Marcus Postumus

Marcus Postumus
Født	26. juni 12 f.Kr.; Roma
Død	14 ; Pianosa
Beskjeftigelse	Aristokrat
Far	Marcus Vipsanius Agrippa; Augustus (familierelasjon: adoptivfar)
Mor	Julia den eldre
Søsken	9 oppføringer Gaius Cæsar; Lucius Cæsar; Vipsania Marcella Minor (familierelasjon: halvsøster på fars side); Agrippina den eldre; Vipsania Agrippina (familierelasjon: halvsøster på fars side); Julia the Younger; Tiberillus (familierelasjon: halvbror på mors side); Vipsania Marcella Major (familierelasjon: halvsøster på fars side); Vipsania Attica (familierelasjon: halvsøster på fars side)
Nasjonalitet	Romerriket
	Marcus Postumus på Commons

Marcus Vipsanius Agrippa Postumus (født 26. juni 12 f.Kr., død 20. august år 14), også kjent som Agrippa Postumus og Postumus Agrippa, var aduptivsønn til keiser Augustus, tronarving men ble myrdet kort før keiserens død.

Liv og virke

Bakgrunn

Han var sønn av konsul, statsmann, general og arkitekt Marcus Vipsanius Agrippa og Julia den eldre - i samtiden kjent som Julia Caesaris filia (Julia datter av keiseren). Hans besteforeldre på morsiden var således den romerske keiseren Augustus og hans andre kone Scribonia. Han ble født like etter farens død (herav navnet).

Adopsjon

Etter at hans eldre brødre Gaius Cæsar og Lucius Cæsar døde, ble han adoptert av sin bestefar, keiser Augustus, sammen med sin stesønn Tiberius, i år 4 e.Kr. under navnet Agrippa Julius Cæsar,^[3] og ble dermed en potensiell tronarving. En lex curiata stadfestet adopsjonen hans, hvorfra Postumus overtok filiasjonen Augusti f., som betyr «sønn av Augustus». Postumus var da juridisk sett sønn av Augustus, så vel som hans biologiske barnebarn. Som en konsekvens ble Postumus adoptert inn i Julia gens og tok navnet «Julius Cæsar». Navnet hans ble endret til Agrippa Julius Cæsar.^[4]^[5]

Angivelig på grunn av sin livsstil – flere detaljer er ukjente – ble han gjort arveløs bare to år senere, og i likhet med moren før ham og søsteren Julia, forvist, først til Sorrento og deretter, i år 7 e.Kr., til øya Planasia.

Til tross for at han ble forvist, var ikke Postumus juridisk fratatt sin arverett, og kunne derfor kreve en del av Augustus' arv. I følge Augustus' testamente, som ble beseglet 3. april år 13 e.Kr., skulle Tiberius arve to tredjedeler av sin eiendom og Livia en tredjedel. Det er ingen omtale av Postumus i dokumentet.^[6]

Død

Den 20. august 14, umiddelbart etter Augustus' død (14. august) ble han drept av en offiser slik at Tiberius' krav på tronen ikke kunne stilles spørsmål ved. Tiberius gav eulogien ved Augustus' begravelse, og markerte med tydelighet at det bare var nølende at han nå akslet tittelen princeps.^[7]

Tacitus nevner drapet som den «første forbrytelsen til den nye regjering». Selv i antikken var det omstridt om ordren hadde blitt gitt av Augustus eller av Tiberius.

Slaven Clemens, som senere hevdet å være Agrippa, og samlet rundt seg en betydelig tilhengerskare i Italia, ble drept i Roma den 20. august i år 16 e.Kr, . på keiser Tiberius' ordre.

Kilder

Primærkilder

Sekundærkilder

Alston, Richard (1998), Aspects of Roman History AD 14–117, Routledge, ISBN 0-203-20095-0
Dumont, Hervé (2009) (på fr), L'Antiquité au cinéma: Vérités, légendes et manipulations, Nouveau monde éditions, ISBN 978-2847364767
Gibson, A. G. G. (2015), Robert Graves and the Classical Tradition, Oxford University Press, ISBN 978-0191057977
Koortbojian, Michael (2013), The Divinization of Caesar and Augustus, Cambridge University Press, ISBN 978-0521192156
Levick, Barbara (1976), Tiberius the Politician, Routledge, ISBN 0-203-16513-6
Levick, Barbara (2012), Claudius, Routledge, ISBN 978-1135107710
Fox, Robin Lane (2006), The Classical World: An Epic History From Homer to Hadrian, Basic Books, ISBN 978-0465024964, https://archive.org/details/classicalworldep00lane
Mudd, Mary (2012), I, Livia: The Counterfeit Criminal. the Story of a Much Maligned Woman, Trafford Publishing, ISBN 978-1-4120-4606-0
Norwood, Frances (1963), «The Riddle of Ovid's Relegatio», Classical Philology, 58
Pettinger, Andrew (2012), The Republic in Danger: Drusus Libo and the Succession of Tiberius, Oxford University Press, ISBN 978-0199601745
Powell, Lindsay (2015), Marcus Agrippa: Right-hand Man of Caesar Augustus, Pen & Sword Military, ISBN 978-1848846173
Swan, Michael Peter (2004), The Augustan Succession: An Historical Commentary on Cassius Dio's Roman History, Oxford University Press, ISBN 0-19-516774-0
Syme, Ronald (1958). «Imperator Caesar: A Study in Nomenclature». Historia. 7 (2): 172–188. JSTOR 4434568.
Terrace, Vincent (1981), Television: 1970–1980, A.S. Barnes, ISBN 978-0498025396, https://archive.org/details/television1970190000terr
Vagi, David L. (1999), Coinage and History of the Roman Empire, c. 82 B.C. – A.D. 480: History, Fitzroy Dearborn Publishing, ISBN 1-57958-316-4

Referanser

^ ^a ^b ЭСБЕ / Юлия Старшая^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Agrippa^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Koortbojian 2013, s. 161.
^ Vagi 1999, s. 111
^ Pettinger 2012, s. 47
^ Levick 1976, s. 45
^ Powell, Lindsay (2015), Marcus Agrippa: Right-hand Man of Caesar Augustus, Pen & Sword Military, ISBN 978-1848846173

[hash-855c027c6f3ceefcffc65b75d46d59978ce28568-1] ЭСБЕ / Юлия Старшая^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6dda07caea48c6be7f85ace73c9b98f4305a1341-2] Agrippa^{[Hentet fra Wikidata]}

[FOOTNOTEKoortbojian2013161-3] Koortbojian 2013, s. 161.

[Vagi111-4] Vagi 1999, s. 111

[5] Pettinger 2012, s. 47

[6] Levick 1976, s. 45

[7] Powell, Lindsay (2015), Marcus Agrippa: Right-hand Man of Caesar Augustus, Pen & Sword Military, ISBN 978-1848846173

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]