Choe Ryong-hae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Choe Ryong-hae
Født15. jan. 1950Rediger på Wikidata (74 år)
Sinchon
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • President of the Presidium of the Supreme People's Assembly (2019–)
  • First Vice Chairman of the State Affairs Commission
  • member of the Presidium of the Politburo of the Workers' Party of Korea
  • member of funeral committee of Hwang Sun-hui Rediger på Wikidata
Utdannet vedKim Il-sung-universitetet
FarChoe Hyon
PartiKoreas arbeiderparti
NasjonalitetNord-Korea
UtmerkelserOrder of Kim Il Sung
Order of Kim Jong Il
Nasjonalflaggets orden
Helt av Den demokratiske folkerepublikken Korea (1993)[1]

Choe Ryong-hae (født 15. januar 1950) er en nordkoreansk politiker og offiser som har vært formann for Den øverste folkeforsamlingens stående komite i Nord-Korea siden 11. april 2019. Han er også, fra samme dato, første viseformann i Statskomiteen der Kim Jong-un er leder.[2] Han er også viseformann og medlem av presidiet i Politbyrået i Nord-Koreas Arbeiderparti. I tillegg har han vært nestkommanderende i partiets militærkommisjon, etter lederen Kim Jong-un.[3] Han regnes som nummer tre i makthierarkiet i Nord-Korea, etter Kim Jong-un og statsminister Kim Tok-hun.[4]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Choe Ryong-hae ble født 15. januar 1950 i Sinchon i provinsen Sør-Hwanghae. Han er sønn av Choe Hyon som kjempet sammen med Kim Il-sung som geriljasoldat tilknyttet Den nordøstlige anti-japanske arme i Mandsjuria etter Japans okkupasjon i 1931. Choe Hyon fungerte senere også som forsvarsminister i Nord-Korea. Choe Ryong-hae tilhører dermed andre generasjons revolusjonære, noe som gir høy status blant nordkoreanerne.[5] Han gikk inn i Den koreanske folkearmé i 1967, og han har studert politikk og økonomi ved Kim Il-sung-universitetet.[6]

Det er kjent at Choe har to sønner og en datter.[7]

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Choe startet sin politiske karriere som politisk instruktør for Nord-Koreas Arbeiderparti ved Kim Il-sung-universitetet i 1970.[5] Han steg i gradene innenfor Kim Il-sungs sosialistiske ungdomsforbund hvor han ble viseformann i 1981 og formann i 1986. Fra 1986 var han også representant i Den øverste folkeforsamlingen, medlem av presidiet og medlem av sentralkomiteen. I 1990-årene ledet han også det nasjonale fotballforbundet og det nasjonale taekwandoforbundet.[5] Han mistet sin posisjon i januar 1998 etter beskyldninger om salgsvirksomhet mot utlandet uten tillatelse. Han skal ha blitt tatt til nåde etter at Kim Jung-ils søster grep inn til hans fordel og etter å ha gjennomgått omskolering.[8][9] Choe gjorde seg ikke bemerket innen landets lederskap før Kim Jong-ils død i desember 2011. Han ble da sett på som en nøkkelperson og støttespiller i Kim Jong-uns maktovertakelse. I april 2012 fikk han en rekke høye lederverv; han ble utnevnt til chosu (Nord-Koreas nest høyeste militære offisersgrad, tilsvarende en posisjon mellom marskalk og general), medlem av politbyrået i partiet, viseformann i militærkommisjonen, sjef for det politiske byrået for Den koreanske folkearmé (som utgjør den politiske kontroll med de militære styrker, underlagt forsvarsdepartementet) og medlem av den nasjonale forsvarskommisjonen.[10]

På ettårsdagen for Kim Jong-ils død 16. desember 2012 var han iført generalsuniform, mens han to dager tidligere var iført visemarskalkuniformen.[11] I april 2014 ble han utnevnt til første viseformann i Den nasjonale forsvarskommisjonen, noe som igjen befestet hans posisjon som nummer to i hierarkiet, men han ble deretter erstattet av visemarskalk Hwang Pyong-so som leder for partiets politbyrå.[12]

I januar 2015 ble det meldt at Choes nest eldste sønn, Choe Song, hadde giftet seg med Kim Jong-uns yngre søster, Kim Yo-jong.[13]

I 2017 ble Choe innvalgt i partiets sentrale militærkommisjon.[14]

I oktober 2017 ble han utnevnt til leder for organisasjons- og veiledningsavdelingen i partiet. Før Choe ble utnevnt hadde denne posisjonen lenge vært forbeholdt Kim-familien. Hans forgjenger i stillingen var Kim Jong-un.[9]

I april 2019 ble han president i Den øverste folkeforsamlingen.[2]

Sanksjoner[rediger | rediger kilde]

I desember 2018 satte USA i verk sanksjoner mot Choe og to andre nordkoreanske ledere på grunn av mistanke om brudd på menneskerettighetene og sensuraktiviteter.[15][3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.nkleadershipwatch.org, besøkt 21. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «N.K. leader re-elected as chairman of State Affairs Commission». Yonhap News Agency. 12. april 2019. 
  3. ^ a b «Treasury Sanctions North Korean Officials and Entities in Response to the Regime's Serious Human Rights Abuses and Censorship». U.S. Department of the Treasury. 
  4. ^ «North Korea's premier now ranks as top official. Is he Kim Jong Un's successor?». NK PRO. 1. august 2022. 
  5. ^ a b c «Choe Ryong Hae (Ch'oe Ryong-hae)». North Korea Leadership Watch. 23. februar 2018. 
  6. ^ «Brief History of Member of Presidium, Members and Alternate Members of Political Bureau of C.C., WPK Elected to Fill Vacancies». Korean Central News Agency. 11. april 2012. 
  7. ^ «NK leader's sister weds son of Choe Ryong-hae: sources». Yonhap News Agency. 2. januar 2015. 
  8. ^ «14th meeting of Kim Il Sung Socialist Youth League CC held». Korean Central News Agency. 26. januar 1998. 
  9. ^ a b «Choe Ryong Hae to OGD? [revised 13 JAN 2018]». North Korea Leadership Watch. 13. januar 2018. 
  10. ^ Ottens, Nick (13. april 2012). «Kim Jong-un Indispensable to North Korean Regime». Atlantic Sentinel. 
  11. ^ «Choe Ryong Hae Taken Down a Peg?». North Korea Leadership Watch. 16. desember 2012. 
  12. ^ Grisafi, John G. (3. mai 2014). «Choe Ryong Hae not purged, but no longer No. 2». NK News. 
  13. ^ «Kim Jong Un's Little Sister Married Son of Top Regime Official, Report Says». The Wall Street Journal. 2. januar 2015. 
  14. ^ «Choe Ryong-hae elected to N.K. ruling party's central military commission». Yonhap News Agency. 8. oktober 2017. 
  15. ^ Morin, Rebecca (10. desember 2018). «U.S. sanctions 3 senior North Korean officials». Politico.