Oppdragelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Oppdragelse er et hovedbegrep i pedagogikken. Oppdragelse er et så omfattende og sammensatt fenomen at det vanskelig lar seg fange inn i en kortfattet og enkel definisjon. Kort kan oppdragelse bestemmes som tiltak for å hjelpe barn og unge til å leve og til å utvikle seg mot voksen ansvarlighet og selvstendighet.

Ifølge den engelske pedagogiske filosof R. S. Peters må fire kriterier være oppfylt for at noe skal kunne kalles kunne kalles oppdragelse. For det første må de kunnskaper, holdninger og verdier som overføres til barnet og den unge være verdifulle i seg selv. For det andre må den som oppdras tilegne seg kvaliteter som hjelper ham/henne til å forstå virkeligheten. For det tredje må oppdragelsesprosessen være moralsk forsvarlig, og endelig må barnet og den unge være klar over hva som foregår.

Den norske pedagogen Reidar Myhre har ut fra en liknende tankegang definert oppdragelse som den voksne generasjons bestrebelser på å formidle til barn og unge – under gjensidig påvirkning – de kunnskaper og ferdigheter, holdninger og innstillinger, samlivsformer og trosformer som er uttrykk for den sosiale og kulturelle sammenheng oppdragelsen foregår i, på en slik måte at den nye generasjon får hjelp til å realisere sine evner og muligheter i retning av medmenneskelighet, ansvarlighet og selvstendighet og gjennom dette virke tilbake på samfunn og kultur i både stabiliserende og nyskapende forstand.

Oppdragelsesbegrepet blir ofte innsnevret til stort sett bare å gjelde holdnings- og karakterdannelsen, dvs. tilegnelsen av holdninger, normer og verdier, som utvilsomt er den mest sentrale siden ved oppdragelsen. Begrepet kan imidlertid utvides til å omfatte alle sider ved barnets personlighet og atferd, slik at man kan for eksempel snakke om så vel den intellektuelle og emosjonelle oppdragelse som den sosiale, moralske, estetiske og religiøse oppdragelse. Ut fra en slik forståelse blir det naturlig å oppfatte oppdragelse som et overordnet begrep i forhold til undervisning, som er pedagogikkens andre hovedbegrep. Med en snevrere forståelse av oppdragelsesbegrepet blir oppdragelse og undervisning mer sideordnede begreper.

Se også[rediger | rediger kilde]