Hagejordbær
| Hagejordbær | |||
|---|---|---|---|
 Hagejordbær sent i juni, Hurum
| |||
| Nomenklatur | |||
| Fragaria ananassa | |||
| Populærnavn | |||
| hagejordbær[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Roseordenen | ||
| Familie | Rosefamilien | ||
| Slekt | Fragaria | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 LO — Lav risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | temperert klima | ||
| Utbredelse: | hele verden | ||
| Inndelt i | |||
Hagejordbær (Fragaria ananassa) er en flerårig plante i slekten jordbær som tilhører rosefamilien, som vokser vilt i tempererte strøk over store deler av verden. Den er 15-40 cm høy, har flikete, enkle runde eller eggeformede blader, og dyprøde, 2-5 cm store bær med søt smak.
Blomstene er helt hvite, med fem kronblader og gule pollenbærerne. Bærene (som egentlig er såkalte falske frukter) er hvite i starten og modnes til de blir dyprøde. De er langt større enn hos markjordbær (Fragaria vesca). Plantens faktiske frukter er små steinfrukter man kan se som små flekker på de botanisk sett feilbetegnede bærene.
Dyrking
[rediger | rediger kilde]
Jordbær dyrkes i hagebruk og gartnerier, og som monokulturell nytteplante for salg. Bærene spises rå, brukes i syltetøy, eller tilsetning og pynt i bakst.
I Norge dyrkes jordbær i hele landet; minst i de tre nordligste fylkene og mest i Vestfold og Buskerud. Dyrking av jordbær utgjør 70 % av all bærdyrking i Norge. I tillegg importeres store mengder fra andre land. I 2017 ble det dyrket frem 8500 tonn jordbær i Norge, og importert inn 9650 tonn.[3]
Dyrkingen har stor økonomisk betydning, og utmerker seg ved å gi betydelig avkastning selv i nordlige tempererte strøk. Dyrking i drivhus er vanlig på kontinentet av Europa, hvor man også avler fram stadig nye varianter utfra kriterier for kort modningstid, bærstørrelse, kvalitet osv.[trenger referanse]
Jordbærsorter
[rediger | rediger kilde]Det finnes mange forskjellige sorter jordbær. Korona er den vanligste typen som dyrkes i Norge.[trenger referanse]
- Abundance
- Aurora
- Bounty
- Carmen
- Deutsch Evern
- Dybdahl
- Florence
- Frida
- Glima
- Gyda
- Hella
- Inga
- Jonsok
- Julie
- Kjapp
- Korona
- Nora
- Oda
- Polka
- Rikki
- Rita
- Seierherren (populær på vestlandet i forrige århundre)
- Senga Sengana
- Solgry
- Solgull
- Solprins
- Sonata
- Viking
- Zefyr
- Honeoye
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for hagejordbær Fragaria ×ananassa som LO for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 24. september 2023.
- ^ «Vi spiser mer utenlandske enn norske jordbær». Statistisk sentralbyrå. 11. juli 2018. Besøkt 28. januar 2019.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) hagejordbær i Encyclopedia of Life
- (en) hagejordbær i Global Biodiversity Information Facility
- (en) hagejordbær i Global Biodiversity Information Facility
- (sv) hagejordbær hos Dyntaxa
- (en) hagejordbær hos ITIS
- (en) hagejordbær hos The International Plant Names Index
- (en) hagejordbær hos Tropicos
- (en) Kategori:Fragaria × ananassa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Fragaria × ananassa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Fragaria × ananassa – detaljert informasjon på Wikispecies
