Jobu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Gunnar Busk»)
Jobus salgskontor i Oslo i 1959, på hjørnet mellom Akersgata og Keysers gate.
Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum.

Jobu Mekaniske Verksted AS i Drøbak ble stiftet i 1947 av trelasthandler Trygve Johnsen og børsemaker Gunnar Busk[1][2] i 1947 og produserte motorsager og andre skogsmaskiner i perioden 19481979. JoBu startet virksomheten på Nesodden, men flyttet i 1953 til nye fabrikklokaler i Drøbak. Produksjonsvirksomheten flyttet til Sarpsborg i 1982.[3]

Johnsen og Busk startet arbeidet med en praktisk motorsag allerede i 1946.[1] Den først prototypen, kalt «Primus», hadde en Villiers hjelpemotor for sykkel som kraftkilde, et kjede fra en snekkermaskin og tanken fra en primus som bensintank.[4] Sagen veide 17 kg, og hadde sentrifugalkopling lenge før dette ble vanlig.[5]

Jobu Senior.

Den første fullverdige produksjonsmodellen, «Jobu Senior», hadde en adskillig kraftigere motor på 125 cm³ av merket Aspin som stammet fra et restlager for sammenleggbare fallskjermmotorsykler. Disse tidlige sagene hadde flottørforgasser. Når saga ble lagt på siden ved felling, måtte forgasseren roteres. Jobu Senior veide 17,5 kg og var bare brukbar til felling og kapping. Den ble raskt en suksess, og ble produsert i 7 300 eksemplarer. Neste modell var «Junior», som kom på markedet i 1952. Denne blir av mange ansett som verdens første praktiske moderne, lettvekts motorsag.[6] Motoren i Junior ble produsert av Jobu selv. Junior hadde i likhet med forgjengeren flottørforgasser, slik at forgasseren fremdeles måtte roteres. Vekten var redusert til 10,4 kg. Denne saga ble svært populær, og det ble produsert om lag 40 000 Junior-sager. Neste modell, «Viking», hadde en noe kraftigere motor og litt høyere kjedehastighet. Den ble produsert i 9 800 eksemplarer. Modellen deretter, «93», hadde samme motor, men dobbelt så høy kjedehastighet. Den ble produsert i 5 600 eksemplarer. Spesielt modell 93 hadde noen problemer med pålitelighet som ble rettet med modellen «Junior Super», som ble produsert i 14 100 eksemplarer.[6] «Jobu Tiger», som kom i 1960, representerte ytterligere fremskritt, og var egentlig ganske lik en moderne motorsag. Denne modellen hadde membranforgasser, slik at brukeren slapp plunderet med å rotere forgasseren. I tillegg hadde den automatisk sentrifugalkopling, og enda høyere kjedehastighet.

Jobu var i lang tid markedsledende i Norge, og det ble tidlig opprettet salgskontorer i England, Sverige og Finland.[3] Jobu var en tid verdens største motorsagfabrikk. I siste halvdel av 1960- og 1970-tallet ble det solgt mange Jobu-sager i USA.[7]

Jobu produserte diverse tilleggsutstyr til motorsagene sine. Best kjent er en propell på en stamme som konverterte motorsaga til en påhengsmotor[1]. Denne ble produsert til både Jobu Senior og Junior. Det ble også produsert et jordbor til Junior og Tiger[1].

Foretaket ble senere kjøpt av Christiania Spigerverk, og ble etter Spigerverkets fusjon med Elkem en del av konsernet Elkem-Spigerverket. I 1983 ble det solgt til Electrolux i Sverige, som etter hvert la ned produksjonen av Jobu-sager. Etter at produksjonen ble lagt ned, ble det fortsatt solgt sager produsert av andre, men som bar merkenavnet Jobu, slik som modellen SL-3.[8]

Modeller[rediger | rediger kilde]

Modell Fra Til Slagvolum
[cm³]
Turtall
[o/min]
Effekt
[ hk ]
Forgasser Kopling Sverd
[cm]
Kjedehast.
[m/s]
Masse
[ kg ]
Senior 1948 1952 125 4 000 4,0 Flottør Manuell 45 4,4 17,5
Junior 1952 76 4 000 2,0 Flottør Manuell 45 4,4 10,4
Viking 1957 76 5 000 2,8 Flottør Manuell 45 4,9 11,2
93 1958 93 5 000 4,0 Membran Manuell 45 10,2 11,5
Junior Super 1959 93 4 500 2,8 Flottør Manuell 45 6,7 10,4
D94 Tiger 1960 1964 94 5 000 4,8 Membran Sentrifugal 45 12,0 10,5
Tiger S 1964 94 6 500 5,5 Membran Sentrifugal 45 13,0 10,5
Starlet 1964 69 7 000 3,5 Membran Sentrifugal 40 15,0 8,4
M5 1967 69 7 500 3,5 Membran Sentrifugal 40 15,0 8,5
L6 1968 56 7 500 3,4 Membran Sentrifugal 35 17-19 7,0
L7 1970 56 7 500 3,4 Membran Sentrifugal 35 17-19 7,5
L73 1971 56 7 500 3,4 Membran Sentrifugal 35 17-19 7,5
L8 1972 56 8 500 3,4 Membran Sentrifugal 35 19-21 7,6
L81 1972 56 8 500 3,4 Membran Sentrifugal 35 19-21 7,8
L800 1974 56 8 500 3,5 Membran Sentrifugal 35 19-21 7,6
LP4 1975 48 8 500 3,5 Membran Sentrifugal 30 19-21 5,9
LP40 1975 48 8 500 3,0 Membran Sentrifugal 30 19-21 5,8
L86 1975 61 8 500 3,9 Membran Sentrifugal 50 19-21 8,0
L860 1975 61 8 500 3,9 Membran Sentrifugal 50 19-21 7,8
LP5 1976 48 8 500 3,0 Membran Sentrifugal 30 16-21 5,8
LP5B 1976 48 8 500 3,0 Membran Sentrifugal 30 16-21 5,9
LP5BV 1976 48 8 500 3,0 Membran Sentrifugal 30 16-21 5,9
L86B 1976 61 8 500 3,9 Membran Sentrifugal 50 19-21 8,3
LF50 1977 48 8 500 2,8 Membran Sentrifugal 30 16-21 5,8
LF50B 1977 48 8 500 2,8 Membran Sentrifugal 30 16-21 5,9
LP6B 1978 48 8 500 3,0 Membran Sentrifugal 30 16-21 6,3
LP6BV 1978 48 8 500 3,0 Membran Sentrifugal 30 16-21 6,4
L86S 1978 61 8 500 3,9 Membran Sentrifugal 50 19-21 8,0
L86SB 1978 61 8 500 3,9 Membran Sentrifugal 50 19-21 8,3
LP5BS 1980 48 8 500 3,0 Membran Sentrifugal 30 16-21 5,9

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Jensen, A., Motorsager i Norge, Arnulf Jensen, 2010.
  2. ^ Johnsrud, T.E., Teknisk utvikling i skogbruket Arkivert 13. desember 2013 hos Wayback Machine., Skogsnorge.no
  3. ^ a b «JoBu Mekaniske Verksted – en hjørnestensbedrift i Frogn i tiden 1950-1980», referat fra møte i Frogn Historielag
  4. ^ Larsen, Øivind R., "Historien om A/S Jo-Bu Mekaniske Verksted", Pensjonistnytt 4 2013, side 6
  5. ^ "Motorsaga" Arkivert 20. mars 2014 hos Wayback Machine., Helgeland museum
  6. ^ a b Blake, George, Jobu history Arkivert 20. mars 2014 hos Wayback Machine.
  7. ^ Lee, D., Chainsaws: A history, Harbour Publishing, 2006.
  8. ^ Jobu SL-3, Digitalmuseum

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]