Straight edge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Straight edge, eller sXe eller S.E., er en livsstil med røtter i amerikansk punk- og hardcoremusikk i slutten av 1970-årene, inspirert av undergrunnsscenen i Washington D.C. og låten Straight Edge med hardcore punkbandet Minor Threat fra 1981. Uttrykket Straight edge er hentet fra tittelen på denne låten. Hovedelementene i straight edge er avhold fra rusmidler som alkohol, tobakk og narkotika og fra promiskuøs seksuell adferd. For mange er det også viktig å fremme en generelt positiv livsholdning.

Ideologien[rediger | rediger kilde]

Straight edge forutsetter ingen spesielle politiske holdninger, men det er ikke uvanlig at de som bekjenner seg til denne livsstilen også bekjenner seg til vegetarianisme, veganisme, anarkisme og er tilhengere av miljøvern. Andre deler av bevegelsen bekjenner seg til ulike former for religion, og særlig Hare Krishna-bevegelsen har en del tilhengere innen straight edge-bevegelsen.

X-en[rediger | rediger kilde]

Straight edge blir symbolisert av en «x», som bandet The Teen Idles fikk tusjet på håndbaken da de var for unge tilå slippe inn på sin egen konsert. Den viste bartenderne at de ikke skulle bli servert alkohol, hva som siden er blitt en vanlig praksis. På denne måten fikk også disse anledning til å se konserter på steder hvor de vanligvis ikke ville ha sluppet inn.

Mange straight edge-ere velger å vise sin tilhørighet ved å tegne x-er på håndbakene, da først og fremst i forbindelse med konserter der straight edge-band opptrer. Enkelte velger også å la seg tatovere med disse x-ene eller andre straight edge-symboler.

Det er også vanlig at straight edge-band bruker x i navnet for å markere at de er straight edge, for eksempel «xEnforcerx». Dette gjelder også straight edge-ere på internett, med kallenavn som «xeirikx» eller «kimxanders».

Straight Edge i Norge[rediger | rediger kilde]

Amerikanske Youth of Today sin konsert på blitzhuset i Oslo den 12. februar 1989 må ses på som startskuddet for et norsk straight edge-miljø. Kort tid etter dukket de første norske straight edge-bandene opp i 1990/91. Først ut var S.Y.F. (som ifølge et intervju med bandet i musikkavisen Puls sto for Straight Youth Federation eller Support Your Friends)[1] og Onward, begge med Torgny Amdam på vokal. Det mest aktive miljøet på Østlandet fantes i Oslo, og hadde sterke bånd til både rullebrett og Blitz-miljøet i byen. Mot midten av 90-tallet økte interessen, og amerikanske straight edge hardcore-band la for alvor Norge inn i turnéruta. Sentrale straight edge-band som gjestet Norge på den tiden var No For An Answer, Lifetime, Mean Season, Strife, Earth Crisis, Snapcase, Slapshot, 108, Shelter, Refused, Abhinanda, Battery og Unbroken. På samme tid blomstret også miljøet i Sverige. De norske bandene var tett knyttet til det tyske «plateselskapet» Crucial Response Records, og de viktigste platene ble utgitt der. Etterhvert vokste det opp aktive miljø i Asker, Kongsberg, Hommersåk (Sandnes) og Skien. I 1999 falt sentrale personer fra, og miljøet i Norge ble halvert. Noen var det likevel igjen, og Oslo-bandet Damage Control markerte starten på ei ny tid og var det første norske straight-edge bandet som reiste på en lengre turné i USA. Erik Snedsbøl fra Pervo-Provo, D.T.P.O. og Foxfire med sterk kobling til kunstbransjen og skateboard, har vært dedikert sXe hele sitt liv, han samarbeidet tidligere med Deathprod.

Kjente straight edge-band[rediger | rediger kilde]

* Selv om Minor Threat innførte begrepet omtalte de seg ikke som et straight edge band selv.

Norske straight edge-band[rediger | rediger kilde]

I populærkultur[rediger | rediger kilde]

  • I den norske animasjonsfilmen Slipp Jimmy fri spiller en gruppe dyrevernere en viktig rolle. Disse er også straight edge, og det gjøres en del humoristiske poeng ut av dette, blant annet er det forvirring om hvorvidt straight edge-ere har «lov» til å ha sex.
  • Den amerikanske wrestling-bryteren CM Punk (Philip Brooks) er straight edge, og bruker dette som en vesentlig del av sin «personlighet» som bryter. Som face (helt) har han pleid å advare publikum mot alkohol, tobakk og narkotika på en ikke-fordømmende måte, mens som heel (skurk) opptrer han en skinnhellig og fordømmende mørkemann som ser ned på dem som ikke lever et like «rent» liv som ham selv.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Puls No. 15 – 26. november 1993

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]