Julien Baker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Julien Baker
Født29. sep. 1995Rediger på Wikidata (28 år)
Memphis
BeskjeftigelseGitarist, låtskriver, sanger og låtskriver, komponist, musiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedMiddle Tennessee State University (studieretning: lydteknikk, litteraturvitenskap)
NasjonalitetUSA
Musikalsk karriere
SjangerAlternativ rock, indiefolk, poprock[1]
InstrumentGitar,[2] banjo
Aktive år2014–
PlateselskapMatador Records, 6131 Records, Wagram Music
Nettstedhttps://julienbaker.com
Notable verk
Sprained Ankle, Turn Out the Lights, Little Oblivions
Julien Baker på Commons

Julien Rose Baker (født 1995) er en amerikansk indierock-sanger og gitarist. Musikken hennes er kjent for sin humørfylte og konfesjonelle lyriske stil, så vel som ærlige utforskninger av emner innen blant annet kristendom, avhengighet, psykiske lidelser og menneskelighet. Hun har mottatt seks Grammy Award- nominasjoner og vunnet tre priser som medlem av supergruppen boygenius.[3]

Baker er født og oppvokst i Memphis i Tennessee, og ga ut debutalbumet Sprained Ankle i 2015 mens hun studerte ved Middle Tennessee State University. Albumet mottok god kritikk og havnet på flere topplistene i 2015. Baker signerte deretter med Matador Records og ga ut sitt andre studioalbum Turn Out the Lights i 2017, med ytterligere kritisk suksess. Hennes tredje album Little Oblivions kom i 2021 og omfavnet en mer full-band-lyd og ble Bakers første topp 40-album på Billboard Hot 200 listen.

I tillegg til å være soloarbeidet er Baker medlem av indie-supergruppen boygenius, sammen med Phoebe Bridgers og Lucy Dacus. Gruppens selvtitulerte debut EP ble utgitt i oktober i 2018. boygenius annonserte deres gjenforening i januar 2023, og deres debutstudioalbum The Record ble gitt ut i mars. Deres neste utgivelse med tittelen The Rest ble utgitt i oktober 2023.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Julien Baker ble født 29. september 1995 i Germantown og vokste opp i Bartlett, en forstad til Memphis.[4][5] Begge foreldrene hennes jobbet innen fysioterapi. Baker har uttalt seg om å ha vært inspirert av faren sin som, etter en ulykke i tjueårene som resulterte i amputasjon av beinet, viet livet sitt til å lage eksperimentelle proteser.[6] Bakers foreldre skilte seg mens hun gikk på barneskolen.[7]

Baker vokste opp i en hengiven baptistfamilie og hennes tidlige eksponering for musikk innebar blant annet å spille i kirken.[8][9] Etter å ha sett Green Day på TV ble hun inspirert til å utforske mer alternativ musikk og begynte å lytte til band som My Chemical Romance og Death Cab for Cutie.[10][11] Hun ble senere betatt av punk-, hardcore-, metalcore- og screamo-sjangrene og har uttalt at noen av favorittbandene hennes var mewithoutYou, Underoath, The Chariot, Norma Jean og Whitechapel.[6][11]

Baker slet med rusmisbruk som ung tenåring, men fant støtte i muljøet rundt huskonsertene i Memphis, og ble inspirert av straight edge og punk-subkulturen.[6][12][13][14]

Baker gikk på Arlington High School og deretter Middle Tennessee State University, hvor hun hadde en deltidsjobb i A/V- avdelingen og først studerte lydteknikk, før hun byttet til litteratur og videregående opplæring.[15][16][17][18] Hun sluttet på skolen for å turnere på heltid etter utgivelsen av Sprained Ankle, men kom tilbake høsten 2019 for å fullføre graden innen litteratur.[19]

Karriere[rediger | rediger kilde]

2015–2017: Sprained Ankle og Turn Out the Lights[rediger | rediger kilde]

Baker på scenen på Rough Trade NYC i 2016

I løpet av det første året på Middle Tennessee State University begynte Baker å skrive sanger på egenhånd. Hun brukte ofte universitetets øvingsrom som var åpne til sent på kvelden.[20] Der skrev hun det som skulle bli albumet Sprained Ankle på hybelrommet hennes, og spilte det inn gratis på et studio som en venninne av henne hadde fått tilgang til via en praksisplass. Hun har sagt at hun aldri trodde EP-en ville bli hørt av et bredt publikum og la den på Bandcamp kun for at vennene hennes skulle kunne få høre den.[21]

Den ble plukket opp av 6131 Records, som ga ut albumet Sprained Ankle i oktober i 2015.[22] Sprained Ankle endte opp med å toppe mange topplister i 2015, og suksessen førte til omtale i The New Yorker og The New York Times, hvor kritikere kalte det «hjerteskjærende», «hypnotisk» og «slående». [23][24][25] I mars 2016 holdt Baker en NPR Tiny Desk-konsert som var den første i det som skulle bli totalt fire konserter.[26][27][28][29] Hun spilte også på South by Southwest og Newport Folk-festivalen.[30][31] Hennes opptredener har blitt kalt «tyssete, ærbødige hendelser», med publikum som ofte forblir stille og emosjonelle.[23]

I oktober 2016 bidro hun til Say Yes! A Tribute to Elliott Smith, og gjorde en versjon låten «Ballad of Big Nothing».[32]

I 2017 signerte hun med Matador Records, og ga ut en dobbel-singel bestående av sangene «Funeral Pyre» (tidligere kalt «Sad Song 11») og «Distant Solar Systems».[33][34]

Hennes andre album Turn Out the Lights ble spilt inn med produsenten Calvin Lauber i Ardent Studios i Memphis, og utgitt 27. oktober 2017. Hun tilbrakte året etter på turné over hele USA og internasjonalt, og opptrådte sammen med artister som The National, Father John Misty, Half Waif, Adam Torres og Lucy Dacus, og hadde opptredener på CBS This Morning og The Late Show with Stephen Colbert.[35][36][37]

Baker har åpnet for eller samarbeidet med et bredt spekter av artister, blant annet Death Cab for Cutie, Conor Oberst, Paramore og Hayley Williams, The National, The Decemberists, Belle & Sebastian, Frightened Rabbit, The Front Bottoms, Touche Amore, Manchester Orchestra, og Bright Eyes . Under Eaux Claire i juli 2018 opptrådte hun med poeten Hanif Abdurraqib, og krysset låten «Claws in Your in Your Back» fra Turn Out the Lights med et dikt fra Abdurraqibs dikt «How Can Black People Write About Flowers at a Time Like This».[38]

2018–2023: boygenius og Little Oblivions[rediger | rediger kilde]

Julien Baker på The Moore Theatre i Seattle i 2021
Baker på The Moore Theatre i Seattle i 2021

I 2018 dannet Baker supergruppen boygenius med sammen med Phoebe Bridgers og Lucy Dacus. Gruppen ga ut tre sanger i august samme år og kunngjorde deretter en EP boygenius som ble utgitt 26. oktober 2018.[39] Bandet dro på turné i USA i november, og fremførte sangen «Me & My Dog» på Late Night with Seth Meyers.[40] Trioen har fortsatt å samarbeide om hverandres soloarbeid siden utgivelsen av EP-en deres, og stilt som backing vokal til to sanger fra Bridgers sitt Grammy-nominerte album Punisher, sangen «Please Stay» fra Dacus sitt album Home Video, og «Favor» fra Baker sitt album Little Oblivions.[41]

I 2019 gav Baker ut to dobbelt-singler. Den første ble gitt ut i juni og inneholdt sangene «Red Door» og «Conversation Piece». Den andre ble gitt ut i oktober inneholdt sangene «Tokyo» og «Sucker Punch».[42] Alle fire låtene hadde en litt mer produsert lyd enn hennes tidligere verk og fikk en positivt mottakelse.[43]

21. oktober 2020 kunngjorde Baker sitt tredje studioalbum Little Oblivions akkompagnert med hovedsingelen «Faith Healer» og et essay av poeten Hanif Abdurraqib.[44] Little Oblivions ble utgitt 26. februar 2021.[45] Den ble hovedsakelig skrevet i løpet av 2019, som var et vanskelig og formativt år for Baker da hun måtte avlyse flere turné-er, slet med sin edruelighet og mentale helse, og til slutt dro tilbake til skolen for å fullføre graden sin ved Middle Tennessee State University.[46] I januar spilte hun på The Late Show with Stephen Colbert, og fremførte sangen «Faith Healer».[47]

I 2022 ga Baker ut en B-Side EP til Little Oblivion og gav ut singelen «Guthrie».[48]

2023–: The Record[rediger | rediger kilde]

I mars 2023 ga boygenius ut sitt debutstudioalbum The Record.[49] Bandet spilte på Coachella i april. De spilte deretter på Re:SET Concert Series og ble med Phoebe Bridgers på noen åpningssett på Taylor Swifts The Eras Tour.[50] I juni opptrådte bandet i drag i Bakers hjemstat i protest mot anti-drag-lovgivningen i Tennessee.[51] Etter en turné i Nord-Amerika turnerte de i Europa, før de returnerte til USA for andre halvdel av turné-en.

I oktober 2023 ga bandet ut sin andre EP The Rest.[52] Under den andre etappen av The Record turné-en debuterte de med sangene kveld etter kveld. Baker er mest fremtredende på den siste sangen i samlingen, «Powers».[53]

The Record mottok seks nominasjoner ved Grammy-utdelingen for 2023 deriblant for «Årets album» og «Årets plate», og vant til slutt tre, deriblant «beste alternative musikkalbum».[54]

I oktober 2023 ga Baker ut sangen «Thick Skull (Re: Julien Baker)» på albumet Re: This Is Why, en remikset versjon av Paramores This Is Why.[55]

Kunstnerisk stil[rediger | rediger kilde]

Baker på Palace Theatre i Saint Paul i Minnesota i 2017

Baker er kjent for sin personlige, konfesjonelle låtskriving, og musikken hennes har blitt kategorisert som en blanding av indierock, indiefolk, alternativ og emo.[56] De sparsomme arrangementene på hennes «skjøre, milde» debut Sprained Ankle inneholder bare stemmen hennes, en gitar og et sporadisk piano. Sceneopptredenene hennes har i mange år bestått av henne alene og en loop-pedal.[57] I Turn Out the Lights ble det brukt en og annen fiolin, samt orgler og en mer «kavernøst-klingende produksjon».[57][58] Hennes opptredener fra denne perioden har blitt kalt «stilte og ærbødige», hvor publikum ofte forblir stille og emosjonelle.[59]

Bakers forfatterskap er gjennomsyret av religiøse temaer, og er ofte kjent for sitt tidvis voldelige innhold.[60][61] Håp, forløsning, kjærlighet, avhengighet, skam, selvforakt og direkte appeller til Gud er alle fremtredende motiver gjennom hele hennes tekster.[62] Musikken hennes inneholder ofte ærlige utforskninger av avhengighet og edruelighet, og hun har vært åpen om sine erfaringer med rusmisbruk og psykiske lidelser.[63][64][65]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Baker er lesbisk, og hennes opplevelser fra organisert kristendom har preget mye av arbeidet hennes.[66] Hun kom ut for foreldrene sine når hun var 17, etter at hun i flere år hadde sett venner bli sendt til konverteringsterapi eller kastet ut av hjemmene deres. Imidlertid fant hun ut at familien hennes var «radikalt aksepterende».[23] Hun omtalte tidligere seg selv som en kristen sosialist, men har snakket om hvordan det å stadig bli stemplet som «nøktern skeiv kristen» tidlig i karrieren var skadelig for hennes forståelse av identiteten hennes, og førte til at hun stilte spørsmål ved og revurderte mange grunnleggende aspekter av hennes liv.[67][68][69] Hun har siden diskutert det stadig skiftende forholdet hennes til tro, og sagt at hun ikke lenger er interessert i å markere sin tro så strekt, og at hun prøver å tilnærme seg et mindre dikotomt verdensbilde enn det hun ble oppvokst med, og kaller erkjennelsen for en «frigjøring».[70][71][69]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Studioalbum[rediger | rediger kilde]

  • 2015: Sprained Ankle, 6131
  • 2017: Turn Out the Lights, Matador
  • 2021: Little Oblivions, Matador

EP-er[rediger | rediger kilde]

  • 2014: Sprained Ankle
  • 2016: Spotify Sessions
  • 2016: Audiotree Live
  • 2021: Little Oblivions: The Remixes
  • 2022: B-Sides

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (på en) Allmusic, Wikidata Q31181, https://www.allmusic.com/ 
  2. ^ (på en) Discogs, Wikidata Q504063, https://www.discogs.com 
  3. ^ «Boygenius | Artist | GRAMMY.com». grammy.com. Besøkt 26. mars 2024. 
  4. ^ Mehr, Bob. «Ascendant Julien Baker overcame darkness to find light of success». Besøkt 21. august 2019. 
  5. ^ Townsend, Eileen. «Julien Baker Arrives». Besøkt 30. desember 2015. 
  6. ^ a b c Fink, Matt. «Julien Baker - The Under the Radar Cover Story». Besøkt 24. desember 2021. 
  7. ^ Williams, John (26. april 2016). «Julien Baker: Sad Songs That Whisper and Howl». The New York Times. Besøkt 24. desember 2021. 
  8. ^ Mehr, Bob. «Ascendant Julien Baker overcame darkness to find light of success». Besøkt 21. august 2019. 
  9. ^ Pareles, Jon. «Julien Baker Bravely Confronts Her Traumas and Fears». Besøkt 22. november 2020. 
  10. ^ Fink, Matt. «Julien Baker - The Under the Radar Cover Story». Besøkt 24. desember 2021. 
  11. ^ a b Turned Out a Punk Podcast. «Episode 197: Julien Baker». 
  12. ^ 88Nine Radio Milwaukee. «Interview with Julien Baker». 
  13. ^ Ladd, Olivia. «From Memphis to Murfreesboro: Musician Julien Baker Shares Her Passion». Besøkt 30. desember 2015. 
  14. ^ Chiu, David. «Julien Baker's 'Real Life' Music Tugs at the Heartstrings». Besøkt 30. desember 2015. 
  15. ^ Townsend, Eileen. «Julien Baker Arrives». Besøkt 30. desember 2015. 
  16. ^ Cannon, Joshua. «Beale Street Music Fest: On the Road, On the Beach, On the Rise». Memphis Flyer. Besøkt 17. juni 2020. 
  17. ^ Fenwick, George (20. juli 2017). «Julien Baker on queerness, the power of music and making people cry». The New Zealand Herald. Besøkt 26. juli 2017. 
  18. ^ Claymore, Gabriela Tully. «An Interview with Young Phenom Julien Baker». 
  19. ^ Bernstein, Jonathan (October 21, 2020). "Julien Baker is Still Learning". Rolling Stone. Retrieved December 24, 2021.
  20. ^ Gokhman, Roman. «Julien Baker: The Best of What's Next». Besøkt 30. desember 2015. 
  21. ^ Hughes, Hilary. Julien Baker is Just Being Honest. Entertainment Weekly. 
  22. ^ Chiu, David. «Julien Baker's 'Real Life' Music Tugs at the Heartstrings». Besøkt 30. desember 2015. 
  23. ^ a b c Syme, Rachel (29. april 2016). Julien Baker Believes in God. The New Yorker. 
  24. ^ Fink, Matt. «Julien Baker - The Under the Radar Cover Story». Besøkt 24. desember 2021. 
  25. ^ Williams, John (26. april 2016). «Julien Baker: Sad Songs That Whisper and Howl». The New York Times. Besøkt 24. desember 2021. 
  26. ^ NPR Music. «Julien Baker: NPR Music Tiny Desk Concert». YouTube. Besøkt 27. oktober 2017. 
  27. ^ Boilen, Bob. «Julien Baker: Turn Out the Lights Tiny Desk Concert». 
  28. ^ Boilen, Bob. «Boygenius: Tiny Desk Concert». 
  29. ^ Gotrich, Lars. «Hayley Williams: Tiny Desk Concert». 
  30. ^ «Julien Baker: SXSW 2016 Event Schedule». 
  31. ^ Horn, Rachel. «Julien Baker, Live In Concert: Newport Folk 2016». 
  32. ^ Aycock, Dylan. «Hear Julien Baker's "Ballad Of Big Nothing" Cover For Elliott Smith Tribute». 
  33. ^ «Matador Records». Besøkt 27. oktober 2017. 
  34. ^ «Funeral Pyre, by Julien Baker». Besøkt 27. oktober 2017. 
  35. ^ «Julien Baker Tour Dates & Concerts». 
  36. ^ Slingerland, Calum. «The National Announce Toronto Show with Father John Misty, Jenny Lewis, Julien Baker». 
  37. ^ Yoo, Noah. «Watch Julien Baker Perform "Turn Out the Lights" on "Colbert"». Besøkt 22. november 2020. 
  38. ^ «Claws in Your Back by Julien Baker with poetry from Hanif Abdurraqib at Eaux Claires IV». YouTube. 
  39. ^ Rincón, Alessandra (21. august 2018). «Julian Baker, Lucy Dacus, Phoebe Bridgers Form Boygenius, Release Three Singles From EP: Listen». Billboard.com. Besøkt 5. november 2018. 
  40. ^ Yoo, Noah. «Watch boygenius Perform "Me & My Dog" on "Seth Meyers"». Conde Nast. 
  41. ^ Curto, Justin. «Julien Baker Drops New Song 'Favor' with Boygenius». 
  42. ^ Meadows, James. «Review: Julien Baker's Modern Gospel in "Red Door"/"Conversation Piece"». 
  43. ^ Jones, Abby. «"Tokyo" by Julien Baker Review». Conde Nast. 
  44. ^ Leas, Ryan. «Julien Baker – "Faith Healer"». 
  45. ^ Curto, Justin. «Julien Baker Drops New Song 'Favor' with Boygenius». 
  46. ^ Bernstein, Jonathan (October 21, 2020). Julien Baker is Still Learning.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  47. ^ The Late Show with Stephen Colbert. «Julien Baker "Faith Healer"». 
  48. ^ Bloom, Madison. «Julien Baker Announces New B-Sides EP, Shares New Song:Listen». 
  49. ^ «The record by boygenius». 
  50. ^ «Phoebe Bridgers Brought Out Boygenius During Her First 'Eras' Show». 
  51. ^ Dailey, Hannah (26. juni 2023). «Phoebe Bridgers, Lucy Dacus & Julien Baker Wear Drag at Nashville Boygenius Show: ‘F–k Bill Lee’». Billboard (engelsk). Besøkt 26. mars 2024. 
  52. ^ «Boygenius: The Rest EP». Besøkt 22. oktober 2023. 
  53. ^ «the rest by boygenius». Besøkt 22. oktober 2023. 
  54. ^ «Is Boygenius breaking up? Memphis-native Julien Baker's band surprise audience during secret show. What we know.». Besøkt 5. februar 2024. 
  55. ^ Minsker, Evan. «Paramore Detail This Is Why Remix Album Featuring Panda Bear, Romy, Bartees Strange, and More». Besøkt 4. oktober 2023. 
  56. ^ «Julien Baker: Ones to Watch». 
  57. ^ a b Geffen, Sasha. «Julien Baker: Turn Out the Lights Album Review». Conde Nast. 
  58. ^ O'Neill, Lauren. «The New Era of Julien Baker». 
  59. ^ Julien Baker Believes in God. 
  60. ^ Geffen, Sasha. «Julien Baker: Turn Out the Lights Album Review». Conde Nast. 
  61. ^ Julien Baker is Still Learning. 
  62. ^ Cohen, Ian. «Julien Baker: Sprained Ankle Album Review». Conde Nast. 
  63. ^ «Music Heals: Julien Baker on Addiction and Finding Your Place in the World». KEXP-FM. Besøkt 6. februar 2021. 
  64. ^ Heath, Chris. «9 Musicians on How They Thrive Creatively Without Drugs or Booze». 
  65. ^ «Julien Baker on Living With Depression and OCD». Besøkt 6. februar 2021. 
  66. ^ Tolentino, Jia (27. oktober 2017). The Raw Devotion of Julien Baker. The New Yorker. 
  67. ^ «Julien Baker Is a Queer, Christian, Socialist – We Had to Talk to Her». Besøkt 7. februar 2019. 
  68. ^ Power, Ed (23. mars 2018). «'I just want to be an artist. I don't want to be the queer Christian artist'». The Irish Times. 
  69. ^ a b Carson, Sarah. «Julien Baker: 'The Church made me feel powerless. Even if I was Mother Teresa, I'd still be gay'». 
  70. ^ Eloise, Marianne. «God, shame and redemption: how Julien Baker just wrote her best album yet». 
  71. ^ Pierson-Hagger, Ellen. «Julien Baker: 'I saw music as religion'». 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Julien_Baker&oldid=24380024»