Rudolf Krefting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rudolf Krefting
Rudolf Krefting.jpeg
Født3. februar 1860
Kvikne
Død17. august 1942 (82 år)
Barn Kristian Krefting
Beskjeftigelse Lege
Nasjonalitet Norge

Rudolf Waldemar Rømeling Krefting (født 3. februar 1860 i Kvikne, død 17. august 1942 i Stockholm) var en norsk lege og dr. med. Han ble student i 1876, cand. med. i 1884, var fiskerilege i Lofoten 1886–87 og ble reservelege ved Rikshospitalets hudavdeling i 1890. Han var privatpraktiserende lege i Christiania fra 1887, fra 1893 som spesialist i hud- og veneriske sykdommer. Han ble dr. med. i 1911 med en doktorgradsavhandling om «den Wassermannske reaktion og dens kliniske betydning». Han var fra 1896 i over tredve år helserådets spesiallege for veneriske sykdommer, og var fra 1910 til 1936 spesiallege ved Statens institutt for folkehelse. Han oppdaget i 1891 ulcus molle-basillen, samtidig med og uavhengig av Ducrey, og den kalles derfor også Ducrey-Kreftings basill.

Han var sønn av sogneprest Christian August Krefting (1810–97) og Johanne Marie Wiel (1817–71). Hans morfar var godseier og kommerseråd Johannes Arbo Wiel til Berby. Han ble gift i 1887 med Märtha Trozelli (f. 1863), datter av godseier Johan Henrik Wilhelm Trozelli og Amalia Sophia Margareta Sparre (den friherrelige ætten Sparre nr. 11 i Sverige).[1] De var foreldre til bl.a. fabrikkeier Kristian Krefting og Lucie Trozelli Krefting gift første gang med brukseier Axel Collett og andre gang med musikkritikeren Hans Jørgen Hurum. Rudolf Krefting var bl.a. morfar til Brita Collett Paus og oldefar til Albert Collett Paus.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Om slekten Trozelli, se Svenska Släktkalendern, årg. 1915–16 og 1965

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hvem er Hvem?, 1930
  • Tillegg til Norges læger; 1800-1908, Aschehoug, 1944