Klimasjokket i 535–536

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Katastrofe-vulkanen Ilopango i El Salvador.
Ilopango-vulkanen under et utbrudd i 1891.

Klimasjokket i 535536 er en av de alvorligste episodene med langvarig nedkjøling av den nordlige halvkule de siste 2000 årene. Årsaken til sjokket var antagelig et stort vulkanutbrudd i tropene som la ut et omfattende støvdekke i atmosfærens.[1] Virkningen var omfattende, med betydelig kaldere vær, sviktende avlinger og verdensomspennende sult i befolkningen. Et nytt vulkanutbrudd i år 540 fornyet støvdekket, og forlenget kuldeperioden.[2]

Sommeren 536 var en av de kaldeste på 1.500 år.[3] Gjennomsnittstemperaturen gikk ned med 2,5 ℃ i Europa og utløste en verdensomspennende katastrofe som tok livet av en tredjedel av befolkningen i det byzantinske rike og førte til den peruanske Moche-kulturens undergang.[4] Det er antatt at så mye som halve befolkningen i datidens Norge døde ut.[5]

Samtidige vitnesbyrd[rediger | rediger kilde]

Bysantineren Procopius skrev i sitt verk Vandalkrigen, at «det året (dvs. i 536) hendte det et særdeles merkelig under. Hele det året lyste solen nemlig som månen, uten stråleglans, som i en nesten evig eklipse, med matt lys og ikke som ellers. Straks fenomenet inntraff, var menneskene hele tiden utsatt for krig, sult og andre dødelige ting.» Flere samtidskilder beskriver en solformørkelse som varte i over et år.[6] Syreren Michael skrev: «Solen var mørk, og mørket varte i 18 måneder. Hver dag skinte den i rundt fire timer, men dette lyset var bare en svak skygge... Frukten ble ikke moden, og vinen smakte som sure druer.»[7]

Dokumenter fra Irland beskriver «brødmangel» i flere år etter 536, og det rapporteres fra Kina om snø midt på sommeren.[8] Fra den yngre Edda kjennes beretningen om fimbulvinteren som strekker seg over tre år før verdens undergang, ragnarok.

Det kraftige, midlertidige klimaskiftet kan spores ved årringdatering. Dendrokronologer regner 535, 536 og 541 blant de fire kaldeste årene de siste 2.000 år.[9] Mike Baillie ved universitetet i Belfast fant unormalt liten vekst i irsk eik i 536, og et annet brått fall i veksten i 542, etter en delvis bedring. Liknende mønstre er funnet i årringer fra Sverige og Finland, i Sierra Nevada i California i USA, og i årringene fra chilenske trær.

Selv den fruktbare Jæren gjennomgikk noe som fremstår som en kollaps.[10] Klimaforsker Fredrik Charpentier Ljungqvist ved Stockholms universitet kaller årene 536-660 «senantikkens lille istid».[11] Hendelsene i 536/37 ble en stund utpekt som forklaring på det påfallende store antallet nedleggelser av gullskatter nettopp i denne perioden. I første halvdel av 500-tallet ofret de nordiske jernalderfolkene helt ekstraordinært store mengder ornamenterte gullsmykker – brakteater – som var forbundet med stor prestisje og rikdom. I disputasen Brakteatstudier forklarer museumsinspektør, mag.art. Morten Axboe, offergavene som jernaldermenneskenes forsøk på å formilde gudene etter et katastrofalt uår i 536 e.Kr, da solstrålene knapt rakk ned til Jorden.[12]

Mulige årsaker[rediger | rediger kilde]

Årsak til formørkelsen kan ha vært det voldsomme utbruddet i Ilopango-vulkanen i El Salvador i år 536, ett av de voldsomste vulkanutbruddene de siste 7.000 år. Selve utbruddet kostet mellom 40.000 og 80.000 maya-indianere livet, og minst 100.000 ble sendt på flukt etter at omlandet ble dekket av aske og nedfall, noe som kan forklare den voldsomme veksten i maya-folkets byer lenger sør omtrent på denne tiden.[13]

Askeskyen drev fra Mellomamerika over Europa, Tyrkia, Mongolia, Kina og til Afrika. Den kan spores i grønlandske iskjerneprøver, og årringer dokumenterer klimaendringer med uår, kulde og hungersnød. I deler av Kina døde opp til 70-80 % av befolkningen av sult. I Danmark finner arkeologene en nedgang i antall landsbyer fra 500-tallet, og det er få gravfunn. Mye av gullet som blir oppdaget i dansk jord av detektorfolk og arkeologer, stammer nettopp fra midten av 500-tallet.[14] Et liknende, mindre markant klimaavvik (kjent som «vulkansk vinter») ble observert i 1816, etter hvert kjent som «året uten sommer», som har vært koblet til vulkanen Tambora i Sumbawa i Indonesia.

Det er også sporet et voldsomt vulkanutbrudd på Island som spredde aske over den nordlige halvkule tidlig i 536. To massive utbrudd fulgte i 540 og 547. Da den justinianske byllepesten kom i 541, sendte den Europa inn i en stagnasjonsperiode som varte frem til 640, da iskjerneprøvene avslører at sølvgruvene ble gjenåpnet.[15]

I en bok fra 1999 foreslo David Keys, med støtte fra den amerikanske vulkanologen Ken Wohletz, at den indonesiske vulkanen Krakatau kunne ha eksplodert på den tiden, og forårsaket forandringene.[16][17]

Dallas Abbott fra Columbia-universitetets Lamont-Doherty Earth Observatory i New York påviste i 2009 at iskjerneprøver fra Grønland inneholdt ørsmå kuler som kan forklares som det støvet som en serie med komet-nedslag ville ha sendt opp i luften i 536.[18] [19][20]

Historiske konsekvenser[rediger | rediger kilde]

David Keys spekulerte i om klimaforandringerne kanskje også forårsaket byllepesten i 541, mongolske stammers migrasjon mot vest, Sasaniderikets undergang, islams utbredelse og avslutningen på flere sivilisasjoner i Mellom-Amerika og Sør-Amerika. Disse spekulasjonene er det ikke bred enighet om.

Samtidige historiske hendelser[rediger | rediger kilde]

  • Europa: Mange beskrivelser av store prøvelser, men de vestgotiske rikene gikk over til valgkongedømme i stedet for arvekongedømme, merovingerne fastsatte regler for innbyrdes krigføring, den europeiske føydalismen tok form. Belisarius maktet ikke å gjenopprette Romerriket. Den siste hedenske nyplatonisten døde i Østromerriket.
  • Sasanideriket organiserte flat skattlegging under Khosrau I.
  • Sentral-Asia: Göktürk-riket oppstod.
  • India: Guptariket falt.
  • Indokina: Funan falt til fordel for Chenla.
  • Nordkina: Dynastiet Nordre Wei ble delt i to, deretter ble dynastiet Nordlige Zhou etablert.
  • Sørkina var tilsynelatende ikke påvirket i keiser Wu av Liangs regjeringstid. Han fremmet buddhismen, og foretok en gjennomgripende reform av regjeringen i 539. Jia Sixia skrev den første kinesiske beretning om jordbruk.
  • Java: Kongeboken Pararaton antydet omfattende forandringer i den lokale sivilisasjonen omkring denne tiden.
  • Korea: Kongedømmet Goguryeo ble delt i tre i kamp med sørlige stater.
  • Japan: Buddhismen ankommer. Keiser Ankan organiserte bygging av statseide kornkammere i riket.
  • Mellom-Amerika: Teotihuacán ble forlatt etter flere år med tørke. Mayakulturens klassiske periode nådde sitt høydepunkt.
  • Sør-Amerika: Moche-sivilisasjonen forsvant. Huari-statene (Wari og Tiwanaku) satte en ny standard for regjeringsbygg og terrassert jordbruk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Larsen, L. B., et al. (2008): «New ice core evidence for a volcanic cause of the A.D. 536 dust veil» Arkivert 6. juni 2011 hos Wayback Machine., Geophys. Res. Lett., 35, L04708, doi:10.1029/2007GL032450 (en) .
  2. ^ «Sixth-Century Misery Tied to Not One, But Two, Volcanic Eruptions» (engelsk). Smithsonian Institution. 8. juli 2015. 
  3. ^ «Året 536» Skalk
  4. ^ Miles Pattenden: «Velkommen til 536, det verste år å være i live»
  5. ^ Andres Tvauri: Virkningen av klimakatastofen i 36/37 i Estland og nabolandene
  6. ^ Morten Axboe: «536 e.Kr. – året, hvor himlen var formørket», Nationalmuseet
  7. ^ «536 AD and all that»
  8. ^ They really were the dark ages
  9. ^ M. Baillie: A Slice Through Time: Dendrochronology and Precision Dating
  10. ^ Eirik Storesund: «Fimbulvinter anno 536: Var Ragnarok en klimakrise?»
  11. ^ Taran Palmstrøm Fenn: «Naturfenomeners retoriske kraft»
  12. ^ Gert C. Nielsen: «Vi ved ikke, hvad der skete i år 536, men folk har været meget bange», Berlingske Tidende 1. juni 2007
  13. ^ Michael Greshko: Colossal volcano behind 'mystery' global cooling finally found National Geographic
  14. ^ Gullfunn i Danmark fra 500-tallet
  15. ^ Ann Gibbons: Why 536 was the worst year to be alive, Science 15. november 2018
  16. ^ (en) Keys, David (1999): Catastrophe: A Quest for the Origins of the Modern World, Ballantine Books, New York.
  17. ^ (en) Wohletz, Ken: Were the Dark Ages Triggered by Volcano-Related Climate Changes in the 6th Century? Arkivert 18. juni 2003 hos Wayback Machine.
  18. ^ «Comet smashes triggered ancient famine», New Scientist 7. januar 2009
  19. ^ AGU 2008: Magnetite and Silicate Spherules from the GISP2 Core at the 536 A.D. Horizon
  20. ^ (no) Tv2 Været: Komet traff Norge Arkivert 2. mai 2009 hos Wayback Machine., 16. mars 2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]