Marcus Postumus
| Marcus Postumus | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. juni 12 f.Kr. Roma | ||
| Død | 14 Pianosa | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat | ||
| Far | Marcus Vipsanius Agrippa[1][2] Augustus (familierelasjon: adoptivfar) | ||
| Mor | Julia den eldre[1][2] | ||
| Søsken | 9 oppføringer
Gaius Cæsar
Lucius Cæsar Vipsania Marcella Minor (familierelasjon: halvsøster på fars side) Agrippina den eldre Vipsania Agrippina (familierelasjon: halvsøster på fars side) Julia the Younger Tiberillus (familierelasjon: halvbror på mors side) Vipsania Marcella Major (familierelasjon: halvsøster på fars side) Vipsania Attica (familierelasjon: halvsøster på fars side) | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Marcus Vipsanius Agrippa Postumus (født 26. juni 12 f.Kr., død 20. august år 14), også kjent som Agrippa Postumus og Postumus Agrippa, var aduptivsønn til keiser Augustus, tronarving men ble myrdet kort før keiserens død.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av konsul, statsmann, general og arkitekt Marcus Vipsanius Agrippa og Julia den eldre - i samtiden kjent som Julia Caesaris filia (Julia datter av keiseren). Hans besteforeldre på morsiden var således den romerske keiseren Augustus og hans andre kone Scribonia. Han ble født like etter farens død (herav navnet).
Adopsjon
[rediger | rediger kilde]Etter at hans eldre brødre Gaius Cæsar og Lucius Cæsar døde, ble han adoptert av sin bestefar, keiser Augustus, sammen med sin stesønn Tiberius, i år 4 e.Kr. under navnet Agrippa Julius Cæsar,[3] og ble dermed en potensiell tronarving. En lex curiata stadfestet adopsjonen hans, hvorfra Postumus overtok filiasjonen Augusti f., som betyr «sønn av Augustus». Postumus var da juridisk sett sønn av Augustus, så vel som hans biologiske barnebarn. Som en konsekvens ble Postumus adoptert inn i Julia gens og tok navnet «Julius Cæsar». Navnet hans ble endret til Agrippa Julius Cæsar.[4][5]
Angivelig på grunn av sin livsstil – flere detaljer er ukjente – ble han gjort arveløs bare to år senere, og i likhet med moren før ham og søsteren Julia, forvist, først til Sorrento og deretter, i år 7 e.Kr., til øya Planasia.
Til tross for at han ble forvist, var ikke Postumus juridisk fratatt sin arverett, og kunne derfor kreve en del av Augustus' arv. I følge Augustus' testamente, som ble beseglet 3. april år 13 e.Kr., skulle Tiberius arve to tredjedeler av sin eiendom og Livia en tredjedel. Det er ingen omtale av Postumus i dokumentet.[6]
Død
[rediger | rediger kilde]Den 20. august 14, umiddelbart etter Augustus' død (14. august) ble han drept av en offiser slik at Tiberius' krav på tronen ikke kunne stilles spørsmål ved. Tiberius gav eulogien ved Augustus' begravelse, og markerte med tydelighet at det bare var nølende at han nå akslet tittelen princeps.[7]
Tacitus nevner drapet som den «første forbrytelsen til den nye regjering». Selv i antikken var det omstridt om ordren hadde blitt gitt av Augustus eller av Tiberius.
Slaven Clemens, som senere hevdet å være Agrippa, og samlet rundt seg en betydelig tilhengerskare i Italia, ble drept i Roma den 20. august i år 16 e.Kr, . på keiser Tiberius' ordre.
Kilder
[rediger | rediger kilde]Primærkilder
[rediger | rediger kilde]- Cassius Dio, Roman History Books 55–57, English translation
- Suetonius, Lives of the Twelve Caesars, Life of Augustus, Latin text with English translation
- Tacitus, Annals I, English translation
Sekundærkilder
[rediger | rediger kilde]- Alston, Richard (1998), Aspects of Roman History AD 14–117, Routledge,
- Dumont, Hervé (2009) (på fr), L'Antiquité au cinéma: Vérités, légendes et manipulations, Nouveau monde éditions,
- Gibson, A. G. G. (2015), Robert Graves and the Classical Tradition, Oxford University Press,
- Koortbojian, Michael (2013), The Divinization of Caesar and Augustus, Cambridge University Press,
- Levick, Barbara (1976), Tiberius the Politician, Routledge,
- Levick, Barbara (2012), Claudius, Routledge,
- Fox, Robin Lane (2006), The Classical World: An Epic History From Homer to Hadrian, Basic Books, , https://archive.org/details/classicalworldep00lane
- Mudd, Mary (2012), I, Livia: The Counterfeit Criminal. the Story of a Much Maligned Woman, Trafford Publishing,
- Norwood, Frances (1963), «The Riddle of Ovid's Relegatio», Classical Philology, 58
- Pettinger, Andrew (2012), The Republic in Danger: Drusus Libo and the Succession of Tiberius, Oxford University Press,
- Powell, Lindsay (2015), Marcus Agrippa: Right-hand Man of Caesar Augustus, Pen & Sword Military,
- Swan, Michael Peter (2004), The Augustan Succession: An Historical Commentary on Cassius Dio's Roman History, Oxford University Press,
- Syme, Ronald (1958). «Imperator Caesar: A Study in Nomenclature». Historia. 7 (2): 172–188. JSTOR 4434568.
- Terrace, Vincent (1981), Television: 1970–1980, A.S. Barnes, , https://archive.org/details/television1970190000terr
- Vagi, David L. (1999), Coinage and History of the Roman Empire, c. 82 B.C. – A.D. 480: History, Fitzroy Dearborn Publishing,
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b ЭСБЕ / Юлия Старшая[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Agrippa[Hentet fra Wikidata]
- ^ Koortbojian 2013, s. 161.
- ^ Vagi 1999, s. 111
- ^ Pettinger 2012, s. 47
- ^ Levick 1976, s. 45
- ^ Powell, Lindsay (2015), Marcus Agrippa: Right-hand Man of Caesar Augustus, Pen & Sword Military, ISBN 978-1848846173