjennetegn og inspirasjon fra Østen etter srtudiereiser i Asia.[5]
.jpg)
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Geir Grung ble født 13. desember 1926 i Bergen. Moren var sanger Hjørdis Grace Lehmann.[4][3] Han var sønn av funkisarkitekten Leif Grung. Geir Grung flytta fra Bergen etter farens død og fikk base i Oslo etter utdanninga. Han hevda seg tidlig, og fikk stor inspirasjon fra læremesteren sin på Statens håndverks- og kunstindustriskole, Arne Korsmo.[6]
Virke
[rediger | rediger kilde]Sammen med Sverre Fehn, Håkon Mjelva og Christian Norberg-Schulz var Grung med på å grunnlegge «PAGON» i 1950. Dette var en gruppe arkitekter som ikke tenkte så mye på gjenoppbygningen etter krigen, men mer en gjenerobring av den modernistiske ideverden. Gruppen ønsket å videreføre de funksjonalistiske idealene fremmet av CIAM, en organisasjon opprettet i 1928 for å bidra til å fremme og realisere modernismens arkitekturidealer.
Sammen med Sverre Fehn tegnet Grung Økern aldershjem i 1955 og denne bygningen fikk i 1961 Houens fonds diplom.
Geir Grung ble mest kjent som industriarkitekt. Martens brødfabrikk på Minde i Bergen ble bygget årene 1965–1966. Bygningen ble tegnet av Grung sammen med Georg Greve og er et karakteristisk eksempel på samtidens bruk av spennbetong og bruk prefabrikkerte elementer. Vannkraftanlegga til Hydro Energi i Røldal og på Nesflaten i Suldal regnes som et av hans fremste verk. Anlegget ble planlagt og bygget i forbindelse med Røldal-Suldal-utbyggingen årene 1961–1967, og er blitt kåret til et av de 12 viktigste byggverk fra etterkrigstiden av Morgenbladet. Skinnsenteret på Økern regnes også som ikonisk, det ble prosjektert sammen med Greve.
Grung tegnet transformatorstasjoner[4] og administrasjonsbygget til AS Tyssefaldene i Tyssedal.
Arbeider
[rediger | rediger kilde]Boliger
[rediger | rediger kilde]- Villa Åsjordet for sivilingeniør Per Ormann, Åsjordet, 1958–1959
- Villa for disponent Gunnar Wethal, Tåsenveien 44, Oslo
- Villa for Arve Kollenborg, Østenåslia, Bærum, c 1958-1960
- Eget hus/Villa Jongskollen, Jongskollen 27, Sandvika, 1963
- Villa for direktør Helge Schjøtt, Haakon Sætres vei 23, Tveiteråsskogen, Bergen, 1968-1969
- Boligblokk, President Harbitz gate 21, Oslo, 1968
- Sun house (1969), elementhus oppført for distrikslege Tom Bache-Wiig, Eivindvik, Gulen, 1973[4]
- Villa for Finn C. Ferner, Nesøya, Asker, 1969-1970
Kraftverk og tilknyttede bygg
[rediger | rediger kilde]- Fjellhaller for Oslo Lysverker, Smestad, 1958
- Longa kraftstasjon, Åseral, Vest-Agder 1961.[5]
- Portalbygg, Mykstufoss kraftverk, 1964[5]
- Røldal-Suldal kraftanlegg (1961-1967) med boligfelt (Nesflaten og Krokenteig), gjestehus (nå drevet som hotell under navnet Energihotellet), brannstasjon, garasjer, verksteder, administrasjonsbygg, kontrollbygg, lukehus (Valldalen), portalbygg og turbinhaller:[4] Suldal I kraftverk (1965), Suldal II kraftverk (1965), Røldal kraftverk (1966),[5] Novle kraftverk (1967), Kvanndal kraftverk (1967)
- Smestad innføringsstasjon, Oslo Lysverker, Husebybakken, Oslo[4]
- Ullevål understasjon (transformatorstasjon)for Oslo Lysverker, sammen med G. Greve, Kirkeveien 159, Oslo 1966
- Tysso II kraftverk, 1967[5]
- Senjaneset transformatorstasjon, Tyssedal, 1967[5]
- Vemork ny kraftstsasjon 1971[4][5]
- Sira-Kvina (1968; oppdraget delt med Erik Sorteberg som tegnet kraftverkene ved Kvina og i Feda):[4] Tonstad kraftverk (1968), Tjørhom kraftverk (1973), Duge kraftverk (1973)[4]
- Samkjøringsbygget, Montebello, Oslo, 1974-1976[4]
- Kraftverket Ulla-Førre 1975-1988[4]
- Administrasjonsbygg for Tyssefaldene AS, Tyssedal, 1989
Andre næringsbygg
[rediger | rediger kilde]- Petrokjemisk anlegg for Norsk Hydro, Rafnes, 1974-1977[4]
- Oslo Skinnauksjonssenteret, Økern, Oslo, 1968
- Bryn Industrihus, Nils Hansens vei 2, Oslo, 1960-67
- Martens Brødfabrikk for Ditlef Martens A/S, Kanalveien 90, Mindemyren, Bergen, 1964-1965
- Bygg for Gustav A. Ring («Ring-bygget»), Sørkedalsveien 33, Oslo, 1965
- Bygg for Kodak Norge, Mastemyr, Oppegård, 1978[4]
- Bygg for IBM, Mastemyr, Oppegård, 1984-1986[4]
Skip
[rediger | rediger kilde]- MS «Song of America», for Royal Caribbean Cruise Line A/S, 1982[4]
- Akterskip med lugarer, oppholdsrom og brobygg på motortankeren «Wilstar», Anders Wilhelmsen & Co, Oslo
- MS «Sovereign of the Seas», for Royal Caribbean Cruise Line A/S, 1987[4]
- Motorseileren «Fjord Cruise Sailer 28» og motorcruiserne «30 Flybridge Cabin Cruiser» og «Fjord 1001 Commandobridge», for AS Fjord Plast, c. 1975-1981
- MS «Song of Norway», MS «Nordic Prince» og MS «Sun Viking», for Royal Caribbean Cruises Ltd., 1969[4]
Annet
[rediger | rediger kilde]- Olympiabuen på Nasjonalteateret og håndfakkel til Vinter-OL 1952, 1951
- «Prosjekt til sanering av Bergen sentrum», sammen med «Gruppe 5», 1954
- Økernhjemmet, sammen med Sverre Fehn, Økernveien 151, Oslo, 1955
- Museumsbygning for De Sandvigske Samlinger, Maihaugen, 1949 (1. premie i konkurranse), ferdigstilt 1959
- Vettre skole, Slemmestadveien 186, Asker, 1957–1962
- Lieråsen tunnel, 1963-1973[4]
- Høyenhall skole, 1967[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, BNF-ID 15548984t[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Geir_Grung, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Seip, Elisabeth (18. juni 2024). «Geir Grung». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 12. juli 2024.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s Bøe, Alf (2001). Geir Grung. Arkitekturforl. ISBN 8275320178.
- ^ a b c d e f g h Kulturminner i norsk kraftproduksjon. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2006. ISBN 8241005474.
- ^ Arkitekt Geir Grung. Norsk arkitekturmuseum. 1994.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bøe, Alf: Arkitekt Geir Grung - et modernistisk temperament, Norsk arkitekturmuseum, Oslo 1994.
- Bøe, Alf: Geir Grung; arkitekten og hans verk, Oslo 2001.
- Møllerhaug, Nicolas H.: «Røldal Suldal kraft- ein romodyssé.» I Dag og Tid nr. 9 laurdag 1. mars 2003.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Martens brødfabrikk
- Morgenbladets 12 viktigste byggverk Arkivert 21. oktober 2021 hos Wayback Machine.
- Geir Grung i Norsk biografisk leksikon