Juche

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Juche
Chosŏn'gŭl주체
Hanja主體
McCune-ReischauerJuche
Revidert romaniseringChuch'e
Våpen
Nord-Korea
En artikkel i serien
Politikk i Nord-Korea




Juche er Nord-Koreas statsideologi og tilskrives Kim Il-sung. Juche oversettes ofte til «sjølberging».

Juche presenteres av nordkoreanerne som en selvstendig retning innen kommunistisk ideologi. Den anses ikke for å være forbundet med marxisme-leninismen, men snarere med stalinismen i kombinasjon med ekstrem, rasebasert nasjonalisme og en del konfutsianske idéer og østasiastisk keiserkult.[1]

I en tale sist i 1955 tok Kim et oppgjør med «dogmatisme og formalisme» og trakk opp en motsetning til juche,[2] i betydningen «subjekt».[3] Utspillet må sees i sammenheng med at Kim forsøkte å begrense sovjetisk og kinesisk innflytelse i landet.[3][4][5]

I slutten av 1960-årene ble juche utviklet til en slags selvbergingsideologi. Samtidig ble personkulten rundt Kim Il-sung ble altomfattende. I 1977 ble juche tatt inn i Nord-Koreas grunnlov og erstattet således marxisme-leninismen.

Kim Il-sung mente revolusjonen var nasjonal, så han avviste marxistisk-leninistiske dogmer som universalisme og internasjonalisme. Kim så folket som både subjekt og objekt for revolusjonen, slik at individet må endre seg selv og lede Nord-Korea til det kommunistiske samfunn. Han mente imidlertid at proletariatets diktatur ikke kunne gå over i det kommunistiske samfunn, så lenge det fantes en kapitalistisk verden utenfor.[1]

Følgende er et utdrag om juche fra Kim Il-sungs samlede verker:

«Å innføre juche betyr å holde fast på det prinsipp å løse alle problemer i forbindelse med revolusjonen og oppbyggingen selv, i samsvar med de faktiske forhold i ens eget land og hovedsakelig gjennom egen innsats. Dette er en selvstendig og skapende holdning som motsetter seg dogmatisme og anvender marxisme-leninismens allmenngyldige sannheter og erfaringen fra den internasjonale revolusjonære bevegelsen på eget land, i samsvar med dets historiske betingelser og nasjonale særtrekk.»[6]

Brian Reynolds Myers, professor ved Dongseo-universitetet i Busan, som har forsket på nordkoreansk propaganda, mener at «juche-tanken er til for å hylles, ikke for å leses, enda mindre for å settes ut i livet».[3]

I Nord-Korea er Juche blitt navnet på en ny tidsregning. Juche 1 er identisk med året da Kim Il-sung ble født, det vil si 1912. 2011 blir dermed Juche 100.

Etter Il-sungs død i 1994, men særlig fra 2003, er Juche ikke lenger alene den viktigste ideologi for det nordkoreanske regimet, men suppleres og til en viss grad erstattes nå av Songun («Militæret først»).

Andre steder i verden[rediger | rediger kilde]

Under den kalde krigen forsøkte Nord-Korea å eksportere Juche til andre stater, i hovedsak i den tredje verden, og Juche skal til en viss grad ha inspirert den rumenske leder Nicolae Ceauşescu.

I Frankrike ble Juche-partiet i Frankrike inspirert av ideologien Juche.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Larsen, Bård (2006). «Nord-Korea – Annerledeslandet». Humanist (2). Arkivert fra originalen 20. juli 2010. 
  2. ^ Kim Il-sung (1974). «Hvordan tilintetgjøre dogmatisme og formalisme og gjennomføre Juche i det ideologiske arbeidet». Juche-tanken og dens grunnfesting i Korea. Pyongyang: Forlaget for litteratur på fremmede språk. I kommisjon hos forlaget Ny Dag. s. 7–30. 
  3. ^ a b c Myers, Brian R. (2008). «Ideology as Smokescreen: North Korea’s Juche Thought». Acta Koreana (engelsk). 11 (3): 161–182. ISSN 1520-7412. doi:10.18399/ACTA.2008.11.3.007. 
  4. ^ Shen Zhihua og Xia Yafeng (2020). A Misunderstood Friendship: Mao Zedong, Kim Il-sung, and Sino-North Korean Relations, 1949–1976 (engelsk) (revidert utg.). New York: Columbia University Press. s. 84–85. ISBN 978-0-231-55367-4. 
  5. ^ Myers, Brian R. (2006). «The Watershed That Wasn’t: Re-Evaluating Kim Il Sung’s “Juche Speech” of 1955». Acta Koreana (engelsk). 9 (1): 89–115. ISSN 1520-7412. 
  6. ^ Sitert i: Kim Il-sung (1980). Om Juche-tanken (utdrag): i anledning av den 6. kongress i Koreas arbeiderparti. Pyongyang: Forlaget for litteratur på fremmede språk. s. 22–23. 
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. august 2012. Besøkt 31. juli 2012.