Jan-Aage Torp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jan-Aage Torp
Jan-Aage Torp portrett.jpg
Født 26. juni 1957 (60 år)
Japan Kyoto i Japan
Yrke Pastor i Oslokirken
Parti Kristent Samlingsparti
Nasjonalitet Norge

Jan-Aage Torp (født 26. juni 1957 i Japan) er en norsk pastor i den frikirkelige pinsemenigheten Oslokirken som gjenoppsto i juli 2013 under navnet Restoration Oslokirken.[1] Utenfor menigheten er han i Norge særlig kjent for flere omstridte synspunkter og medieutspill. Han hører hjemme i hovedstrømmen av vekkelseskristendom og samarbeider med kristenledere og politiske ledere i USA, Afrika[2] og Asia.

Torp ble i juli 2013 utnevnt til «Convening Apostle» for hele Europa innen organisasjonen European Apostolic Leaders (EAL)[3]. Selv hevder gruppen å være «en sammenslutning av europeiske ledere innenfor karismatisk kristendom».

Torp deltok i årene etter i 1992 deltatt i en lang rekke debattprogrammer på norske tv-og radiokanaler som NRK, TV2 og P4 Radio Hele Norge, og har uttalt seg i spørsmål som Jesusforkynnelse, den kristne kirkes rolle i samfunnet, homofili og familiespørsmål, abort og eutanasi (dødshjelp), demonutdrivelse, islams rolle i Norge, Israel og Midtøsten.

Torp var førstekandidat på stortingsvalglisten for Kristent Samlingsparti i Oslo høsten 2009.[4]

I 2016 ble Kristen Koalisjon Norge [5] relansert av Finn Jarle Sæle og Jan-Aage Torp med Torp som leder av sentralstyret.[6]

I 2017 er Jan-Aage Torp blitt engasjert av avisen Norge Idag for å produsere ukentlige tv-programmer, IDAG fra hovedstaden [7], der han intervjuer samfunnsledere som stortingspresidenter, stortingsrepresentanter, statsråder, og ulike samfunnsaktører.[8]

Bakgrunn og arbeid[rediger | rediger kilde]

Jan-Aage Torp ble født i Kyoto i Japan, og vokste opp i Bangkok i Thailand som sønn av misjonærekteparet Anne Bakås og Aage Torp (1924–1983).

1980-tallet: Journalist, pinsepastor og økumen[rediger | rediger kilde]

Før og i studietiden arbeidet Jan-Aage Torp som journalist i pinsebevegelsens avis Korsets Seier og ukebladet Familien. Han tok mellomfag i nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo i 1980, og deretter på påbegynt, men ikke fullført, mastergrad i misjonsvitenskap ved Fuller Theological Seminary i Los Angeles i USA fra 1981 til 1983, har Torp vært pastor i flere norske pinsemenigheter:

Jan-Aage Torp var med i hovedkomiteen for Billy Graham-kampanjen i Norge i 1978. I 1979-1990 var han medlem av den internasjonale Lausannekomiteen, og han satt i denne perioden i arbeidsutvalget for den norske Lausannekomiteen. Samtidig deltok Torp i økumeniske fora.

Den 19. januar 1986 deltok Torp som viseforstander i Salemkirken Oslo i et økumenisk bønnemøte i Centralkirken Oslo sammen med den katolske pater Albert Raulin.[Note 1]

Radikalisert engasjement fra 1990[rediger | rediger kilde]

Fra 1990 til 2000 var Torp pastor i Seierskirken[9] i Lillestrøm, og fra 2005 i Oslokirken.

Fra 1990 skjedde det en tydelig radikalisering av Torps tjeneste, som blant annet førte til deltagelse i aksjoner ved norske abortklinikker i samarbeid med prestene Ludvig Nessa og Børre Knudsen. Torp ble arrestert sju ganger for sivil ulydighet.

Under Vinter-OL på Lillehammer i 1994 ble Torp og Børre Knudsen arrestert på grunn av angivelige planer om ulovlige demonstrasjoner under åpningsseremonien. Torp hevdet at han aldri hadde deltatt i slike planer, og siktelsen ble senere frafalt.

I april 1993 dannet Torp sammen med redaktør Finn Jarle Sæle i avisen Dagen organisasjonen Kristen Koalisjon Norge (KKN), med Christian Coalition i USA som forbilde. Formålet med KKN var å mobilisere kristne velgere i Norge til samfunnsengasjement og politisk innflytelse. Christian Coalitions grunnlegger, TV-evangelisten og den tidligere amerikanske presidentkandidaten Pat Robertson, kom til Norge i september 1993 for å hjelpe KKN i arbeidet. KKN var særlig aktiv i 1993-99. Samarbeidet mellom Sæle og Torp førte til en rekke bokutgivelser og initiativ i «åndskampen».

I 1998–2001 var han styremedlem i Exodus International, en paraplybevegelse for internasjonale hjelpetilbud for homofile som ønsker å reorientere seg til heterofili. I 1996-2000 arrangerte Torp en rekke konferanser og seminarer om homofili med deltagelse av internasjonale ledere fra Exodusbevegelsen som Joe Dallas, Sy Rogers (som begge er tidligere homofile) og Grahame Hazell, og norske ledere som biskop Per Lønning, Menighetsfakultetets professor Torleiv Austad, og professor Berthold Grünfeld. Torp var i 1997-2001 medlem av representantskapet i paraplynettverket Til Helhet, ledet av Anfin Skaaheim, som samler kristne tiltak overfor homofile som ønsker å endre sin livsstil, eller som vil leve seksuelt avholdende. I 1995-2000 bygde Torp opp den norske organisasjonen Til Frihet, som han hevdet skal ha hjulpet over hundre homofile og lesbiske til en ønsket forandring av sin legning.[10]

I juni 2004 reagerte Torp negativt på at at motiver fra gresk mytologi ble brukt i de olympiske leker sommeren 2004, og så dem som et uttrykk for «demonisk påvirkning». Til Korsets Seier fortalte han om et «profetisk bønneoppdrag» i Aten i mai 2004 sammen med elleve andre internasjonale ledere: «vi ba, gjorde profetiske handlinger og erklærte at OL ikke skal gjennomføres». I et radiointervju like etter i Her og Nå uttalte han at «Jeg vet at OL ikke blir arrangert».[11] I begynnelsen av august oppfordret han til bønn mot et OL-blodbad. Han hevdet at han i et syn hadde sett bilder av blodbad og terror.[12] Like etter at OL var avviklet, uttalte han at han og hans likesinnede hadde hindret det varslede blodbadet i Aten.[13] Hans profetier vakte tildels sterk kritikk i kristen-Norge og også innad i hans egne karismatiske miljøer. Pastor Åge Åleskjær gikk også ut og stilte seg tvilende til profetiene og uttalte videre at det «er jo også en selvmotsigelse at han først går ut og sier at det ikke blir noe OL. Nå mener han at det blir et blodbad i et OL han ikke tror blir arrangert».[14] I februar 2005 gikk Torp ut og beklaget OL-profetiene. Han utdypet at han fortjente mye av kritikken og at han «forhåpentlig har gjort viktige lærdommer».[15]

I november 2005 ble pastor Torp anmeldt til politiet av LLH for uttalelser om homofili etter § 135a i Almindelig borgerlig Straffelov (den såkalte «rasismeparagrafen»). I februar 2006 valgte imidlertid LLH å trekke tilbake anmeldelsen, og politiet henla saken. Fra Oslokirkens hjemmesider gikk Torp i 2006 sterkt til angrep på det han beskrev som en homofil maktkonspirasjon i det norske samfunnet[16]. I forbindelse med barne- og likestillingsdepartementets forslag om felles ekteskapslov [17], som var ute på høring i 2007, engasjerte Torp seg i flere underskriftskampanjer mot forslaget.

En tidligere uenighet mellom Torp og evangelist Aril Edvardsen ble bilagt i juni 2006[18]. Bakgrunnen var at Edvardsen høsten 2004 hadde kritisert Torp i sitt blad Troens Bevis for hans forbindelser med internasjonale apostler og profeter. Torp svarte ved å gå til et sterkt motangrep i den kristelige dagspressen.

I et førstesideoppslag i VG søndag 15. februar 2009 gikk Torps 20-årige sønn, Anders Torp, som kalte seg humanist,[19] til angrep på farens påståtte praksis med demonutdrivelse ved Oslokirkens Healing Center.[Note 2] I Vårt Land for tirsdag 14. mars 2009 tilbyr pastor Torp demonutdrivelse ved Oslokirkens Healing Center[20]

Enkeltsaker[rediger | rediger kilde]

Lysbærerne[rediger | rediger kilde]

I 1998 var Torp involvert i gruppen Lysbærerne, som startet i Trondheim-området med utgangspunkt i New Age og alternativ religiøsitet. Lysbærerne startet under en spiritistisk seanse i Trondheim i august 1997. Torp var fra 1998 en av fire veiledende pastorer for gruppen, men trakk seg etter kort tid da han reagerte på det han betegnet som usunnhet og vranglære.[Note 3][Note 4][21]

Forholdet til Pinsebevegelsen i Norge[rediger | rediger kilde]

Torp har vært med i Pinsebevegelsen i Norge i to faser, først frem til februar 1990, hvoretter han dannet en frittstående, karismatisk menighet. I 1995 vedtok Predikantkonferansen i Pinsebevegelsen å ønske Torp velkommen tilbake til Pinsebevegelsen. I september 2009 meldte Torps menighet, Oslokirken, seg ut av den organiserte, norske Pinsebevegelsen, men presiserte at de anser seg som en fullverdig del av den opplevelsesmessige og læremessige pinsebevegelse, grunnlagt av T.B.Barratt.[22]

I 1999 presenterte Torp et forslag til Predikantkonferansen om retningslinjer for nydanning og innlemmelse av menigheter i Pinsebevegelsen.[23] Dette ble enstemmig vedtatt, og har dannet grunnlag for etterfølgende praksis i bevegelsen.

Torp var motstander av Pinsebevegelsens pastorutdanning i samarbeid med Menighetsfakultetet, som ble opprettet i 2006. I 2007 ble Pentekostalt Senter for Ledelse og Teologi slått sammen med Baptistenes teologiske seminar under navnet Høyskolen for Ledelse og Teologi, noe Torp sa seg fornøyd med. Torp var også mot at Pinsebevegelsen i 2006 meldte seg inn i Norges Kristne Råd.

Barneoppdragelse[rediger | rediger kilde]

I juni 2007 og senere i november 2008 forsvarte Jan-Aage Torp bruk av fysisk avstraffelse og «oppdragende klask» overfor barn som en naturlig del av oppdragelsen med henvisning til Bibelens ord om tukt og kjærlighet,[24] og med henvisning til Norges Høyesteretts kjennelse fra 2005.[25] Mange tok avstand fra Torps synspunkt, også ledende personer innen pinsebevegelsen,[26] men pastor Torp imøtegikk selv norske pinseledere på dette punktet, som han mente representerte den internasjonale pinsebevegelsens syn på barneoppdragelse, som er at et dask kan høre hjemme i en «totalramme» av kjærlig barneoppdragelse. Torp ble innkalt av Barneombudet til et møte der Torp ble advart kraftig mot å støtte bruk av «oppdragende klask». Pastor Torp ga uttrykk for sterk uro over at Barneombudet hadde utfordret Den norske kirke og Bibelselskapet til å endre bibeloversettelsen der ordet tukt blir brukt med henvisning til barneoppdragelsen.[27]

Torps sønn Anders kritiserte i en alder av 22 offentlig pastorens barneoppdragelse og hevdet at menighetens rekrutteringstaktikk rettet seg mot de svakeste.[28] Tre andre av Torps seks barn støttet samtidig kritikken, tre dager etter oppslaget i A-Magasinet.[29] Sønnen utga i mars 2016 boken Jesussoldaten i samarbeide med Tonje Egedius hvor han uttalte seg svært kritisk til både den kristelige bevegelsen han var vokst opp i og farens opptreden.[30] Pastor Torps yngste datter, Christine Josephine Andreassen (født 1994), har markert motstand mot sin oppvekst og sin fars teologiske kurs i Vårt Land[31] og på NRK Dagsrevyen [32]

I 2017 ble Familievernprisen tildelt av Kristen Koalisjon Norge til den norsk-rumenske familien Marius og Ruth Bodnariu [33] som ble fratatt sine fem barn av barnevernet i Naustdal i november 2015, men fikk dem tilbake etter behandling i Fjordane tingrett i mai 2016 [34]. Saken førte til omfattende demonstrasjoner i mange land mot barnevernet i Norge [35]. Jan-Aage Torp foretok prisoverrekkelsen i en direktesending på TV Visjon Norge[36].

Medlemskap[rediger | rediger kilde]

Torp var medlem av International Coalition of Apostolic Leaders fra 2000 til 2015, da European Apostolic Leaders ble uavhengig av den amerikansk-styrte ICAL. [37]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Torp har forfattet og redigert flere bøker. Han var redaksjonell medarbeider i norske Magazinet mellom 1990-1992, norsk-svenske Trons Värld/Troens Verden i 1989-1992, og utga selv avisen SeiersTro 1990-1994. Siden 2005 har han vært fast spaltist i ukeavisen Norge Idag.

  • Fra Nederlag til Seier (1991),
  • Gode Nyheter til Homofile (1992),
  • Norge – Vend i tide (redigert sammen med Finn Jarle Sæle 1993),
  • Ludvig Nessa – Kamp (1993),
  • Skjebnevalg – Norge & EU (redigert sammen med Finn Jarle Sæle 1994),
  • Statens Barn (redigert sammen med Christian W. Beck, Martha Straume og Finn Jarle Sæle 1995),
  • Ikke født til morder (1996).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ At en norsk pinsepastor og en katolsk pater sto på talerstolen sammen, ble slått opp i Aftenposten fredag 17. januar og Vårt Land lørdag 18. januar 1986
  2. ^ Anders Torp hevdet at demonutdrivelser blir foretatt på mindreårige, og er potensielt farlige for dem som blir gjenstand for dette. Jan-Aage Torp nektet å inngå i offentlig debatt med sin sønn, men uttalte i VG: «[Anders] er en kjempefin ung mann, det er helt sikkert. Jeg vil ikke debattere offentlig med min sønn. Han må ha frihet til å si sin mening og gå gjennom utvikling. Jeg setter pris på hans ærlighet, og er veldig stolt av ham. Jeg takker Gud for Anders!»
  3. ^ Historien om Lysbærerne ble senere fortalt i en reportasjeserie i avisen Vårt Land over sju dager i mars 1999.
  4. ^ Journalistene Johannes Morken og Jan Eikeland ble i 1999 tildelt SKUP-diplomet fra «Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse» for sitt arbeid med Historien om Lysbærerne

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]
  2. ^ Impacting all of Africa Arkivert 12. november 2016 hos Wayback Machine.
  3. ^ EAL: Welcome to a Movement!
  4. ^ [2]
  5. ^ KKN: En verdibasert folkebevegelse!
  6. ^ – Vi har et samfunnsreformatorisk oppdrag
  7. ^ IDAG fra hovedstaden: Et kristent tv-perspektiv fra Oslo, Norges hovedstad!
  8. ^ IDAG fra hovedstaden: Stortingets visepresident etter 20 år i folkets tjeneste: Meldte seg ut av Kirken på grunn av biskopen
  9. ^ http://seierskirken.no/article/article/1380875
  10. ^ Aftenposten Søndag - Pastor avvikler omvending av homofile (8. oktober 2000 - side 5)
  11. ^ vg.no
  12. ^ dagbladet.no
  13. ^ dagbladet.no
  14. ^ magazinet.no Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
  15. ^ magazinet.no Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
  16. ^ [3]
  17. ^ regjeringen.no: felles ekteskapslov
  18. ^ -Jeg tok feil, Aril! Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine.
  19. ^ Romerikes Blad mandag 16. februar 2009
  20. ^ Pastor tilbyr å drive ut demoner Arkivert 2. april 2009 hos Wayback Machine..
  21. ^ PFU-sak om Lysbærerne Arkivert 9. mai 2013 hos Wayback Machine.
  22. ^ https://torpblog.wordpress.com/2010/10/07/t-b-barratt-den-europeiske-pinsebevegelses-progressive-apostel/
  23. ^ pinsebevegelsen.no: Retningslinjer for nydannelser og innlemmelse av menigheter i Pinsebevegelsen i Norge[død lenke]
  24. ^ Vårt Land 16.11.2008 Torp støtter fysisk straff
  25. ^ Uttalelse av statssekretær i Justisdepartementet Astri Aas-Hansen til Dagsavisen Arkivert 13. november 2008 hos Wayback Machine.
  26. ^ NRK 17.11.2008 Pinserørsla tek avstand frå pinsepastor
  27. ^ barneombudet.no: Barneombudets brev til Bispemøtet[død lenke]
  28. ^ Even Gran (9. desember 2010). «- Synd, helvete, demoner og djevler hører ikke hjemme i barneoppdragelse». Fritanke.no. Besøkt 13. desember 2013. 
  29. ^ Alf Gjøsund (15. april 2011). «Anders Torp får støtte av familien». Vårt Land. Besøkt 13. desember 2013. 
  30. ^ Kristian Elster (17. mars 2016). «Sterkt møte mellom far og sønn Torp». NRK. Besøkt 18. mars 2016. 
  31. ^ Christine Josephine Andreassen (8. juni 2016). «- Jeg er en Guds soldat, drep meg om du vil». Vårt Land. Besøkt 30. juli 2017. 
  32. ^ Ann-Iren Finstad (18. mars 2017). «– Teologistudenter føler seg presset til ekteskap». NRK Dagsrevyen. Besøkt 30. juli 2017. 
  33. ^ "Familievern-pris til familien Bodnariu fra Naustdal/
  34. ^ NRK: «Norsk-rumensk foreldrepar får tilbake barna»
  35. ^ NRK: «Global «D-dag» mot norsk barnevern»
  36. ^ Idag.no: «Familievernprisen fra Kristen Koalisjon Norge til Bodnariufamilien – Deres kamp har gitt store ringvirkninger»
  37. ^ A New Name

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]