Somaliere i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Somaliere i Norge, det vil si personer fra Somalia, er den tredje største gruppen av innvandrere i Norge og omfatter 35 912 personer (2014).[1]. Somalierne er dermed den største ikke-vestlige innvandrergruppen i Norge.

De aller fleste har kommet til Norge som flyktninger. Somaliere har hatt en relativt kort botid i Norge, og de fleste har kommet etter 1998 med et toppår i 2002. 49 prosent har bodd i Norge mindre enn fem år. 44 prosent av somalierne bor i Oslo med en markant overvekt i Bydel Grünerløkka, Bydel Sagene og Bydel St. Hanshaugen. Forholdsvis mange somaliere (27 prosent) bor i enpersonshusholdninger, sammenlignet med gjennomsnittet for hele befolkningen (16 prosent). Hele 29 prosent bor i husholdninger med én voksen og barn, mot 6 prosent blant ikke-innvandrere.

Den somaliske innvandrerbefolkningen er svært ung, 83 prosent av førstegenerasjonsinnvandrerne er under 40 år, og 30 prosent er under 20 år. Mange av dem er i videregående utdanning, noe som også har sammenheng med at utdanningssystemet i Somalia brøt sammen i 1991.

Yrkesdeltakelse[rediger | rediger kilde]

Somaliere er den innvandrergruppen med størst arbeidsledighet og lavest gjennomsnittsinntekt, begge deler kan hovedsakelig forklares med kort botid i Norge. Blant de med 0-4 års botid er 21 % i arbeid, mens 34% er i arbeid blant de med 7 års botid eller mer. De som har kommet til landet de siste årene, er også dem som har opplevd lengst tid med et samfunn i total oppløsning, med nesten total mangel på infrastruktur. Dette har medført at under 20 % av befolkningen får tilbud om skolegang.[2]

Valgdeltakelse[rediger | rediger kilde]

Valgdeltagelsen ved stortingsvalget i 2005 var på ca. 50 %, det samme som gjennomsnittet for ikke-vestlige innvandrere. Ungdom fra Somalia har høyere valgdeltagelse enn eldre norsk-somaliere, og hadde omtrent like høy valgdeltagelse som gjennomsnittet for all ungdom: 54% mot 56%.

Integrasjon[rediger | rediger kilde]

Integrasjonen er dårligst blant innvandrere i Norge.[3] Som for andre ikke-vestlige innvandrere er språkproblemer og manglende integrering et problem. Noen somaliske menn vegrer seg for statusfallet som følger i kjølvannet av lavstatusjobbene de greier å få i Norge, jobber de aldri ville ha takket ja til i Somalia, hvor det kun er folk tilhørende minoritetene som tar disse jobbene[4][3] Også blant kvinnene er det mange som ønsker seg jobb, men ikke får det, man burde tenke på at mange somaliere har sju til åtte barn.[5] Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at somaliere også er overrepresenterte på kriminalitetsstatistikken.[6] Byrået fremholder at grupper av befolkningen som lever i relativ fattigdom, med foreldre som er arbeidsledige, og som samtidig er lite integrert i samfunnet, har økt sannsynlighet for å bli kriminelle. Somalierne i Norge som gruppe har alle disse fellestrekkene.

Ifølge «Rapport om somaliere i Norge, noen erfaringer» (2006), finansiert av Utlendingsdirektoratet (UDI), har det utviklet seg en praksis hvor endel somaliere skiller seg i det norske systemet, men forblir muslimsk gift. Det er ikke uvanlig at kvinnen fortsetter å få mange barn med sin fraskilte ektefelle og somaliske kvinner har gjerne seks til åtte barn totalt. Når skilsmisse i tillegg medfører at familiens totale inntekter øker, kan det være en strategi for å forbedre familiens økonomi da man får kontantstøtte.[3] Somaliere er på denne måten sterkt medvirkende til at 8 av 10 som mottar kontantstøtte i Oslo har innvandrerbakgrunn.[7]

Referanser og kilder[rediger | rediger kilde]

  • Kristin Henriksen. Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Statistisk sentralbyrå, 2007. ISBN 978-82-537-7221-9 (pdf) Hovedkilde for artikkelen
  • Somaliere i Norge, noen erfaringer. redigert av Ahmed A. Siyad mfl; Utgitt av somalisk utviklingsforum mfl. Oslo, 2007. ISBN 978-82-996858-9-4
  • Marjan Nadim. «Det somaliske vepsebolet». I: Prosa; nr 1, 2009. Anmeldelse av tre bøker om somaliere i Norge

  1. ^ [1] Osloby.no, hentet 29. april 2014
  2. ^ «Ekstreme krav til somaliere». Aftenposten.no. 31. mai 2006. Besøkt 23. august 2008. 
  3. ^ a b c Stokke, Olga (23. august 2008). «Somalisk kvinne hardt ut mot eget miljø». Aftenposten, s. 10 og 11. 
  4. ^ intervju med Kathrine Fangen på forskning.no: Hva er det med somaliere?: Ulike årsaker til stor arbeidsledighet. Fangen mener at norsk byråkrati kan være et hinder for at somaliere kan etablere småbedrifter i samme omfang som i andre europeiske land. «Også blant kvinnene er det mange som ønsker seg jobb, men ikke får det. Men jeg har også truffet på somaliske kvinner som er forundret og provosert over at det norske samfunnet forventer at de skal jobbe. Mange somaliere har sju-åtte barn, og det å ta seg av disse framstår som jobb nok, sier Fangen.»
  5. ^ forskning.no: Hva er det med somaliere?: Ulike årsaker til stor arbeidsledighet
  6. ^ «Somaliere mer kriminelle». Dagbladet.no. 14. januar 2005. Besøkt 23. august 2008. 
  7. ^ http://e24.no/kommentar/e24-kommentar/article3125333.ece?service=print