Avhengighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Avhengighet er i medisinsk forstand et syndrom, en tilstand som er preget av fysiologiske, kognitive og adferdsmessige fenomener der bruken av en substans, en klasse av substanser eller en adferd, som en gitt person gir en høyere prioritet til fortrengning av annen adferd som han eller hun tidligere syntes hadde stor verdi.

I ICD-10 skal diagnosen avhengighetssyndrom bare stilles dersom minst tre av følgende kriterier er oppfylt:

  1. Sterk lyst, eller følelse av tvang, til å innta substansen.
  2. Problemer med å kontrollere inntaket av substansen, i forhold til å starte, avslutte, og mengden som inntas.
  3. Fysiologisk abstinens-tilstand som opptrer dersom bruken av substansen opphører eller reduseres, eller viser seg med karakteristisk abstinensyndrom for den aktuelle substansen, eller gjennom bruk av samme eller beslektet stoff for å lindre eller unngå abstinenssymptomer.
  4. Toleranseutvikling, slik at større doser må til for å gi samme effekt som tidligere.
  5. Økende likegyldighet i forhold til andre gleder og interesser. Økende tid brukt på å skaffe seg substansen, på å bruke den, eller på å komme seg i form etter bruken av den.
  6. Adferden og bruken fortsettes selv om det tilkommer åpenbare tegn på skadelige konsekvenser.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]