Jordbærslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jordbærslekta
Jordbærslekta
Vitenskapelig(e)
navn
:
Fragaria
L., 1753
Norsk(e) navn: jordbær
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Underklasse: Tofrøbladete planter
Orden: Roseordenen
Familie: Rosefamilien
Underfamilie: Rosoideae
Tribus: Potentilleae
Undertribus: Fragariinae
Antall arter: 150
Habitat: temperert klima
Utbredelse: hele verden
Arter:

Jordbær er både navnet som brukes om planter i jordbærslekta og om fruktene fra plantene i slekta. Dette er flerårige urter som forekommer i områder med temperert klima, både på den nordlige og den sørlige halvkule.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ville markjordbær har vært kjent siden romertiden, men kommersiell dyrkning begynte først på 1800-tallet. Det var krysninger mellom europeiske og amerikanske (både sør- og nordamerikanske) jordbærplanter som førte fram til den moderne jordbærplanten. Dette ble så videreutviklet til tusenvis av varianter og tilpasset til ulike klima og smaksegenskaper.[7] Særlig fart i dette arbeidet ble det imidlertid ikke før på 1900-tallet.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Jordbærplanten har trekopla blad, hvite blomster (naturlig i maijuni i Norge). Frukten - jordbæret - er i botanisk forstand en såkalt falsk frukt[8] eller hjelpefrukt, dannet av den oppsvulmede, kjøttfulle blomsterbunnen og som på utsiden har smånøtter der frøene finnes. Planten blir ca. 20 cm høy.

Dyprøde, friske jordbær rommer store mengder næringsstoffer (polyfenoler). Polyfenoler er blant de kraftigste av de kjente antioksidantene. Jordbærets enestående innhold av polyfenoler har vist seg nyttige i beskyttelsen av hjertet og det beskytter mot betennelser.[trenger referanse] Jordbær er kalorifattige og inneholder jern og kalsium. Jordbær inneholder mye C-vitaminer og noe A-vitaminer.

Holdbarheten varierer med sorten, men generelt kan man hevde at jordbærfrukten har liten holdbarhet og må oppbevares kaldt (1–4 ℃). For å bevare jordbærene best mulig bør en ikke ta for meget på dem, og legge dem forsiktig ned i kurven.[trenger referanse] Dernest bør de raskt settes til kjøling. Bærene skal ha en uavbrutt kjølekjede. De tåler ikke store temperatursvingninger.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Jordbærfrukten brukes i flere sammenhenger, blant annet til å lage syltetøy og saft. Mest populær er den allikevel trolig som dessertfrukt, kanskje servert sammen med enten fløte, melk, vaniljesaus/krem, rømme eller en type iskrem.

Te av tørkede blader har blitt brukt i folkemedisinen mot blant annet blodmangel, nervøsitet, gikt og urinveisproblemer. Jordbær benyttes også til jordbærmelk.

Norske jordbær i kurv.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Rødlista 2021». Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 10. desember 2021. 
  2. ^ «Rødslista 2021». Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 10. desember 2021. 
  3. ^ «Fremmedartslista 2018». Artsdatabanken. Besøkt 6. september 2019. 
  4. ^ «Fremmedartslista 2018». Artsdatabanken. Besøkt 6. september 2019. 
  5. ^ «Fremmedartslista 2018». Artsdatabanken. Besøkt 6. september 2019. 
  6. ^ «Fremmedartslista 2018». Artsdatabanken. Besøkt 6. september 2019. 
  7. ^ «Generelt om jordbær. Leksikon (frukt.no).». Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 15. juni 2007. 
  8. ^ Halvor Aarnes: «Jordbær», Institutt for biovitenskap UiO, 3. februar 2011

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]