Camilla Colletts vei (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°55′12,097″N 10°43′16,543″Ø

Camilla Colletts vei
Camilla Colletts vei 20080420-1.jpg
Camilla Colletts vei
Basisdata
NavnCamilla Colletts vei (120)
GAB-gatenr11023
StrøkUranienborg
BydelBydel Frogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1896
NavnebakgrunnCamilla Collett
TilstøtendeBriskebyveien, Josefines gate, Riddervolds gate, Riddervolds plass, Skovveien, Uranienborgveien


Camilla Colletts vei
59°55′12″N 10°43′17″E

Nordøstover fra Riddervolds plass. Vi ser rekken av luksuriøse leiegårder tegnet av Carl Michalsen.

Camilla Colletts vei (1-17, 2A-20) er en vel 300 meter lang gate i OsloUranienborg i Bydel Frogner. Veien går fra Riddervolds plass til Uranienborgveien.

Gaten fikk sitt navn i 1896 etter forfatteren Camilla Collett (1813–1895). Den går over den tidligere Thaulowløkka. Utenfor nr. 4 står en gammel, skjev furu som regnes som siste rest av Uranienborgskogen (jf. gatenavnet Skovveien).

Bebyggelsen består for en stor del av leiegårder. Nærmest Riddervolds plass på sørøstsiden er en rekke på fire luksuriøse sådanne tegnet av Carl Michalsen og oppført på 1890-tallet, etterfulgt av en gård tegnet av Karl Høie. Nærmest Uranienborgveien på samme side er tre gårder tegnet av Johs. Th. Westbye og oppført i 1914–15 (nr. 17 samt Uranienborgveien 12 og 10), og det tidligere Hotel Ambassadeur i nr. 15 er holdt i samme stil. På nordvestsiden er en blanding av 1890-tall og tidlig 1900-tall med et innslag av 30-tallsfunkis nærmest Riddervolds plass.

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
1 Camilla Colletts vei 1 En av fire leiegårder tegnet av Carl Michalsen og oppført 1896–97 for byggmester Ole Olsen og kjøpmann Andersen nordøstover fra Olsens gård i Riddervolds gate 9. Fire etasjer i gul tegl med stukkornamenter i en gjennomført stil. Stallbygning (ark. Eilert Paulsen) fra 1896. Fasade noe endret i 1900. I 1958 ble loftsetasjen innredet med leiligheter.[1][2][3] Listeført.[4]
2 Camilla Colletts vei 2 Her ved Riddervolds plass lå i sin tid Saxlund-villaen (ark. Christian Reuter, 1894) med adresse Skovveien 31B.[5] Denne ble revet i 1930-årene til fordel for nåværende Camilla Colletts vei 2, en funksjonalistisk leiegård (ark. F.A. Clason) oppført 1938.[6][2] Syv etasjer.
3 Camilla Colletts vei 3 Frittliggende leiegård, i en rekke på fire gårder tegnet av Carl Michalsen og oppført 1896–97 for byggmester Ole Olsen og kjøpmann Andersen. Fire etasjer i gul tegl med stukkornamenter. Loftsetasje innredet med leiligheter i 1973.[7][2][3] Listeført.[8]
4 Camilla Colletts vei 4 Listeført boliggård fra siste kvartal av 1800-tallet.[9] Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje.
5 Camilla Colletts vei 5 Frittliggende leiegård, i en rekke på fire gårder tegnet av Carl Michalsen og oppført 1896–97 for byggmester Ole Olsen og kjøpmann Andersen. Fire etasjer i gul tegl med stukkornamenter.[10][2][3] Listeført.[11]
6 Camilla Colletts vei 6 Leiegård (ark. Carl Michalsen) oppført 1894 for byggmester Ole Olsen. Fire etasjer i rødgul tegl samt loftsetasje. Kvaderpuss i første etasje og karakteristiske striper i andre.[12] Listeført.[13]
7 Camilla Colletts vei 7 En av fire leiegårder (sammen med nr. 1–5) tegnet av Carl Michalsen og oppført 1896–97 for byggmester Ole Olsen og kjøpmann Andersen. Denne ligger inntil nr. 9. Fire etasjer i gul tegl med stukkornamenter. Noen endringer i 1951, og i 1984 ble loftsetasjen innredet med leiligheter.[14][2][3] Listeført.[15]
8 Camilla Colletts vei 8 Leiegård (ark. Olaf Boye) oppført 1896 for byggmester Ole Olsen. Fire etasjer i rødgul tegl (samt loftsetasje), med veksling mellom pussede og upussede flater.[16] Listeført.[17]
9 Camilla Colletts vei 9 Leiegård tegnet av Karl Høie og oppført 1898–99 for et konsortium ledet av ham selv. Han var registrert bosatt her i 1900.[18] Fem etasjer i gul tegl. Karnappfremspring og balkonger.[19][2][3] Listeført.[20]
10 Camilla Colletts vei 10 Leiegård (ark. Olaf Boye) byggemeldt 1894. Fire etasjer i pusset tegl.[21] Listeført.[22]
11 Camilla Colletts vei 11 Forretnings- og boliggård (ark. Ernst Motzfeldt og Andreas Nygaard) oppført 1932,[6] opprinnelig med nr. 9B.[23] Seks etasjer, hvorav det meste av toppetasjen tilbaketrukket. For det meste rød tegl i fasaden. Funkis. Listeført.[24]
12 Camilla Colletts vei 12 Leiegård (ark. Oscar Dehkes) oppført 1900.[25] Listeført.[26]
13 Camilla Colletts vei 13 Nybarokk leiegård (ark. Otto Holm) oppført 1921.[27] Fem etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Føyer seg med sine lange balkonger mellom risalitter inn i mønsteret med nr. 15 og 17.
14 Camilla Colletts vei 14 14 og 14B er to temmelig like bygårder som begge er listeført, oppført i hhv. 1915–16 [28] og 1915–17 [29].
15 Camilla Colletts vei 15 Tidligere Hotel Ambassadeur (ark. Berner & Berner), oppført 1918. Fem etasjer i pusset tegl. To karnapper med langstrakte balkonger imellom. Ombygget til boliger i 2005.[2]
16 Camilla Colletts vei 16 Listeført boliggård oppført 1915–17.[30] Fem etasjer med pusset fasade samt en toppetasje som skiller seg ut fra resten av bygget.
17 Camilla Colletts vei 17 Leiegård (ark. Johs. Th. Westbye) byggemeldt 1915 for snekkermester E. Jensen. Fire etasjer samt høy sokkeletasje, pusset fasade. To karnapper med langstrakte balkonger imellom. Westbye tegnet også nabogårdene i Uranienborgveien 10 og 12 (oppført 1914–15) for samme oppdragsgiver.[31] Listeført.[32]
18 Camilla Colletts vei 18 Boliggård i fem etasjer samt loftsetasje. Risalitter med balkonger ut mot endene av gården. Pusset fasade.
20 Camilla Colletts vei 20 Leiegård (ark. Bjarne Hvoslef) oppført på begynnelsen av 1920-tallet.[33] Loftsleiligheter utbygget 2015.[34]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Geir Tandberg Steigan: Camilla Colletts vei 1 (Arkitekturhistorie.no)
  2. ^ a b c d e f g Knut Are Tvedt, red. (2000). «Camilla Colletts vei». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 96. ISBN 82-573-0815-3. 
  3. ^ a b c d e Ole Daniel Bruun (2008). «545: Leiegårder på Briskeby». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 103. ISBN 978-82-573-1945-8. 
  4. ^ «Camilla Colletts vei 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ Geir Tandberg Steigan: Saxlundvillaen, Skovveien 31b (Arkitekturhistorie.no)
  6. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 42.
  7. ^ Geir Tandberg Steigan: Camilla Colletts vei 3 (Arkitekturhistorie.no)
  8. ^ «Camilla Colletts vei 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  9. ^ «Camilla Colletts vei 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ Geir Tandberg Steigan: Camilla Colletts vei 5 (Arkitekturhistorie.no)
  11. ^ «Camilla Colletts vei 5». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ Geir Tandberg Steigan: Camilla Colletts vei 6 (Arkitekturhistorie.no)
  13. ^ «Camilla Colletts vei 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  14. ^ Geir Tandberg Steigan: Camilla Colletts vei 7 (Arkitekturhistorie.no)
  15. ^ «Camilla Colletts vei 7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ Geir Tandberg Steigan: Camilla Colletts vei 8 (Arkitekturhistorie.no)
  17. ^ «Camilla Colletts vei 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  18. ^ Folketelling 1900 for Kristiania
  19. ^ Geir Tandberg Steigan: Camilla Colletts vei 9 (Arkitekturhistorie.no)
  20. ^ «Camilla Colletts vei 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ Geir Tandberg Steigan: Camilla Colletts vei 10 (Arkitekturhistorie.no)
  22. ^ «Camilla Colletts vei 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  23. ^ Jf. kart fra 1940 hos Oslo byarkiv.
  24. ^ «Camilla Colletts vei 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  25. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Oskar Marinius Dehkes (1874-1949) (Arkitekturhistorie.no)
  26. ^ «Camilla Colletts vei 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  27. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Otto Evensen Holm (1857–1933) (Arkitekturhistorie.no)
  28. ^ «Camilla Colletts vei 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  29. ^ «Camilla Colletts vei 14B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  30. ^ «Camilla Colletts vei 16». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  31. ^ Geir Tandberg Steigan: Camilla Colletts vei 17 (Arkitekturhistorie.no)
  32. ^ «Camilla Colletts vei 17». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ^ Bjarne Hvoslef i Norsk kunstnerleksikon
  34. ^ Håvi eiendom

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]