Spinning (tekstil)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bondejente spinner med håndtein og håndrokk. Oljemaleri av Karl Briullov fra 1800-tallet.
Kvinneportrett ved spinnerokken. Malt i 1529. Oljemaleri på trepanel, malt av Marten van Heemskerck. Tilhører Rijksmuseum, Amsterdam.
Spinnemaskin - en Spinning-Jenny - i tekstilfabrikken Cromford i Ratingen, Nord Rhine-Westphalia, Tyskland. Fabrikken er i dag museum.

Spinning, er å spinne, snurre, rotere noe. Denne aktiviteten utføres når en fører sammen fibre av ull, silke, bomull, lin og andre fibre til garn og tråd. Ved å snurre fibrene sammen, vil de binde seg til hverandre, slik at lengden på tråden kan økes utover lengden på enkeltfibre, samtidig som tråden blir sterkere.

Fra forhistorisk tid er spinning utført med enkle håndredskaper: håndrokk, håndtein med spinnehjul. Dette er enkle, lette redskaper som kan brukes overalt og i kombinasjon med andre gjøremål. Spinnerokken fikk utbredelse fra middelalderen av og er brukt i husflidsammenheng fram til vår tid. Spinnemaskiner kom som en del av den industrielle revolusjonen

Før fibrene spinnes må de behandles slik at fibrene legges samme vei. Det er ulike typer redskaper som brukes til ulike typer fibre. Lin hekles, ull kardes.

En passende mengde fibrer kan holdes eller festes til en håndrokk eller ett rokkehode. Så ble fibrene dradd ut mellom fingrene i kombinasjon med at håndtein eller spinnerokk snurret mindre mengde ullfibre rundt seg selv og dannet tråd.

Denne prosessen foregår nå maskinelt med unntak av hos tradisjonsbærende kunsthåndverkere.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Collier, Ann M (1970), A Handbook of Textiles, Pergamon Press, pp. 258, ISBN 0-08-018057-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]