Hopp til innhold

Kjetil Jansrud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjetil Jansrud
Født28. aug. 1985Rediger på Wikidata (39 år)
Stavanger
BeskjeftigelseAlpinist, langrennsløper Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserAftenpostens gullmedalje (2014)
SportAlpint
Høyde181 cm
Klubb(er)Peer Gynt Alpinklubb
Kjetil Jansrud på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
Alpint
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Gull2014 SotsjiSuper-G
Sølv2010 VancouverStorslalåm
Sølv2018 PyeongchangUtfor
Bronse2014 SotsjiUtfor
Bronse2018 PyeongchangSuper-G
Alpint Verdensmesterskap
Gull2019 Åre Utfor
Sølv2015 Beaver Creek Kombinasjon
Sølv2017 St. Moritz Super-G
Norges flagg Alpint Norgesmesterskapet i alpint
Gull2010 NarvikStorslalåm
Gull2011 OppdalSuper-G
Gull2011 TrysilStorslalåm
Gull2015 HemsedalUtfor
Gull2015 HemsedalSuper-G
Sølv2005 OppdalSuper-G
Sølv2008 HafjellStorslalåm
Sølv2009 OppdalSuperkombinasjon
Sølv2009 GeiloStorslalåm
Sølv2011 OppdalSuperkombinasjon
Sølv2014 HemsedalStorslalåm
Bronse2008 HafjellSuperkombinasjon
Bronse2008 OppdalSuper-G
Bronse2009 GeiloSlalåm
Bronse2010 NarvikUtfor
Bronse2010 NarvikSuper-G
Bronse2014 HemsedalUtfor
Antall enkeltseire i verdenscupen: 23

Kjetil Jansrud (født 1985) er en norsk tidligere alpinist fra Vinstra. Da han var tre år gammel flyttet familien fra Stavanger til Vinstra.[1] Han har gull, to sølv og to bronse fra OL og gull og to sølv fra VM. Han deltok i verdenscupen fra 2003 til 2022. Han ble nummer to sammenlagt to sesonger, vant utforcupen én sesong og super-G-cupen tre sesonger. Høsten 2024 leder han TVNorge serien Alt for Norge som er tilbake med den ellevte sesongen etter en pause siden 2019.[2]

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Kjetil Jansrud startet sin karriere i 2001/2002, allerede som sekstenåring da han deltok i europacupen. Han debuterte på internasjonalt seniornivå 19. januar 2003 i Wengen i slalåm og var med i verdenscupsesongen 2004/2005. Han var også med i den norske troppen til VM 2005 i Bormio.

Jansrud fikk sin første pallplassering i verdenscupen i storslalåm i Adelboden, 10. januar 2009.[3] Han lå på 14.-plass etter første omgang, men kjørte inn til en tredjeplass etter andre omgang. Sammenlagt endte Jansrud 72 hundredeler bak vinneren Benjamin Raich, og 48 hundredeler bak andreplassen til Massimiliano Blardone. Hans andre pallplassering kom i storslalåm i Kranjska Gora 29. januar 2010. Han endte 51 hundredeler bak vinneren Ted Ligety og 17 hundredeler bak Marcel Hirscher. Dagen etter tok Jansrud ett steg videre opp på seierspallen. Han var 45 hundredeler bak vinneren Marcel Hirscher i et nytt storslalåmrenn i Kranjska Gora. 5. desember 2010 kjørte Jansrud inn til en andreplass i storslalåm i Beaver Creek.

Under Vinter-OL 2010 i Vancouver tok Jansrud sølv i storslalåm etter at han lå på ellevteplass etter første omgang. I andre omgang hadde han beste omgangstid av alle. I slalåmkonkurransen endte Jansrud på en 17.-plass.

Hans første pallplassering i fartsdisiplinene kom 16. desember 2011 da han ble nummer tre i super-G i Val Gardena. Hans første pallplassering i utfor kom 3. mars 2012 da ble nummer to på hjemmebane i Kvitfjell, bare to hundredeler etter vinneren Klaus Kröll. Dagen før ble han nummer tre i super-G samme sted, da var han tre hundredeler fra førsteplassen. 4. mars 2012 vant Jansrud for første gang et verdenscuprenn da han vant super-G i Kvitfjell. Aksel Lund Svindal sikret norsk dobbeltseier, 21 hundredeler bak Jansrud.

I Vinter-OL 2014 i Sotsji startet Jansrud med bronse i utfor etter Matthias Mayer og Christof Innerhofer. I superkombinasjonen ble det fjerdeplass etter at Jansrud hadde ledet etter utfordelen. Jansrud kjørte inn til gull i super-G og sikret dermed norsk gull i denne øvelsen i fjerde OL på rad og norsk alpingull i sjuende OL på rad. Dette var også Norges tiende OL-gull i alpint gjennom tidene.[4]

Han ble tildelt Aftenpostens gullmedalje for 2014 for gullmedaljen i super-G i OL i Sotsji.[5] På Idrettsgallaen 2015 ble han tildelt prisen som Årets mannlige utøver og Utøvernes pris, sistnevnte etter en avstemning blant toppidrettsutøvere.

Sesongen 2014/15 startet Jansrud med å vinne tre renn og ta én andreplass i Canada og USA. Han vant 75-årsjubileumsrennet av utforrennet i Hahnenkammrennene i Kitzbühel. Han er andre nordmann som har vunnet dette prestisjefylte utforrennet, Atle Skårdal var den første i 1990.[6] I VM 2015 i Beaver Creek ble det sølv i kombinasjonen, 19 hundredeler bak Marcel Hirscher. Denne sesongen vant Jansrud sju verdenscuprenn, og han vant super-G-cupen og utfor-cupen og ble nummer to i verdenscupen sammenlagt, 160 poeng bak Marcel Hirscher. På Idrettsgallaen 2016 ble Jansrud kåret til Årets forbilde i 2015.[7]

Sesongen 2015/16 kom Jansrud på fjerdeplass sammenlagt i verdenscupen etter fire førsteplasser, to andreplasser og én tredjeplass.

I likhet med to sesonger før vant Jansrud de tre første fartsrennene sesongen 2016/17. Han vant også sesongens tre første super-G-renn, noe bare Herman Maier hadde klart tidligere.[8] Jansrud sikret seg sammenlagtseieren i super-G denne sesongen. Jansrud vant det ene utforrennet i Kvitfjell og gikk forbi Lasse Kjus i antall verdenscupseire, og hadde dermed bare Aksel Lund Svindal og Kjetil André Aamodt foran seg på listen over nordmenn med flest verdenscupseire i alpint.[9]

Sesongen 2017/18 vant Jansrud super-G-cupen for tredje gang. Seieren i super-G i Kvitfjell 11. mars var hans 21. verdenscupseier, han gikk dermed forbi Kjetil André Aamodt i antall verdenscupseire.

Sesongen 2018/19 vant Jansrud det første super-G-rennet i Lake Louise. Under utfortrening i Kitzbühel før Hahnenkammrennene brakk han to fingre og måtte opereres.[10] Jansrud gjorde comeback under VM i alpint 2019 i Åre 15 dager etter bruddet og kjørte inn til en 22.-plass på super-G. Under utforrennet som gikk i vanskelige forhold lørdag 9. februar fikk Jansrud fullklaff og kjørte inn til gullmedalje. Aksel Lund Svindal sikret dobbelt norsk i sitt siste renn i karrieren, to hundredeler bak.

Jansrud fikk en kneskade i Beaver Creek i desember 2021. Det så først ut som han ville miste hele sesongen 2021/22,[11] men han var tilbake til vinter-OL 2022 i Beijing. Der var han norsk flaggbærer og deltok i super-G der han kom på 23.-plass. Jansrud la opp som alpinist etter utforrennet i Kvitfjell 5. mars 2022.

Jansrud er utøverambassadør for den humanitære organisasjonen Right to play.[12]

VM

[rediger | rediger kilde]
Konkurranse Utfor Super-G Storslalåm Slalåm Kombinasjon
Sveriges flagg 2019 Åre Gull 22.-plass — — —
Sveits’ flagg 2017 St. Moritz 4.-plass Sølv — — DNS2
USAs flagg 2015 Beaver Creek 15.-plass 4.-plass — — Sølv
Østerrikes flagg 2013 Schladming — — — — DNF
Tysklands flagg 2011 Garmisch-Partenkirchen — DNF 5.-plass DNF 10.-plass
Frankrikes flagg 2009 Val-d’Isère — DNF DNF — 9.-plass

Olympiske leker

[rediger | rediger kilde]
År Slalåm Storslalåm Super-G Utfor Kombinasjon
2006 — DNS2 — — 10
2010 17 2 12 31 9
2014 — DNF2 1 3 4
2018 — DNF1 3 2 7
2022 — — 23 DNS —

Verdenscupoversikt

[rediger | rediger kilde]
  • 23 seire – (én i alpin kombinasjon, én i parallellstorslalåm, tretten i super-G, åtte i utfor)
  • 52 pallplasseringer – (to i alpin kombinasjon, seks i storslalåm, to i parallellstorslalåm, 23 i super-G, 19 i utfor)

Individuelle seire

[rediger | rediger kilde]
Kjetil Jansrud kjører storslalåm i 2011
Sesong Dato Sted Øvelse Plass
2008/09 10. januar 2009 Sveits’ flagg Adelboden, Sveits Storslalåm 3.
2009/10 29. januar 2010 Slovenias flagg Kranjska Gora, Slovenia Storslalåm 3.
30. januar 2010 Storslalåm 2.
2010/11 5. desember 2010 USAs flagg Beaver Creek, USA Storslalåm 3.
6. februar 2011 Østerrikes flagg Hinterstoder, Østerrike Storslalåm 3.
2011/12 6. desember 2011 USAs flagg Beaver Creek, USA Storslalåm 3.
16. desember 2011 Italias flagg Gherdëina, Italia Super-G 3.
2. mars 2012 Norges flagg Kvitfjell, Norge Super-G 3.
3. mars 2012 Utfor 2.
4. mars 2012 Super-G 1.
2012/13 30. november 2012 USAs flagg Beaver Creek, USA Utfor 3.
2013/14 21. desember 2013 Italias flagg Gherdëina, Italia Utfor 3.
28. februar 2014 Norges flagg Kvitfjell, Norge Utfor 1.
2. mars 2014 Super-G 1.
2014/15 29. november 2014 Canadas flagg Lake Louise, Canada Utfor 1.
30. november 2014 Super-G 1.
5. desember 2014 USAs flagg Beaver Creek, USA Utfor 1.
6. desember 2014 Super-G 2.
19. desember 2014 Italias flagg Gherdëina, Italia Utfor 2.
20. desember 2014 Super-G 1.
24. januar 2015 Østerrikes flagg Kitzbühel, Østerrike Utfor 1.
22. februar 2015 Østerrikes flagg Saalbach, Østerrike Super-G 3.
8. mars 2015 Norges flagg Kvitfjell, Norge Super-G 1.
18. mars 2015 Frankrikes flagg Méribel, Frankrike Utfor 1.
19. mars 2015 Super-G 2.
2015/16 4. desember 2015 USAs flagg Beaver Creek, USA Utfor 2.
18. desember 2015 Italias flagg Gherdëina, Italia Super-G 2.
19. desember 2015 Utfor 3.
21. desember 2015 Italias flagg Alta Badia, Italia Parallellstorslalåm 1.
15. januar 2016 Sveits’ flagg Wengen, Sveits Alpin kombinasjon 1.
6. februar 2016 Sør-Koreas flagg Jeongseon, Sør-Korea Utfor 1.
13. mars 2016 Norges flagg Kvitfjell, Norge Super-G 1.
17. mars 2016 Sveits’ flagg St. Moritz, Sveits Super-G 2.
2016/17 2. desember 2016 Frankrikes flagg Val-d’Isère, Frankrike Super-G 1.
3. desember 2016 Utfor 1.
16. desember 2016 Italias flagg Gherdëina / Groeden, Italia Super-G 1.
21. desember 2016 Italias flagg Alta Badia, Italia Parallellstorslalåm 3.
27. desember 2016 Italias flagg Santa Caterina, Italia Super-G 1.
27. januar 2017 Flagget til Tyskland Garmisch, Tyskland Utfor 2.
24. februar 2017 Flagget til Norge Kvitfjell, Norge Utfor 3.
25. februar 2017 Utfor 1.
2017/18 26. november 2017 Canadas flagg Lake Louise, Canada Super-G 1.
1. desember 2017 USAs flagg Beaver Creek, USA Super-G 2.
16. desember 2017 Italias flagg Gherdëina, Italia Utfor 2.
28. desember 2017 Flagget til Italia Bormio, Italia Utfor 3.
29. desember 2017 Alpin kombinasjon 3.
19. januar 2018 Østerrikes flagg Kitzbühel, Østerrike Super-G 2.
11. mars 2018 Norges flagg Kvitfjell, Norge Super-G 1.
2018/19 25. november 2018 Canadas flagg Lake Louise, Canada Super-G 1.
14. desember 2018 Italias flagg Gherdëina, Italia Super-G 2.
13. mars 2019 Andorras flagg Soldeu, Andorra Utfor 2.
2019/20 20. desember 2019 Italias flagg Val Gardena, Italia Super-G 2.
24. januar 2020 Østerrikes flagg Kitzbühel, Østerrike Super-G 1.
Jansrud på pallen etter utforrennet under Vinter-OL 2014

Sammenlagtplasseringer

[rediger | rediger kilde]
Sesong Sammenlagt Utfor Super-G Storslalåm Slalåm Kombinasjon Parallell
Plassering Poeng Plassering Poeng Plassering Poeng Plassering Poeng Plassering Poeng Plassering Poeng Plassering Poeng
2003/04 140. 2 – – – – 53. 2 – – – – – –
2004/05 98. 35 – – – – 39. 30 58. 5 – – – –
2005/06 43. 169 – – – – 46. 11 21. 113 15. 45 – –
2007/08 111. 25 – – – – 47. 14 53. 11 – – – –
2008/09 34. 225 – – 40. 12 9. 213 – – – – – –
2009/10 17. 436 47. 17 28. 37 7. 294 – – 10. 88 – –
2010/11 13. 495 46. 14 27. 46 4. 240 41. 35 3. 145 9. 15
2011/12 8. 855 19. 178 4. 342 9. 212 49. 7 7. 116 – –
2012/13 13. 473 10. 184 8. 154 21. 95 – – 11. 40 – –
2013/14 6. 657 4. 328 2. 259 29. 34 – – 13. 36 – –
2014/15 2. 1288 1. 601 1. 556 19. 98 – – 18. 29 – –
2015/16 4. 1161 3. 432 2. 375 20. 149 33. 40 3. 165 – –
2016/17 2. 924 2. 431 1. 394 24. 75 - - 21. 24 – –
2017/18 4. 884 7. 343 1. 400 45. 16 43. 15 2. 110 – –
2018/19 13. 537 13. 160 4. 316 35. 25 – – 14. 36 – –
2019/20 8. 665 9. 248 5. 305 – – – – 7. 112 – –
2020/21 31. 259 20. 99 7. 160 – – – – – –
2021/22 110. 31 13. 47 40. 18 – – – – – –

Fotnoter og referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Lillehammer.com: Ukas ambassadør - Kjetil Jansrud.
  2. ^ presseside, Warner Bros Discovery Norges. «Alt for Norge er tilbake med ny programleder». presse.warnerbrosdiscovery.no (på engelsk). Besøkt 13. april 2024. 
  3. ^ «Jansrud endelig på pallen» (på norsk). NRK. 20. januar 2009. Besøkt 10. januar 2009. 
  4. ^ De ni første: Stein Eriksen, Kjetil André Aamodt (4), Finn Christian Jagge, Lasse Kjus, Hans Petter Buraas og Aksel Lund Svindal.
  5. ^ Aftenposten, 24. desember 2014
  6. ^ I tillegg vant Lasse Kjus et ekstra utforrenn både i 1999 og 2004. I 2004 ble rennet arrangert fordi utforrennet i Lauberhornrennene i Wengen ble avlyst.
  7. ^ «Northug ble folkets helt på Idrettsgallaen». NRK. Besøkt 9. januar 2016. 
  8. ^ «Jansrud 4». International Ski Federation. 27. desember 2016. Arkivert fra originalen . Besøkt 30. desember 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. desember 2016. Besøkt 30. desember 2016. 
  9. ^ «Jansrud historisk god i Kvitfjell». VG (på norsk). Besøkt 1. mars 2017. 
  10. ^ I, Ntb (22. januar 2019). «Jansrud brakk to fingre, VM kan være i fare». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 10. februar 2019. 
  11. ^ «Sesongen over for Jansrud – har skadet korsbåndet i kneet». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 24. mars 2022. 
  12. ^ «Right To Play». Arkivert fra originalen 17. september 2014. Besøkt 18. september 2014. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Magnus Carlsen 		Aftenpostens gullmedalje
 Neste mottaker:
Mats Zuccarello
Forrige mottaker:
Bartosz Piasecki 		Fearnleys olympiske ærespris
(2014)
 Neste mottaker:
Are Strandli og Kristoffer Brun
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kjetil_Jansrud&oldid=24803641»