Koreansk gjenforening

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Koreansk gjenforening
Hangul 통일
Hanja 統一
Revidert romanisering Tong(-)il
McCune-Reischauer T'ongil
Det koreanske gjenforeningsflagget.

Koreansk gjenforening (Hangul: 통일, eller 남북통일 (i Sør-Korea: Sør-Nord gjenforening) og 북남통일 (i Nord-Korea: Nord-Sør gjenforening)) sikter til en mulig fremtidig gjenforening av de to koreanske statene Sør-Korea og Nord-Korea.

Prosessen mot en gjenforening ble startet med 15. juni-erklæringen som ble signert på det koreanske toppmøtet 15. juni 2000, der de to nasjonenes ledere Kim Dae-jung og Kim Jong-il ble enige om å arbeide for en fredelig gjenforening av Korea.

Men det finnes en rekke hinder i veien før en gjenforening kan skje. De to koreanske statene har utviklet seg i stikk motsatt retning etter Koreakrigen, og på det politiske og økonomiske området er det så store forskjeller at mange ser for seg en løs konføderasjon som et første skritt på veien til gjenforening.

Mange kortsiktige løsninger må også finnes på flere områder. Et stort antall flyktninger fra Nord-Korea lever i skjul i Kina, der de venter på å kunne reise til et tredjeland som vil tillate flyktningene videre reise til Sør-Korea. Ved en gjenforening vil denne flyktningestrømmen trolig eksplodere og påføre Sør-Korea betydelige problemer av både økonomisk og politisk art. De langsiktige utfordringene finnes innenfor mange områder, så som kultur, de diametralt motsatte politiske ideologiene som ligger til grunn for de to statsdannelsene, foruten farene for diskriminering.

Delingen[rediger | rediger kilde]

Hwaseong
Koreas historie ・ (Tidslinje)
Denne malen: se  diskusjon  rediger
Paleolitikum
Jeulmun
Mumun
Hwanin
HwanungShinshi
Dangun Wanggeom
Perioder i koreansk
historie



Won-
samguk

(108-57fKr)


Samguk
(57fKr-668)

Sør-Nord
(698-935)
Hu-
samguk

(892-935)
Gojoseon
(2333fKr-108fKr)
GijaWiman
Gojoseon–Han-krigen
Han's fire kommanderier
Jin
Jinhan
Byeon-
han
Mahan Okjeo
Don-
gye
Buyeo
Gaya Baekje
(18fKr-660)
Goguryeo
(37fKr-668)
Wei/Sui/
Tang-krigene

Silla
(57fKr-935)
Slaget ved Hwangsanbeol
Silla–Tang-krigen

Balhae
(696-926)
Hubalhae
Jeong-anguk
Dongdan
Huba-
ekje
Tae-
bong
Kongedømmet Goryeo
(918-1392)
Goryeo–Khitan-krigeneChoe-regimetDobang
MongolinvasjoneneSambyeolchoWihwa-retretten
Kongedømmet Joseon
(1392-1897)
TamnaSejong den store/HangulImjinkrigen
MandsjuinvasjoneneGapsinkuppetDonghakopprøret
Keiserdømmet Korea
(1897-1910)
Japans kolonisering av Korea
(1910-1945)
(Japans generalguvernør / Koreas eksilregjering)
Delingen av Korea
(1945-1948)
Folkerepublikken Korea  · USAMGIK
Sør-Korea
(1948-dd)
Koreakrigen
(1950-1953)
Nord-Korea
(1948-dd)
Koreansk gjenforening
Tidslinje over Koreas historie
Liste over Koreas monarker
Portal: Korea

Utdypende artikkel: Delingen av Korea

Japans kolonisering av Korea mellom 1910 og 1945 satte dype spor i det koreanske samfunnet, men bidro også til utviklingen av en koreansk nasjonalisme som stod opp mot okkupasjonsmakten. Etter Japans kapitulasjon, som markerte slutten på den andre verdenskrig, overtok USA og Sovjetunionen kontrollen over Korea, henholdsvis sør og nord for 38. breddegrad. Målet var at FN skulle gjennomføre uavhengige valg, og etablere av et nytt koreansk styre. Sovjetunionen nektet imidlertid FN adgang til den nordlige delen av landet, og FN kunne derfor bare gjennomføre valg i den sørlige delen av landet.

Da den sørlige delen av Korea proklamerte etableringen av Republikken Korea i august 1948, ble dette fulgt opp i nord, ved proklamasjonen av den demokratiske folkerepublikken Korea. I juni 1950 invaderte Nord-Korea den sørlige delen av landet, noe som ble starten på den treårige Koreakrigen. Den sørkoreanske regjeringen mottok militær og økonomisk støtte fra USA og FN, mens den nordkoreanske delen av landet fikk tilsvarende støtte fra Kina og Sovjetunionen.

Våpenhvileavtalen som satte en stopper for krigshandlingene i juli 1953 førte til små endringer i grensene mellom det som nå ble ansett som to koreanske stater. Sør-Korea fikk en liten territorial vekst som en følge av krigen. Noen fredsavtale er ikke signert etter krigen, og det skjer rett som det er grensetrefninger der det skytes over den koreanske grensen.

Begge de koreanske statene har gjenforening som sitt politiske mål, og en gjenforening anses som viktig for den koreanske nasjonale identitet. Et tiltak med en viss suksess har vært å etablere felleskoreansk lag i internasjonale idrettsarrangement som har representert Korea under et felles flagg.

Dette skjedde i 1991 da de to statene deltok med felles lag i det 41. VM i bordtennis i Chiba, Japan og det 6. VM i fotball for ungdom i Lisboa, Portugal. Dette er senere fulgt opp ved at de to statene marsjerte inn med felles tropp under åpningsseremonien til sommer-OL i 2000 og 2004 og i vinter-OL i 2006, men landene konkurrerte som separate nasjoner.

Gjenforeningsflagget er ment å representere hele Korea. Bakgrunnen er hvit med den koreanske halvøy i blått i midten. Øya Jeju sørvest for halvøya er tatt med, men andre småøyer som hører de to nasjonene til er det ikke. En variant finnes dog, og inkluderer øya Ulleung og Dokdo øst for halvøya. Flagget har ingen offisiell status for verken Nord-Korea eller Sør-Korea.

Status[rediger | rediger kilde]

Politiske analytikere og koreanere flest mener gjenforeningsprosessen allerede har startet.[1] Den demilitariserte sonen som skiller de to koreanske statene er imidlertid fremdeles en av verdens mest befestede grenser.

Møter[rediger | rediger kilde]

Etter toppmøtet i Pyongyang mellom den sørkoreanske leder Kim Dae-jung og den nordkoreanske leder Kim Jong-il som varte fra 13. juni til 15. juni 2000, gav møtelederne for Millennium-møtet i FN i september samme år sin tilslutning til en erklæring som ønsket at den koreanske 15. juni-erklæringen skulle bringe fred, stabilitet og gjenforening på den koreanske halvøy. En tilsvarende resolusjon ble sju uker senere sendt ut fra FNs generalforsamling signert av 150 medlemsnasjoner.

En planlagt debatt i FNs generalforsamling om emnet i 2002 ble utsatt i ett år etter henstilling fra de to koreanske statene, og når emnet igjen skulle debatteres i 2003, ble det fjernet fra agendaen.

Temaet ble ikke tatt opp igjen før i 2007, etter det andre koreanske toppmøtet i Pyongyang fra 2. til 4. oktober 2007. Disse samtalene ble avholdt samtidig med en runde av Sekspartsforhandlingene i Beijing som bandt seg til målet om en atomvåpenfri koreahalvøy.

Utfordringer[rediger | rediger kilde]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Nord-Korea har en statsstyrt kommandoøkonomi basert på et autokrati med et nærmest ikke-eksisterende marked.

De økonomiske ulikhetene mellom Sør- og Nord-Korea er også av betydning. Den koreanske gjenforeningen vil nødvendigvis være annerledes enn Tysklands gjenforening av flere årsaker:

  • Den nordkoreanske økonomien er i en betydelig verre situasjon enn den til Øst-Tyskland i 1990. Kjøpekraftsparitet var rundt 3:1 i Tyskland (Vest: 25.000 USD, Øst: 8.500 USD).[2] Tilsvarende forhold er 15:1 i Korea (Sør: 27.100, Nord: 1.800),[3] selv om estimatene for BNP varierer sterkt. Inntektsgapet øker imidlertid fremdeles ettersom den nordkoreanske økonomien har stagnert, mens den sørkoreanske vokser.
  • Ved den tyske gjenforeningen utgjorde den østtyske befolkningen rundt 17 millioner, eller vel en tredel av den i Vest-Tyskland (over 60 millioner). Den nordkoreanske befolkningen utgjør vel 22,7 millioner, eller halvparten av den tilsvarende befolkning i Sør-Korea (ca. 48,6 millioner).
  • Den nordkoreanske befolkningen er kulturelt mer isolert enn hva tilfellet var med den østtyske befolkningen. I motsetning til de flest østtyskere kan ikke nordkoreanere motta radiosendinger fra den andre siden eller lese utenlandske publikasjoner. I tillegg kommer at perioden hvor de to nasjonene har vært adskilt er lengre; Tyskland var delt i 44 år, mens den koreanske delingen har vart i over 60 år, og i tillegg til det, har de to koreanske statene vært i krig, teknisk sett, det meste av perioden.

Et panel satt ned av den sørkoreanske regjeringen beregner kostnaden for en gjenforening til et beløp som tilsvarer 44.000 USD per sørkoreansk innbygger (eller vel 273.000 norske kroner per 16. august 2010). Gjenforeningskostnaden ble offentliggjort 15. august 2010. Kostnaden kan reduseres til en sjuendedel ved en gradvis tilnærming og åpning av den nordkoreanske økonomien, ifølge Presidential Council for Future and Vision, men selv da kommer kostnaden på 6.600 USD per sørkoreaner.[4]

Våpen
Sør-Korea
En artikkel i serien
Politikk i Sør-Korea




Våpen
Nord-Korea
En artikkel i serien
Politikk i Nord-Korea




Politikk og ideologi[rediger | rediger kilde]

De politiske systemene i de to koreanske statene er diametralt motsatte og fiendskapen skinner klart igjennom i det nordkoreanske statseide nyhetsbyrået Korean Central News Agency sine stadige angrep på den sørkoreanske regjeringen som anklages for å være amerikanske marionetter.[5][6]

Til tross for det har den sørkoreanske innstillingen overfor Nord-Korea endret seg dramatisk de siste to tiårene. Under president Park Chung-hee ble hatet mot nord næret fra høyeste hold, mens tilnærming til nord gjennom Solskinnspolitikken har vært rådende under de mer liberale presidentene Kim Dae-jung og Roh Moo-hyun på 1990-tallet og 2000-tallet. Da president Lee Myung-bak ble valgt i 2008 kjølnet forholdet til Nord-Korea betydelig.

Populærkultur[rediger | rediger kilde]

Den koreanske gjenforeningen har vært tema i en rekke produksjoner, i hovedsak sørkoreanske:

  • 2005: Filmen Cheon gun (천군; 天軍) eller «Himmelens soldater», regissert av Min Joon Gi, portretteres Nord og sørkoreanske soldater som reiser i tid til 1572 for å forenes med 1600-tallshelten I Sun-sin som kjemper mot Jursjenerne. Yi brukes som en nasjonalhelt både i nord og sør.
  • Yesterday (예스터데이), er en actionfilm fra 2002, der tidsepoken er lagt til 2020, i et gjenforent Korea.
  • 2009 Lost Memories, en film fra 2002 der historien er fra et gjenforent Korea.
  • Shiri (쉬리), er en film fra 1999 der den mannlige hovedrollen beskriver hvordan vannet fra nord og sør nå renner fredelig sammen. Shiri var den første filmen som tok opp den koreanske gjenforeningen.
  • 2005: A Bold Family (Gan-keun gajok) en komedie/drama som portretterer en sørkoreansk familie som arrangerer en gjenforening for å bli skrevet inn i sin døende fars testamente.
  • TV-serien Iris (2009) handlet om en sørkoreansk hemmelig agent som til slutt kommer mellom en terrororganisasjon som motsetter seg koreansk gjenforening, og den sørkoreanske presidentens hemmelige organisasjon som vil fremme samtaler mellom Seoul og Pyongyang.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]