Julia den eldre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Julia den eldre
Julia Caesaris filia.jpg
Født 28. oktober 39 f.Kr.
Roma
Død 14
Reggio di Calabria
Ektefelle Marcus Claudius Marcellus, Marcus Vipsanius Agrippa, Tiberius
Far Gaius Julius Caesar Augustus
Mor Scribonia
Søsken Cornelia
Barn
Totalt 6
Agrippina den eldre, Julia the Younger, Gaius Cæsar, Lucius Cæsar, Marcus Postumus, Tiberius Julius Caesar
Nasjonalitet Romerriket

Julia den eldre (30. oktober 39 f.Kr.14 e.Kr.), kjent i samtiden som Julia Caesaris filia eller Julia Agusti filia (klassisk latin: IVLIA•CAESARIS•FILIA or IVLIA•AVGVSTI•FILIA) var datter og eneste biologiske barn av Augustus. Julia ble født under Augustus’ første ekteskap med Scribonia. Hun ble født samme dag som Augustus skilte seg fra Scribonia for å gifte seg med Livia Drusilla. Augustus adopterte etter hvert flere mannlige medlemmer av sin nære familie som sine sønner. Julia var stesøster og andre hustru av Tiberius, som etterfulgte Augustus som romersk keiser, bestemor på morssiden av keiser Caligula og keiserinne Agrippina den yngre.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

På den tiden da Julia ble født, i 39 f.Kr., hadde hennes far ennå ikke mottatt tittelen som Augustus, som siden ble det navn han er kjent som, men var kjent som Gaius Julius Cæsar Divi Filius, skjønt moderne historikere referer til ham som Octavianus fram til 27 f.Kr., da Julia var 11 år gammel. Octavianus skilte seg fra Julias mor på den dagen hun ble født og tok datteren med seg.[1] I henhold til romersk skikk krevde Octavianus full foreldrekontroll over datteren. Hun ble sendt av sted til å bo sammen med sin stemor Livia da hun var gammel nok og ble opplært til en romersk aristokrat. Hennes utdannelse synes å ha vært streng og noe gammeldags. Således i tillegg til hennes studier, i henhold til Suetonius, ble hun undervist i spinning og veving.[2] Macrobius nevner «hennes kjærlighet til litteraturen og betydelig kultur, en ting som var lett å komme til i denne husholdningen.»[3]

Julias sosiale liv var strengt kontrollert, og hun hadde kun tillatelse til å snakke med folk som hennes far hadde kontrollert.[4] Imidlertid hadde Octavianus stor kjærlighet og ømhet for datteren og sikret seg at hun hadde de beste lærere som var tilgjengelig. Macrobius har bevart en bemerkning fra Augustus: «Det er to selvrådige døtre som jeg må hanskes med, det romerske samveldet og Julia.»[5]

I 37 f.Kr., under Julias tidlige barndom, inngikk Octavianus’ venner Gaius Maecenas og Marcus Vipsanius Agrippa en avtale med Octavianus’ store rival Markus Antonius. Den ble forseglet med en forlovelse: Antonius’ ti år gamle sønn Marcus Antonius Antyllus skulle gifte seg med Julia, den gang to år gammel. Forlovelsen førte aldri til ekteskap da en innbyrdeskrig brøt ut mellom partene. I slaget ved Actium i 31 f.Kr. ble Antonius og hans hustru Kleopatra beseiret av Octavianus og Agrippa. Senere begikk både Antonius og Kleopatra selvmord i Alexandria og Octavianus ble enehersker av Romerriket.

Første ekteskap[rediger | rediger kilde]

Statue av Julia, gipskopi av romersk original fra 100-tallet e.Kr.

Som med de fleste aristokratiske romerske kvinner i perioden var forventningene til Julia fokusert på ekteskap og påfølgende dynastiske allianser. Hennes familie giftet henne først bort, som med mange romerske unge kvinner, mens hun var tidlig tenårene. I 25 f.Kr., da hun var fjorten år gammel, ble hun gift med sin fetter Marcus Claudius Marcellus som var tre år eldre enn henne. Det var rykter om at Marcellus var utsett som Augustus' etterfølger, men Julias far var ikke tilstede: han utkjempet en krig i Spania og hadde blitt syk. Agrippa overvåket seremonien. Marcellus døde derimot i september 23 f.Kr. da Julia var seksten, og foreningen frambrakte ingen barn.

Gift med Agrippa[rediger | rediger kilde]

I 21 f.Kr., da hun var blitt 18 år gammel, ble Julia giftet bort til Agrippa, en mann fra en beskjeden familie som hadde steget opp til å bli en av Augustus' fremste generaler og en venn. Denne avgjørelsen ble sagt å ha vært på råd fra Maecenas, som da han ble rådført skal ha bemerket: «Du har gjort ham så stor at enten må du gjør ham til svigersønn eller få ham drept.»[6] Siden Agrippa var bortimot 25 år eldre enn henne, var det et typisk arrangert ekteskap hvor Julia fungerte som en brikke i farens dynastiske planer. Det er fra denne perioden at en rapport om utroskap stammer fra. Hun skal ha hatt en langvarig affære med en Sempronius Gracchus. Tacitus beskrev ham som «en vedvarende elsker.»[7] Dette var den første av en rekke påståtte utenomekteskapelig affærer. I henhold til Suetonius, antagelig feilaktig, var Julias ekteskapelige status ikke en hindring for at hun fikk en lidenskap for Augustus' stesønn, og således også hennes stebror Tiberius.[8]

Det nygifte paret bodde i en villa i Roma som i moderne tid har blitt utgravd og undersøkt i nærheten av dagens Farnesina i bydelen Trastevere i vestlige Roma. Ekteskapet mellom Agrippa og Julia resulterte i fem barn: Gaius Cæsar, Julia den yngre, Lucius Cæsar, Agrippina den eldre (mor til Caligula), og Marcus Postumus (en posthum sønn, det vil si født etter farens død). Fra 20 juni f.Kr. til våren 18 f.Kr. var Agrippa guvernør av Gallia, og det er sannsynlig at Julia fulgte ham over Alpene. Kort tid etter ankomst ble deres første barn Gaius født, og i 19 f.Kr. fødte hun Vipsania Julia (Julia den yngre). Etter at de kom tilbake til Italia fulgte et tredje barn, sønnen Lucius. I 17 f.Kr. adopterte Augustus den nyfødte Lucius og den tre år gamle Gaius.[9][10] Han tok personlig seg av deres utdannelse. Selv om Agrippa døde i 12 f.Kr. adopterte ikke Augustus den tredje broren, Marcus Vipsanius Agrippa Posthumus, før i 4 e.Kr. da Julia var landsforvist, og etter at både Gaius og Lucius var døde.

Inskripsjon med Agrippa og Julia i Efesos.

Den greske historikeren Nikolaos fra Damaskus og den romersk-jødiske historikeren Josefus nevner at i løpet av Julias ekteskap med Agrippa, reiste hun for å møte Agrippa hvor han drev krigføring, og ble rammet av plutselig oversvømmelse i Ilium (Troja) ved vestkysten av Anatolia, og holdt på å drukne.[11][12] Agrippa var rasende og hans sinne bøtela de lokale med 100 000 drakmer. Boten var hardt å svelge for de lokale, men ingen våget å møte Agrippa for å protestere. Kun etter at Herodes, jødenes konge, gikk til Agrippa med forespørsel om tilgivelse, trakk han tilbake boten for naturkatastrofen. Våren 16 f.Kr. dro Agrippa og Julia på en reise gjennom de østlige provinsene, hvor de også besøkte Herodes. I oktober 14 f.Kr. reiste paret til Athen hvor Julia fødte deres fjerde barn, Agrippina.

Etter vinteren vendte familien tilbake til Italia. Julia ble raskt gravid igjen, men hennes ektemann døde brått i mars 12 f.Kr. i Campania i en alder av 51 år. Han ble gravlagt i Augustus' mausoleum. Julia navnga den posthume sønnen Marcus til hans ære. Han ble kjent som Agrippa Postumus. Umiddelbart etter at gutten var født, og mens hun fortsatt var i sorg, forlovet Augustus henne[13] og deretter giftet henne bort til sin stesønn Tiberius.

Gift med Tiberius[rediger | rediger kilde]

Etter at Agrippa var død, søkte Augustus å fremme sin stesønn Tiberius, i det håp at det ville tjene best hans egne dynastiske interesser. Tiberius giftet seg med Julia i 11 f.Kr., men han ble først nødt til å skille seg fra sin hustru Vipsania Agrippina. Hun var en datter av Agrippa fra et tidligere ekteskap og en kvinne som Tiberius elsket høyt. Ekteskapet med Julia som Tiberius ble tvunget inn var fiendtlig og ulykkelig fra begynnelsen. Den sønnen som Julia født ham døde som spedbarn.[14] Suetonius hevdet at Tiberius ikke hadde en god oppfatning av Julias karakter,[15] mens Tacitus hevdet at Julia så ned på Tiberius som ikke likestilt henne og faktisk sendte et brev til sin far, skrevet av Sempronius Gracchus, som angrep ham.[16] Ved 6 f.Kr., da Tiberius reiste til Rhodos, hadde paret for lengst blitt separert.

Skandale[rediger | rediger kilde]

Ettersom Augustus var hennes lovlige far etter å ha giftet seg med hennes mor i conubium;[17] i henhold til romersk lov en forutsetning for å ha legitime barn,[18] og han hadde derfor Patria Potestas, fullstendig kontroll som eldste mannlige overhode av familien, over henne. Dette varte inntil paterfamilias, Augustus, enten døde eller friga sitt barn. Ekteskap hadde ingen effekt på Patria Potestas.

Som datter av Augustus, mor til to av hans arvinger, Lucius og Gaius (som hun lovmessig var blitt søster til ved Augustus’ adopsjon), og hustru av en annen arving, Tiberius, synes Julias framtid være sikker. Likevel ble hun i 2 f.Kr. arrestert, anklaget for utroskap og forræderi. Augustus sendte henne et brev i Tiberius’ navn hvor han erklærte ekteskapet for opphørt og ugyldig (Tiberius var på denne tiden fortsatt på Rhodos og ute av stand til å respondere). Han forsikret også offentlig at hun hadde konspirert mot hans eget liv.[19] Selv om Augustus på denne tiden hadde etablert lovgivning for å fremme familieverdier, kjente han antagelig til hennes intriger med andre menn, men nølte for en del tid med å anklage henne. Flere av Julias påståtte elskere ble forvist, mest kjent var Sempronius Gracchus, mens Iullus Antonius (sønn av Markus Antonius og Fulvia) ble tvunget til å begå selvmord. Det er mulig at de påståtte utenomekteskapelige affærene til Julia var medlemmer av en politisk grupper som ønsket å få fjernet Tiberius fra Augustus’ kandidater over arvinger, og erstattet ham med Antonius. Det ville forklare Julias brev, skrevet av Gracchus, som anmodet Augustus om la Julia få skille seg fra Tiberius.[20]

Forvisning[rediger | rediger kilde]

Julia, datter av Augustus, i forvisning på Ventotene, maleri av Pavel Svedomsky, slutten av 1800-tallet.

Motvillig til å la henne henrette, besluttet Augustus seg for å forvise Julia til harde forhold. Hun stengt inn på øya Pandateria i havet mellom Roma og Napoli, uten noen av hankjønn, og fratatt også muligheten til selv å drikke vin.[21][22] Øya i seg selv målte mindre enn 1,75 km². Hun hadde ikke lov til å motta noen besøkende om ikke hennes far hadde gitt tillatelse og først hadde blitt informert om den besøkendes størrelse, hudfarge og selv merker eller arr på kroppen. [22] Scribonia, Julias biologiske mor, fulgte henne i forvisningen.[23][24] Det er sagt at Augustus skal ha bemerket til dem: «Om jeg aldri hadde giftet meg, eller dødd barnløs,» en lett endring av et sitat av Hektor i Iliaden.[25] Forvisningen av Julia kastet en lang skygge over Augustus’ gjenværende år.

Fem år senere fikk Julia tillatelse til å komme tilbake til fastlandet, men Augustus tilga henne aldri og beordret at hun skulle holde seg i byen Rhegium, helt i sørenden av Italia. Han ga uttrykkelige instruksjoner om at hun ikke skulle gravlegges i hans mausoleum.

Død[rediger | rediger kilde]

Julia døde fra feilernæring en gang etter Augustus’ død i 14, men før 15 e.Kr.[26] Med hennes far død og ingen sønner som overtok som keiser, var Julia fullstendig avhengig av den nye keiserens nåde. Det var Tiberius, nå fri til å søke hevn. Omstendighetene rundt hennes død er uklare. En teori er at Tiberius, som avskydde henne for å ha vanæret deres ekteskap, hadde latt henne sulte i hjel. En teori er at da hun fikk vite at hennes siste overlevende sønn var blitt myrdet, bukket hun under av fortvilelse. Samtidig ble hennes påståtte elsker Sempronius Gracchus, som hadde levd 14 år i forvisning på Cercina (Kerkenna) utenfor østkysten av Tunisia, hadde blitt henrettet på enten Tiberius’ ordre[27] eller på uavhengig initiativ av Nonius Asprenas, prokonsul av Africa.

Julias datter Julia den yngre ble også forvist i 8 e.Kr. på anklagen om utroskap. Hun ble sendt til samme isolerte som hennes mor hadde vært, men årsaken var egentlig for at hun var involvert i et forsøk på opprør ved hennes ektemann Lucius Aemilius Paullus. Hun døde i 29 e.Kr. etter tjue år med forvisning, og ble også nektet gravlagt i Augustus’ mausoleum.

Personlighet[rediger | rediger kilde]

Blant antikkens skribenter ble Julia omtalt med fiendtlighet, bortimot utelukkende husket for hennes åpenbare og promiskuøse oppførsel. Således beskrev Marcus Velleius henne som «plettet av luksus eller lyst»,[28] og listet opp blant hennes elskere Iullus Antonius, Quintius Crispinus, Appius Claudius, Sempronius Gracchus, og Cornelius Scipio. Seneca den yngre refererte til «ekteskapsbrudd begått i admitted i bølinger»;[29] Plinius den eldre kaller henne for «exemplum licentiæ».[30] Dio Cassius nevner «kalas og drikkefester om natten i Forum og selv på Rosta»[31][32] Rosta, som var en stor plattform hvor talere sto på, omtalte Seneca forteller[33] var det sted hvor «hennes far hadde froeslått en lov mot utroskap», og dette stedet valgt hun for nettopp «utsvevelser». Seneca nevner særskilt prostitusjon ved «bortsett fra ekteskapsovertredelse, der [i Forum] solgte hun sin velvilligheter, og søkte retten til enhver ettergivenhet med selv en ukjent elsker». Moderne histoikere har diskreditert disse omtalene som overdrivelser av Julias oppførsel.[34]

Macrobius[35] har gitt verdifulle detaljer om hennes personlighet. Julia var velkjent for henne vennlige og raske vidd og skarpe tunge. Hun var meget elsket av sin far som beundret hennes vidd. En gang, om anekdoten er sann eller ikke,da han spurte henne om hemmligheten for å ha affærer mens man var gravid, uttalte hun at hun at kun tok ombord nye passasjerer når båten allerede var for full, det vil si at hun tok kun elskere når hun visste at hun allerede var gravid ved sin ektemann.[36] Julia var også omtalt for sin skjønnhet, intelligens og hennes påståtte skamløse umoral, men nevner at «hun misbrukte lykkens overbærenhet ikke mindre enn den til hennes far.»[37] Til tross for hennes omdømme beskrev de som kjente henne som en godhjertet og vennlig kvinne som var meget populær hos det romerske folk, ikke minst grunnet «hennes vennlighet og mildhet og at var fullstendige fri for hevngjerrighet.»[38]

Rolle i kronologien Anno Domini[rediger | rediger kilde]

I 1605 publiserte den polske historikeren Laurentius Suslyga en avhandling, senere sitert av Kepler, som for første gang foreslo at Jesus Kristus var født en gang rundt årene 6-4 f.Kr., ikke 25. desember 1 f.Kr. som Dionysius Exiguus antydet, men aldri uttrykte. I henhold til Dionysius' dateringsskjema skal den kristne tidsalder angivelig ha begynt 1. januar år 1 e.Kr., omtrent en uke etter Jesus' fødsel ved slutten av desember. Julias forvisning fra Roma i 2 f.Kr. ble benyttet i Suslygas kronologiske argument som søkte å etablere Herodes død i 4 f.Kr. Suslygas kronologiske ideer om dateringen av Herodes død var basert på Julias forvisning, har siden blitt utfordret av arkeologer.[39]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dio Cassius, 48.34.3.
  2. ^ Suetonius: Vita Augusti 64
  3. ^ Macrobius: Saturnalia: Julia's Wit, 2.5.1-10
  4. ^ Suetonius: Vita Augusti 64
  5. ^ Macrobius: Saturnalia 2.5. Sitat: «Inter amicos [Augustus] dixit duas habere se filias delicatas, quas necesse haberet ferre, rem publicam et Iuliam.»
  6. ^ Dio Cassius, 54.6
  7. ^ Tacitus: Annals 1.53
  8. ^ Suetonius: Vita Tiberii 7. Sitat: «vulgo existimabatur».
  9. ^ Dio Cassius, 54.18
  10. ^ Suetonius: Vita Augusti, 64
  11. ^ Nikolaos i Jacoby, Felix: Fragmenta der Griechischein Historiker, 2 A: 421-2
  12. ^ Josefus: Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie), 16.2.2
  13. ^ Dio Cassius, 54.31
  14. ^ Suetonius: Vita Tiberii 7.3
  15. ^ Suetonius: Vita Tiberii 7.3. Sitat: «Iuliae mores improbaret».
  16. ^ Tacitus: Annals 1.53
  17. ^ «conubium», Latin Dictionary
  18. ^ «Conubium», BrillOnline Reference Works
  19. ^ Plinius den eldre: Naturalis Historia, 7.149, sitat: «adulterium filiae et consilia parricidae»
  20. ^ Levick, Barbara (2003): Tiberius the Politician, Routledge, ISBN 0-415-21753-9, s. 26-29
  21. ^ Dio Cassius, 55.10
  22. ^ a b Suetonius: Vita Augusti 65
  23. ^ Velleius Paterculus, 2.100
  24. ^ Dio Cassius, 55.10
  25. ^ Suetonius: Vita Augusti, LXV
  26. ^ Tacitus: Annals 1.53, «Det samme året Julia endte sine dager…»; sammenlign Annals 1.55, som begynner fortellingen om hendelsen i 15 e.Kr.
  27. ^ Tacitus: Annals 1.53
  28. ^ Marcus Velleius Paterculus, 2.100
  29. ^ Seneca: De Beneficiis 6.32, sitat: «admissos gregatim adulteros»
  30. ^ Plinius den eldre: Naturalis Historia, 21.9
  31. ^ Rosta = en stor plattform hvor talere sto på.
  32. ^ Dio Cassius: Romersk historie 55.10
  33. ^ Seneca: De Beneficiis 6.32
  34. ^ Fantham, Elaine (2006): Julia Augusti, "Routledge". ISBN 0-415-33146-3, s. 82, 157
  35. ^ Macrobius: Saturnalia 2.5
  36. ^ Macrobius: Saturnalia, II, 5, 9-10: «Numquam enim nisi navi plena tollo vectorem»
  37. ^ Macrobius: Saturnalia: Julia's Wit 2.5.
  38. ^ Macrobius: Saturnalia 2.5. Sitat: «Mitis humanitas minimeque saevus animus.»
  39. ^ Strickert, Frederick M. (2011): Philip’s City: From Bethsaida to Julias, Collegeville, MN: Liturgical, s. 163-188.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]