Forum Romanum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Forum Romanum.
Forum Romanum, oversyn.

Forum Romanum (italiensk: Foro Romano; «det romerske forum) er et rektangulært romersk forum som i dag er omgitt av ruiner av flere betydningsfulle administrasjonsbygninger fra antikken i sentrum av dagens Roma. Borgerne av den antikke byen refererte i sin tid til denne åpne plassen, opprinnelig kun en markedsplass eller torg, som Forum Magnum («det store forum») eller ganske enkelt som Forum. Forum Romanum var og er det største og mest kjente av keiserforaene i Roma. Det var sentrum for det politiske, juridiske og kommersielle livet i keisertidens Roma.

Det var i århundrer selve hjertet i det offentlige livet i Romerriket: det var her triumftogene hadde sine prosesjoner, har var det valgene forgikk, offentlige taler ble holdt, rettsprosesser mot kriminelle ble utøvet, og gladiatorkamper ble utkjempet. Her sto det statuer og monumenter som hyllet og minnet byens store menn. Antikkens myldrende livsårer samlet seg på dette stedet, og det har blitt karakterisert som det mest berømte møtested i verden, og i hele historien.[1] Forum Romanum er lokalisert i en liten dal mellom Palatinerhøyden og Kapitolhøyden, men er i dag en utstrakt ruin av arkitektoniske fragmenter og arkeologiske utgravninger som tiltrekker seg 4,5 millioner besøkende årlig.[2]

Mange av de eldste og viktige strukturene i den antikke byen var lokalisert enten på Forum eller i nærheten. Det romerske kongedømmes eldste helligdommer og templer var lokalisert ved den sørøstlige enden. Blant disse var den tidligere kongelige residensen, Regia (700-tallet f.Kr.), og Vestatempelet (600-tallet f.Kr.), foruten det omliggende komplekset, Atrium Vestæ, til vestalinnene,[3] som alle ble bygget eller ombygget etter framveksten av det keiserlige Roma.

Andre arkaiske helligdommer i den nordvestlige delen av Forum, slik som Umbilicus Urbis («Romas navle»)[4] og Volcanal (Vulkans helligdom),[5] utviklet seg til republikkens formelle Comitium (forsamlingssted). Dette var også stedet hvor det romerske senatet, foruten også den republikanske regjeringen i seg selv, begynte. Senatets hus, myndighetenes kontorer, tribunaler, templer, minnesmerker og statuer kom gradvis til fylle opp området.

Over tid ble det arkaiske Comitium erstattet av det større tilstøtende Forum og fokuset på juridiske aktiviteter ble flyttet til et nytt sted, Basilica Æmilia (179 f.Kr.). Rundt 130 år senere fikk Julius Cæsar bygget Basilica Julia, og sammen med det nye Curia Julia, ga det endret fokus for de juridiske kontorene og for senatet selv. Dette nye Forum, i hva som ble dets endelige form, fungerte deretter som et revitalisert bysentrum hvor Romas folk og borgere kunne samles for kommersielle, politiske, juridiske og religiøse hensikter i et stadig større antall.

Til sist kom mye av de økonomiske og juridiske affærene til bli overført fra Forum Romanum større og mer ekstravagante bygningsstrukturer i nord, Trajans forum og Basilica Ulpia. Under styret til keiser Konstantin den store kom den siste omfattende utvidelsen av Forum med Maxentiusbasilikaen i 312 e.Kr. Det var arkitektonisk imponerende med store hvelv som strakte seg 39 meter over bakken,[6] og førte til at det politiske senter igjen ble flyttet tilbake til Forum inntil Vestromerrikets fall kom bortimot to århundrer senere.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

På innsiden av Tabularium.
Colonna di Foca.

I motsetning til senere keiserfora i Roma — som var selvbevisst modellert etter antikkens greske plateia (πλατεῖα), som betyr åpent rom eller torg — utviklet det romerske forum seg gradvis, organisk og stykke for stykke over flere århundrer.[7] Det er tilfellet til tross for forsøk på å påføre en viss form for orden og struktur, til dels vellykket, av Sulla, Julius Cæsar, Augustus og andre. I keiserperioden hadde store offentlige bygninger blitt sammentrengt rundt det sentrale torget at det hadde redusert det åpne området til en triangel på rundt 130 ganger 50 meter.[8]

Dets lange mål var orientert nordvest til sørøst, og strakte seg fra foten av Kapitolhøyden (Collis Capitolinus; en av Romas syv høyder) og til foten av Viminalhøyden (Collis Viminalis). Forumets basilikaer under keisertiden, Basilica Æmilia i nord og Basilica Julia i sør, definerte langsidene og dets endelige form. Resten av Forum, inkludert dens åpne plass, hadde bygningens fasade imot seg og tidvis et tilleggområde, Forum Adjectum, som strakte sørøstover så langt som til Titusbuen.[9]

Forums opprinnelige lokalisering hadde vært en myrfylt innsjø hvor vann fra de omliggende høydene havnet i.[10] Dette området ble drenert av Tarquinius Priscus med Cloaca Maxima, «hovedkloakken», et av verdens eldste avløpssystemer. Cloaca Maxima gikk tvers gjennom Forum Romanum og drenerte området. Vannet ble ført ut i Tiberelven nær den gamle broen, Ponto Rotto.[11] På grunn av dens plassering hadde sedimenter fra oversvømmelser fra Tiber og erosjon fra de omliggende åsene ført til at nivået på Forum hadde hevet seg i århundrenes løp. Utgravninger av levninger fra steinsettingen viser at erodering fra de omliggende åsene allerede hadde hevet nivået til tidlig republikansk tid.

Da grunnen rundt bygningene steg, førte det til at det ble lagt ny steinsetting over framfor å fjerne avsetningen. Den siste steinsettingen, fortsatt synlig, er datert fra tiden til Augustus. Utgravninger på 1800-tallet viste at et nivå lå på toppen av et annet. Det dypeste nivået som ble avdekket var 3,60 meter under havnivået. Arkeologiske funn viste menneskelig aktivitet på det eldste nivået ved oppdagelsen av karbonisert treverk.[12][13]

En viktig funksjon til Forum, både under republikktiden og keisertiden, var å fungere som en kulminerende hendelse for feiringen av militære prosesjoner kjent som triumftog. Seierrike generaler kom inn i byen via den vestlige Porta Triumphalis («Triumfporten») og sirklet rundt Palatinerhøyden (mot klokken) før de fortsatte fra Viminalhøyden og ned Romas hovedvei Via Sacra og inn på Forum.[14]

Derfra ville prosesjonen klatre opp veien Clivus Capitolinus til Jupiters tempel (Jupiter Optimus Maximus) på toppen av Kapitolhøyden. Etter at man kom ned til Forum igjen ble det holdt overdådige og ødsle offentlige festmiddager. [14] I tillegg til Via Sacra kunne man ankomme Forum ved en rekke veier og gater, blant annet Vicus Jugarius, Vicus Tuscus, Argiletum (hovedveien til Forum fra nordøst),[15] og Via Nova.

Forum Romanum, utsyn mot nordøst fra Portico Dii Consentes.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det romerske kongedømme[rediger | rediger kilde]

Skjematisk kart over Roma som viser de syv høydene.
Et tenkt kart over Roma ca. 753 f.Kr. som viser den myrlendte situasjonen i det tidlige Forum mellom borgen Arx og Velianhøyden (utstikker fra nordsiden av Palatinerhøyden).

Det opprinnelige lavliggende, gressrike våtområdet til Forum ble drenert på 600-tallet f.Kr. ved byggingen av avløpssystemet Cloaca Maxima, en stor tildekket kloakksystem som tømte seg Tiberelven. Det førte til at flere mennesker begynte å bosette seg mellom Palatinerhøyden og Kapitolhøyden.

I henhold til tradisjonen var Forums begynnelse knyttet til alliansen mellom Romulus, den første konge av Roma som kontrollerte Palatinerhøyden, og hans rival, Titus Tatius, en konge av sabinerne, og som kontrollerte Kapitolhøyden. En allianse ble inngått etter kamp hadde blitt forhindret ved bønn og gråt fra sabinerkvinner som romerne hadde røvet. På grunn av dalen som lå mellom de to bosetningene, var det et velegnet sted for de to folkene å møtes. Da området som det senere Forum utgjorde i de eldste tider besto av bassenger med stillestående vann, lå letteste tilgjengelige området i den nordlige enden av dalen som kunne benyttes til Comitium, rådsforsamling. Det var her hvor helligdommen Volcanal lå og hvor det i henhold til tradisjonen de to folkene la fra seg sine våpen og gikk inn i en sammenslutning.[16]

Romas andre konge, Numa Pompilius, sabineren som skal ha styrt i tiden 715–673 f.Kr., ble det sagt begynte kulten til Vesta, bygget dets hus og tempel foruten også Regia som byens første kongelige palass. Den senere Tullus Hostilius, tradisjonelt den tredje kongen som styrte i tiden 673–642 f.Kr., lukket Comitium rundt det gamle etruskiske tempelet hvor senatet kom for å møtes under tiden med sabinekonflikten. Det er sagt at han omgjorde dette tempelet til Curia Hostilia når det stedet hvor senatet opprinnelig møttes i en gammel etruskisk hytte.

Da Tarquinius Priscus, etruskeren, etter tradisjonen ble den femte kongen av Roma på slutten av 600-tallet f.Kr., viste han sin vilje til makt med et byggeprogram. Det lille samfunnet til Romulus på Palatinerhøyden hadde allerede spredt seg Celiohøyden, Esquilinhøyden (med dens tre topper; Cispius, Fagutal og Oppius), Viminalhøyden og Quirinalhøyden, og den første bymuren rundt Roma var allerede bygget for byens beskyttelse. [17] Den nye herskeren utpekte de to viktigste stedene for det voksende urbane livet; Kapitolhøyden på toppen av en bratt klippe, og dalen nedenfor som allerede var benyttet som felles møteplass. På toppen av høyden ble det bygget et stort tempel for den kapitolinske triaden: Jupiter, Juno og Minerva, som spilte viktige roller i henholdsvis krig, handel og det romerske hjem. I dalen nedenfor, etter å ha stengt en eksisterende arkaisk gravsted der, bygget avløpssystemet Cloaca Maxima og som drenerte bort det oppsamlede vannet der og fikk steinlagt området for første gang, og således opprettet en åpen piazza eller torgplass. Det ble Forum Romanum.[17]

Det opprinnelige Forum fungerte som en markedsplass i friluft tilstøtende til Comitium, men kom til sist å vokse ut av sin rolle som markedsplass for daglige forretninger. Da politiske taler, verdslige rettssaker, og andre offentlige affærer tok opp mer og mer plass Forum, begynte andre fora andre steder i Roma å opprettes for særskilte behov for den raskt voksende befolkningen. Det var fora for krøtter, svinekjøtt, grønnsaker og vin spesialiserte i sine nisjeprodukter og med deres tilknyttende beskyttende guddommer.

Det eldste Forum lå på utsiden av sabinernes borg, som hadde inngang via Porta Saturni. Disse murene ble i stor grad revet da de to høydene ble sammenføyd.[18] Alle de eldste bygningene ved Forum var beskjedne, gjort av blokker av tufa, en form for kalkstein, dekket med et lag av stukkatur. Dekorasjoner var framstilt i terrakotta, og de var alle malt. Hele Roma hadde et rustisk preg, som ikke endret seg meget under de første tre århundrer av republikken. Romerne var involvert i kriger som tok det meste av deres energi og økonomi, og krigen førte romerne i kontakt med den greske kultur i sørlige Italia, Magna Graecia, og senere med de store hellenistiske sivilisasjoner. 100-tallet f.Kr. medførte radikale endringer til hjertet av det romerske samfunn og til Roma og Forum Romanum selv.[17]

Den romerske republikken[rediger | rediger kilde]

Levning av det store Jupitertempelet.
Plantegning av Forums åpne plass og de omliggende bygningene.

Under den republikanske perioden fortsatte Comitium å være en sentral lokalisering for alt politisk liv og juridiske affærer i byen.[19] Imidlertid for å kunne opprette et større samlingssted begynte senatet å utvide det åpne området mellom Comitium og Vestatempelet ved å kjøpe opp private hjem og fjerne dem. Byggeprosjektene til flere konsuler fikk steinlagt på nytt og bygget inn i både Comitium og det tilstøtende sentrale torget som ble til Forum.[20] På tiden til Gracchi-brødrene, Tiberius og Gaius Gracchus, hadde en nyvinning innen byggekunsten kommet, opus caementicium, sement og betong, et element som revolusjonerte romerske arkitektur, og den nye teknikken gjorde det mulig å bygge nye, storstilte og dristige byggverk, som først ble overgått i moderne tid. [21]

På 400-tallet f.Kr. kom de eldste templene på Forum med kjente dateringer for deres konstruksjon: Saturntempelet (497 f.Kr.) og Castor og Pollux-templet (484 f.Kr.).[22] Concordiatemplet ble lagt til i løpet av det påfølgende århundret, muligens av hærføreren og statsmannen Marcus Furius Camillus.[23] En langvarig tradisjon med å holde taler fra Rostra, en opphøyd plattform som opprinnelig var vendt nord mot senatets hus, til politikere og eliten, ga taleren tilbake til folket som samlet seg i Forum. Det er sagt at en tribun ved navn Caius Licinius (konsul i 361 f.Kr.) var den første som vendte seg vekke fra eliten og isteden henvendte seg til folket. Det var en symbolsk handling som to århundrer senere ble gjentatt av Gaius Gracchus.[24]

Rekonstruksjon av Concordiatemplet.

Det var begynnelsen på tradisjonen med locus popularis hvor selv svært unge adelsmenn var forventet å tale til folket fra Rostra. Gracchus var således kreditert med (eller anklaget for) å forstyrre mos maiorum («forfedrenes skikk» eller «de eldres måte») i antikkens Roma. Da censor i 318 f.Kr., Gaius Maenius, skaffet bygninger i Forums nabolag med balkonger, siden oppkalt etter ham, maeniana, for at tilskuerne skulle få bedre utsyn til lekene som ble utøvd der på midlertidige arenaer bygd med tømmer. Tribunenes benker var også plassert på Forum. Første sto de ved siden av senatshuset, men under den republikanske tiden ble de plassert foran Basilica Porcia.

Økningen i rikdom og vekst i den urbane befolkningen ble reflektert i byggingen mange basilikaer. De eldste av disse ble innført i Forum i 184 f.Kr. ved Marcus Porcius Cato, som begynte prosessen med «monumentisere» stedet. Basilica Fulvia var ble reist på nordsiden av forumsplassen i 179 f.Kr. (Det ble ombygd og omdøpt flere ganger, som Basilica Fulvia et Aemilia, Basilica Paulli, Basilica Aemilia). Ni år senere ble Basilica Sempronia reist på sørsiden. [25] Basilikaer var store søylehaller, inndelt i sideskip ved rekker med søyler. Det sentrale skipet, midtskipet, var noe høyere enn sideskipene. Antagelig var prinsippet bak basilika inspirert fra tilsvarende bygninger i de greske koloniene i sørlige Italia. Forenklet var en basilika et åpent torg med tak, plassert ved siden av et torg i friluft uten tak. Stående foran de nye basilikaene var de gamle tabernæ, trebodene til handelsfolkene og pengevekslene, argentarii. [26]

Alle slags menneskelige utskudd kunne man finne hengende rundt på Forum eller i dens nærhet på 100-tallet f.Kr., i henhold til Plautus, komedieforfatter fra gammellatinske tid:

Sitat I tilfelle du ville møtte en meneder, gå til Comitium; for en løgner og en skrythals, forsøk tempelet til Venus Cloacina; for rikt gifte ødselende, basilikaen. Der vil også være horer, godt modne, og menn klare for en handel, mens ved fiskemarkedet er det medlemmer av matklubbene. I det nedre Forum er det borgere av omdømme og rikdom som slentrer rundt; i det midtre Forum, nær kanalen, der finner du kun pralende typer. Over innsjøen [Lacus Curtius] er de skamløse, snakkesalige, ondskapsfull typene som dristig fordømmer andre folk uten grunn, men er selv åpen for mengder av sannferdig kritikk. Nedenfor de gamle butikkene [Tabernæ Veteres] er de som låner til åger. Bak tempelet til Castor finnes de som du ikke for raskt bør gi din tillit til. I det toskanske kvarteret [Vicus Tuscus] er de menn som selger seg selv. I Velabrum er bakeren, slakteren, haruspex, eller andre typer som er henfallen til synd eller villig til å vise andre veien til fortapelsen. Sitat
– Plautus[27]

I virkeligheten hadde det romerske samfunn enkel smak; preget av dyder for hardt arbeid, i sitt vesen konservativt og puritansk. Plautus' lidderlige horer og horkarer var godt skjult i skyggene, og i krigstider ble det vedtatt lover mot å vise fram luksus og kvinner fikk forbud mot vise smykker eller 'fornærmelige' klær.[28]

Mange av tradisjonene fra Comitium, slik som folkelige forsamlinger, leker og gravlegging av adelen, ble videreført til Forum etter som det ble utviklet.[25] Særlig kjent var flyttingen av comitia tributa (tribusforsamlingen), en underavdeling av folkeforsamlingen i republikken, 145 f.Kr. Særlig betydningsfulle og til da uten presedens, var de politiske handler som utspilte seg i 133 f.Kr. da i midten av opptøyer i og rundt Forum: folketribunen Tiberius Gracchus ble lynsjet av en gruppe senatorer.

På 80-tallet f.Kr., under diktaturet til Sulla, ble det gjort betydelige arbeid på Forum, inkludert å heve nivået på torget med bortimot en meter og steinlegge plassen med et dekke av marmorsteiner.[29] Dette høydenivået ble opprettholdt mer eller mindre intakt for mer enn et millennium: i det minste fram til herjingen av Roma ved Robert Guiscard og hans normannere i 1084 da forsømmelser i vedlikeholdet til sist førte til at grus, jord og annet begynte å samle seg uhindret.[30]

I 78 f.Kr. ble det enorme Tabularium, en bygning for arkiver, bygd på Kapitolhøyden på ordre av Sullas konsuler, Marcus Aemilius Lepidus og Quintus Lutatius Catulus. Dens store korridor, 67 meter land og hevet 15 meter over Forum på en massiv underbygning, er fortsatt delvis bevart. I 63 f.Kr. ga Cicero sin berømte tale som fordømte tilhengerne til konspiratøren Catilina i Forum, nærmere bestemt i Concordiatemplet da dens rommelige hall tidvis ble benyttet som møtested for senatorene. Etter kjennelsen ble de ført til deres død ved Tullianum, det nærliggende mamertinerfengselet som var det eneste kjente statlige fengselet for antikkens romere.[31]

Over tid gitt Comitium tapt for det evigvoksende Curia (en romersk stamme eller undergruppering av folket), og til Julius Cæsars arrangementer før han ble myrdet i 44. f.Kr.[32] Dette året utspilte to meget dramatiske hendelser so Forum var vitne til, kanskje den som var mest berømt utspilte seg der: Marcus Antonius’ gravtale for Cæsar, udødeliggjort i William Shakespeares drama om Julius Cæsar,[33] som han holdt fra en delvis fullførte taleplattform kjent som Den nye Rostra. Den offentlige brenningen av Cæsars lik skjedde på et sted direkte motsatt side fra Rostra ved det sted som et eget tempel for den gudegjorte Cæsar senere ble bygget av hans adopterte sønn Octavius (Augustus).[34] Bortimot to år senere bidro Marcus Antonius å gjøre Rostra ytterligere beryktet ved offentlig å vise fram og henge opp det mishandlede hodet og den avkappede hånden til sin fiende Cicero der.[35][36]

Keiserriket[rediger | rediger kilde]

En rekonstruksjon av Forum Romanum slik som det kan ha sett ut i løpet av det sene Romerriket.
Rekonstruksjon av Julius Cæsar-tempelet (Divus Iulius).

Etter drapet på Julius Cæsar og avslutningen av de påfølgende borgerkrigene, kunne Augustus fullføre Cæsars arbeid og gi Forum Romanum dens endelige form. Det omfattet den sørøstlige enden av plassen hvor han fikk bygget Julius Cæsars tempel og sin triumfbue, begge i 29 f.Kr. Forum ble skueplass for drapet på en romersk keiser i 69 f.Kr.: Galba hadde dratt fra palasset for å møte opprøre, men var så svak at han måtte bli fraktet i en båre. Han ble straks møtt av en kavaleritropp til sin rival Otho i nærheten av Lacus Curtius i Forum som slo ham i hjel.

I løpet av disse tidlige keisertidene ble mye av de økonomiske og juridiske affærene overført fra Forum og til de større og mer storslagne bygningene i nord. Etter at Trajans forum ble bygd i 110 e.Kr., det siste av de store keiserfora, ble disse aktivitetene overført til Basilica Ulpia.

Septimius Severus-buen i hvit marmor ble lagt til i den nordvestlige enden av Forum. Den ble reist i nærheten av Kapitolhøyden og tilstøtende til det gamle, forsvinnende Comitium. Det ble avduket i 203 e.Kr. for å minnes de militære seirene over Partia til keiser Septimius Severus og hans to sønner. Det er et av de mest synlige landemerker der i dag. Keiser Diokletian, som styrte i tiden 284-305, var den siste av de store byggherrer av Romas urbane infrastruktur, og han inkluderte Forum i sitt byggeprogram. På hans tid hadde Forum blitt meget rotete med statuer og minnesmerker av ulikt slag. Han rensket opp og reorganiserte området, og bygget på nytt Saturtempelet, Vestatempelet og Curia.[37] Det opprinnelige hadde brent og det er Diokletians versjon som fortsatt kan bli besøkt i dag.

Under styret til Konstantin den store skjedde fullførelsen i 312 av konstruksjonen av basilikaen som Maxentius hadde påbegynt i 308, den siste betydelige utvidelsen av forumkomplekset. Maxentiusbasilikaen gjenopprettet mye av det politiske fokuset til Forum Romanum som varte fram til Vestromerriket gikk under rundt to århundrer senere.

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

Campo Vaccino, forfallet av Forum, maleri av Niccolò Codazzi, 1682-1684.
Roma: Ruinene i Forum, utsyn mot Kapitol, maleri av Canaletto (1742).

500-tallet begynte prosessen med å omgjøre en del av de gamle byggverkene i Forum om til kristne kirker. Den 1. august 608 ble Fokassøylen reist foran Rostra og dedikert til ære av den østromerske keiser Fokas. Dette ble den siste monumentale verk som ble gjort i Forum. Ved 700-tallet var hele den åpne plassen blitt omringet av kristne kirker som hadde overtatt plassen til de tidligere førkristne templene som var blitt forlatt og ramponert.[38]

En anonym reisende på 700-tallet fra Einsiedeln (som nå ligger i Sveits) rapporterte at Forum allerede var forfalt i hans tid. Ytterligere ødeleggelser ble påført ved jordskjelvet i 847 og ved den stadige erosjonen fra de omliggende høydene, at folk brøt stein for å bygge kirker og palasser, og at marmor ble brutt fra bygninger og tatt fra antikke kunstverk for å koke kalk.[39] I løpet av middelalderen, selv om minnene om Forum Romanum fortsatt eksisterte, var dets monumenter for det meste tildekket under murrester og grus, og dets lokalisering var blitt utpekt som «Campo Vaccino», område hvor kyr kunne beite i området mellom Kapitolhøyden og Colosseum. Etter 700-tallet ble bygningene i Forum revet, benyttet som byggematerialer for føydale tårn og festninger, og på 1200-tallet ble disse byggene revet og stedet benyttet som avfallsplass. Til sammen førte det til at bakkenivået på nytt steg.[40]

Da pave Urban V kom tilbake fra Avignon i 1367 førte det til en økende interesse i de gamle antikke monumentene, delvis for deres morallære og delvis som et steinbrudd for nye bygninger i Roma etter et langt forfall.

Utgravninger og bevaring[rediger | rediger kilde]

Kunstnere fra slutten av 1400-tallet tegnet ruinene i Forum, fortidsminnegranskere kopierte inskripsjoner på 1500-tallet, og forsøksvise utgravninger begynte på slutten av 1700-tallet. Den tidlige arkeologen Carlo Fea begynte å fjerne grus og jord fra Septimius Severus-buen i 1803, og arkeologer under Napoleons styre markerte begynnelsen på opprenskningen av Forum, som endelig ble helt utgravd og undersøkt tidlig på 1900-tallet. Levninger fra flere ulike tidsepoker er vist sammen grunnet den romerske praksisen med å bygge over eldre ruiner.

I dag (2010-tallet) fortsetter arkeologiske undersøkelser sammen med jevn restaurering og bevaring. Forum har lenge vært et populært må for besøkende og turister, og er åpen for gående langs de antikke romerske gatene som er restaurert til den siste keisertidens nivå. Forum-museet (Antiquarium Forense) befinner seg ved Colosseum ved enden av den moderne veien Via dei Fori Imperiali. Dette lille museet har en betydelig samling av skulpturer og arkitektoniske fragmenter. Det er også rekonstruksjoner av Forum Romanum og andre keiserlige fora i nærheten.[41]

Utsyn i vidvinkel av Forum Romanum fra Palatinhøyden med Septimius Severus-buen i vest (venstre) og Colosseum i øst (høyre).

Monumenter[rediger | rediger kilde]

Foire au Campo Vaccino, maleri av Peeter van Bredael, slutten av 1600-tallet.

Forum Romanum har vært en kilde for inspirasjon for kunstmalere i århundrer. Særlig kjent er Giambattista Piranesi som i tiden 1748–1776 skapte et sett av 135 etsninger, Vedute di Roma (Utsikt over Roma) hvor særlig Forum ble behandlet. Mange av de monumentene som han tegnet har siden forsvunnet.

Kjente kunstnere som har framstilt Forum er blant annet Maerten van Heemskerck, Pirro Ligorio, Canaletto, Claude Lorrain, Giovanni Paolo Panini, Hubert Robert, J.M.W. Turner og andre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Grant, Michael (1970): The Roman Forum, London: Weidenfeld & Nicolson; s. 11.
  2. ^ «La top ten dei monumenti più visti Primo il Colosseo, seconda Pompei», Lastampa.it.
  3. ^ Lutwyche, Jayne (7. september 2012): «Who were the Vestal Virgins?», BBC
  4. ^ Gorski, Gilbert J.; Packer, James E. (11. juni 2015): The Roman Forum: A Reconstruction and Architectural Guide. Cambridge University Press, ISBN 978-0-521-19244-6, s. 155
  5. ^ Hülsen, Christian (1906): The Roman Forum: Its History and Its Monuments; Ermanno Loescher & Co.
  6. ^ Seindal, René (6. august 2003): «Basilica of Maxentius - the last and largest basilica in the Roman Forum», Photo Archive
  7. ^ Watkin, David (2009): The Roman Forum. Harvard University Press, Cambridge, Massachusetts. ISBN 978-0-674-03341-2.
  8. ^ En mer sjenerøs beregning, som omfatter de omliggende bygningene, vil være omtrent 200 ganger 75 meter.
  9. ^ Grant, Michael (1970): The Roman Forum, London: Weidenfeld & Nicolson, s. 43.
  10. ^ Lovell, Isabel (1904): Stories in Stone from the Roman Forum, s. 8–9.
  11. ^ Connolly, Peter (1998): Antikkens storbyer: livet i det gamle Athen og Roma. Oslo: Aschehoug, ISBN 8203222676, s. 107
  12. ^ Platner, Samuel Ball (1929): «Forum Romanum sive Magnum», A Topographical Dictionary of Ancient Rome, London: Oxford University Press.
  13. ^ Alessio, M. & Bella, F. (1964): «University of Rome Carbon-14 Dates II», Radiocarbon, 6, s. 77-90
  14. ^ a b Grant, Michael (1970): The Roman Forum, London: Weidenfeld & Nicolson, s. 16.
  15. ^ Richardson, jr, L. (1. oktober 1992): A New Topographical Dictionary of Ancient Rome, JHU Press, ISBN 978-0-8018-4300-6, s. 39–.
  16. ^ Marucchi, Horace (1906): The Roman Forum and the Palatine According to the Latest Discoveries. Paris: Lefebvre. s. 1–2.
  17. ^ a b c Franchi dell'Orto, Luisa (1982): Ancient Rome: Life and Art, Arno et Tevere, s. 11
  18. ^ Parker, John Henry (1881): The Architectural History of the City of Rome, Oxford: Parker and Company, s. 122.
  19. ^ Vasaly, Ann (1996): Representations: Images of the World in Ciceronian Oratory, Berkeley: University of California Press, ISBN 0-520-07755-5, s. 61
  20. ^ Young, Norwood, red. (1908). Handbook for Rome and the Campagna, London: John Murray. s. 95.
  21. ^ Franchi dell'Orto, Luisa (1982): Ancient Rome: Life and Art, Arno et Tevere, s. 17
  22. ^ Richmond, Ian Archibald, et al. (1996): «Forum Romanum» i: Hornblower, Simon & Spawforth, Antony, red.: The Oxford Classical Dictionary, 3. utg., Oxford University Press, s 607.
  23. ^ «Marcus Furius Camillus (4)», Livius.org
  24. ^ Beard, Mary; North, John A.; Price, Simon (1998): Religions of Rome: A History, Cambridge: Cambridge University Press, ISBN 0-521-30401-6, s. 109, note 139
  25. ^ a b Baedeker, Karl (1903): Italy: Handbook for Travellers, Leipzig: Karl Baedeker, s. 251.
  26. ^ Franchi dell'Orto, Luisa (1982): Ancient Rome: Life and Art, Arno et Tevere, s. 12
  27. ^ Curculio, 470 ff; Aldrete, Gregory S. (2004): Daily Life in the Roman City: Rome, Pompeii and Ostia, Greenwood Publishing Group, s. 53
  28. ^ Franchi dell'Orto, Luisa (1982): Ancient Rome: Life and Art, Arno et Tevere, s. 13
  29. ^ Connolly, Peter & Dodge, Hazel (1998): The Ancient City: Life in Classical Athens & Rome, Oxford University Press, s. 109.
  30. ^ Watkin, David (2009): The Roman Forum, s. 106.
  31. ^ Watkin, David (2009): The Roman Forum, s. 79.
  32. ^ Det nære forholdet mellom Comitium og Forum Romanum bleknet i skriftene til antikkens romere. Forum er siste gang omtalt i styret til Septimius Severus (ca. 200 e.Kr.).
  33. ^ The Tragedy of Julius Caesar (unsourced edition)/Act III, Wikisource
  34. ^ Grant, Michael (1970): The Roman Forum, s. 111-112.
  35. ^ Dio Cassius: Romersk historie, 47.8.4-5
  36. ^ The Death of Cicero
  37. ^ Connolly, Peter & Dodge, Hazel (1998): The Ancient City: Life in Classical Athens & Rome, s. 250-251.
  38. ^ Marucchi, Horace (1906): The Roman Forum and the Palatine, s. 9.
  39. ^ Campo Vaccino
  40. ^ Goodyear, W. H. (1899): Roman and Medieval Art, New York: Macmillan, s. 109.
  41. ^ Ankomst til museet er fra siden Santa Francesca Romana (No. 53 Piazza S. Maria Nova) og er åpen fra klokken 08,30 til en time før solnedgang.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Connolly, Peter (1998): Antikkens storbyer: livet i det gamle Athen og Roma. Oslo: Aschehoug, ISBN 8203222676
  • Franchi dell'Orto, Luisa (1982): Ancient Rome: Life and Art, Arno et Tevere
  • Grant, Michael (1970): The Roman Forum, London: Weidenfeld & Nicolson
  • Gorski, Gilbert J.; Packer, James E. (11. juni 2015): The Roman Forum: A Reconstruction and Architectural Guide. Cambridge University Press, ISBN 978-0-521-19244-6
  • Hülsen, Christian (1906): The Roman Forum: Its History and Its Monuments; Ermanno Loescher & Co.
  • Lovell, Isabel (1904): Stories in Stone from the Roman Forum
  • Marucchi, Horace (1906): The Roman Forum and the Palatine According to the Latest Discoveries. Paris: Lefebvre.
  • Parker, John Henry (1881): The Architectural History of the City of Rome, Oxford: Parker and Company
  • Platner, Samuel Ball (1929): «Forum Romanum sive Magnum», A Topographical Dictionary of Ancient Rome, London: Oxford University Press.
  • Watkin, David (2009): The Roman Forum. Harvard University Press, Cambridge, Massachusetts. ISBN 978-0-674-03341-2.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Roman Forum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons