Hopp til innhold

Hallvard Gunnarssøn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hallvard Gunnarssøn eller i latinisert form: Halvardius Gunnarius (født ca. 1550, død 1608 i Oslo) var lektor og magister i teologi. Han var en av de frodigste og mest allsidige blant Oslohumanistene.

Hallvard Gunnarssøn var elev ved katedralskolen i Oslo, og ble student ved universitetet i Rostock. Han ble innskrevet i desember 1566 som «Halvardus Gunnari Noruegianus»,[1][2] og tok magistergraden i 1572.»[3][4] I 1577 ble Hallvard Gunnarssøn lektor i teologi i Oslo. Her nøt han stor anseelse for sine kunnskaper og sin dyktighet som formidler. Hallvard Gunnarssøn var en nær venn av den kjente Oslobispen Jens Nilssøn.

Tidlig norsk bokproduksjon i Rostock

[rediger | rediger kilde]

I perioden 1596 til 1606 lyktes det Hallvard Gunnarssøn å få publisert en rekke bøker og skrifter hos boktrykkerne i Rostock. Her fikk han utgitt Isagoge, en versifisert utgave av Bibelen, og en Norgeshistorie, Chronicon regum Norvegiæ (1606), som var gjendiktet på latinske vers. Strofene bygger på lagmann Mattis Størssøns sagaoversettelser. Norgeshistorien ble utgitt posthumt av skåningen Jens Mortensson i 1594. Forfatterskapet har i enkelte sammenhenger feilaktig blitt tilskrevet utgiveren.

Archrostichis regnes som Hallvard Gunnarssøns mest betydningsfulle verk. Verket er skrevet som et latinsk hyrdediktheksametre, og omhandler hyllingen av Christian IV.

«Prestepina»

[rediger | rediger kilde]

Hallvard Gunnarsøns mest berømte bok er likevel Aandelige Spørgsmaalsbog, egentlig en oversettelse av en gåtebok fra 1593 av den tyske presten Michael Saxe.[5] Gjennom noen latinske innledningsstrofer til verket beklager Hallvard Gunnarssøn seg over at den sedvanlige praten i godt lag om gamle dager nærmest hadde forstummet, og at de tidligere så høytidelige gjestebudene var i ferd med å utarte til de reneste fylleorgier. Boka var derfor lagt opp som en bibelsk gjettelek nettopp til bruk i selskapslivet. Tanken var at den kristelige spørreboka skulle tjene til å heve det åndelige nivået ved ulike festlige sammenkomster. Om Hallvard Gunnarssøns bok bør karakteriseres som populær eller beryktet, kommer an på hvem en spør, men det oppsto i hvert fall et folkelig oppnavn; «Prestepina», eller bare «P. Pine», som målbar de mer kritiske røsters syn på boka.

Gåtene med bibelstoff var vanskelige å gjette også for prestene, med spørsmål som «Hvor biuder Gud at utslå tenner?» (Svar: «Om nogen mann slår nogen at hans tann faller ut, da skal man slå hannem en igjen», moderne oversettelse: «øye for øye, tann for tann»[6]) og «Hva er en so (purke) lik?» (Svar: «En deilig kvinne foruten tukt.» Ordspråkene kap. 11: «En deilig kvinne uten tukt er som en purke med et flettebånd av gull»,[7] moderne oversettelse: «En vakker kvinne uten vett er som en gullring i et grisetryne.»[8]

Ved innføringen av tvungen konfirmasjon i 1736 ble Erik Pontoppidans Sandhed til Gudfrygtighed udi en eenfoldig og efter Muelighed kort, dog tilstrekkelig Forklaring (1737), nærmest obligatorisk som lærebok under forberedelsene og ved overhøringen. Den var skapt etter mal av Aandelige Spørgsmaalsbog, men Pontoppidans bok var større, med hele 759 spørsmål og svar.

«Prestepina» hadde til da kommet i en mengde nye opplag og utgaver: 1605, 1616, 1643 og 1737. Likevel var det mange prester som fortrakk Hallvard Gunnarssøns bok fremfor Pontoppidans tallrike spørsmål. Dermed kom det nye opplag av «Prestepina» både i 1744 og 1752.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ludvig Daae: Matrikler over Nordiske Studerende ved fremmede Universiteter. Christiania 1885, s. 88.
  2. ^ Se immatrikulering av Halvard Gunnarsson i Rostocker Matrikelportal
  3. ^ I listen over nordboere som ble promovert i Rostock atår han oppført som «Haluardus Gunnarius Noruegianus. [Senere tilføiet: Pastor & Lector in collegio Asloensi].» Se Ludvig Daae: Matrikler over Nordiske Studerende ved fremmede Universiteter. Christiania 1885, s. 147.
  4. ^ Se promotion til magister av Hallvard Gunnarsson i Rostocker Matrikelportal
  5. ^ Roggen, Vibeke: «Hallvard Gunnarssøn» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 26. juni 2023 fra [1]
  6. ^ [2] 3. Mosebok 24,20
  7. ^ Reidar Marmøy: «Gjennom bølgedalen», Vårt folks historie, bind 4, Aschehoug, Oslo 1963 (s. 248-49)
  8. ^ Ordspråkene, 11,28

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Brynjulf Alver: «Prestepina – The Pastor's Torment». Maria Vasenkari, Pasi Enges & Anna-Leena Siikala (eds): Telling. Remembering. Interpreting. Guessing. A Festschrift for Prof. Annikki Kaivola-Bregenhøj on her 60th Birthday 1st February 1999. Scripta Aboensia 1. Seura 2000.
  • Ludvig Daae: Matrikler over Nordiske Studerende ved fremmede Universiteter. 1ste Hefte. Christiania 1885.
  • Eiliv Skard: «Om Chronicon Regum Norvegiæ». Helsing til Olav Midttun. Oslo 1933.
  • Ivar Welle: «Prestepina». Bokvennen 1937.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]