Markjordbær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Markjordbær
Markjordbær sent i juni, Hurum
Markjordbær sent i juni, Hurum
Vitenskapelig(e)
navn
:
Fragaria vesca
L., 1753
Norsk(e) navn: markjordbær
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Rosales
Familie: Rosefamilien
Slekt: Fragaria
Antall arter:
Habitat: temperert klima
Utbredelse:
Delgrupper:

Markjordbær (skogsjordbær, dansk: skovjordbær, svensk: smultron) (Fragaria vesca) er en flerårig urt som vokser vilt og bærer små jordbær. «Bæret» er i virkeligheten en falsk frukt, med små nøtter, eller «frø» på overflaten.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Tredelte blader, hvite blomster og røde bær er vanligvis markjordbær. Sjeldent nakkebær. Bilde tidlig i mai, Hurum.

Bladene er tre-koblete og hårete, småbladene er ca. 1 til 3 cm, kileformet ved grunnen og har jevnt store tenner i kanten. I motsetning til bladene hos nakkebær (Fragaria viridis) er de grønne under, ikke sølvglinsende. Blomstene som blir omkring 12 til 18 mm er hvite, med utstående begerblad, og fem runde eller svakt spissede kronblader.[1] Pollenbærerne er mange og helt gule. Bærene (som egentlig er steinfrukter og ikke bær i botanisk forstand) er hvite i starten og modnes til de blir dyprøde. De er langt mindre enn hos hagejordbær (Fragaria ananassa).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Markjordbær trives i grøftekanter, i tettbygde strøk langs hekker og gjerder, samt i solrik skogbunn og langs kulturmark. Den vokser opp til Finnmark, og opptil 1.250 meter over havet. Markjordbær og nakkebær er de to artene i jordbærslekta som vokser vilt i Norge.[2]

Markjordbær er ikke gjenstand for særlig dyrking, selv om mange holder smaken av markjordbær for å overgå smaken av hagejordbær. Som sine dyrkede slektninger, har markjordbærene svært kort lagringstid som bær. Tradisjonelt plukkes markjordbær ved å tre dem på et strå, noe som trolig er bakgrunnen for det engelske navnet strawberries (stråbær). En annen grunn for navnet er at i tidlig tid (1740, England og Frankrike) ble planten bundet opp med strå for å forhindre at bærene kom i kontakt med marken[trenger referanse].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stenberg, Lennart; Bo, Mossberg (2018). Gyldendals store nordiske flora. s. 434. ISBN 978-82-05-51139-2. 
  2. ^ Wesenberg, Jan (2018). «Venner som poserer sammen – jordbærartene». Blyttia. 76 (1). 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]