Iguania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Iguania
Sauromalus varius
Nomenklatur
Iguania
Cuvier, 1817
Synonymi
Iguanomorpha
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSkjellkrypdyr
Økologi
Antall arter: ca. 1470
Habitat: terrestrisk, delvis limnisk, og i trær, haviguan i saltvann
Utbredelse: store deler av verden
Inndelt i

Iguania er en gruppe skjellkrypdyr, som omfatter iguaner, agamer og kameleoner. De er som regel kraftig bygd, og har alltid velutviklede lemmer, og godt syn. Kroppsstørrelsen varierer fra noen av de minste av alle skjellkrypdyr til noen av de største. Mange av artene har et spesielt utseende med ryggkam, hakelapp, og skjell som er omdannet til torner. Bemerkelsesverdig er også evnen som mange har til raskt å skifte farge.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Utbredelsen omfatter nesten hele verden, men de fleste artene lever i varmt klima. Noen finnes i kaldere strøk som det sørvestlige Canada, Sentral-Asia, Patagonia, Ildlandet og Tasmania. Gruppen har også høyderekorden blant krypdyr, ettersom noen arter lever opp til 5000 m over havet i Andesfjellene og Tibet. I Europa finnes de bare i de aller varmeste strøkene i sør og sørøst.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Iguania er en spesialisert gruppe som kjennetegnes ved at de holder byttet med tunga, bruker synet under jakten, og at de ligger i bakhold før de angriper byttet. Byttedyrene er ofte insekter med lav næringsverdi og vond smak, som andre dyr ikke bryr seg om å fange, som maur, andre vepser og biller.[1]

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Særtrekkene ved gruppen ble tidligere regnet som opprinnelige trekk, og en antok at Iguania var søstergruppen til alle andre skjellkrypdyr. Nyere systematikk plasserer derimot Iguania, sammen med slanger og Anguimorpha i gruppen Toxicofera. Bakgrunnen for dette er blant annet at det er påvist at skjeggagamen Pogona barbata har giftkjertler i munnen.[2]

Iguania deles i to undergrupper, Acrodonta og iguaner. Den førstnevnte gruppen omfatter agamer og kameleoner, og har akrodonte tenner, det vil si at tennene er festet til toppen av kjevebeinet uten at de sitter i en fordypning. Iguaner og andre øgler har pleurodonte tenner, altså tenner som er festet på innsiden av kjevebeinet. Akrodonte tenner er også blitt utviklet i to andre tilfeller innen gruppen Lepidosauria, hos broøglene og ormeøglene.[3]

Fossiler[rediger | rediger kilde]

Det eldste kjente skjellkrypdyret er Tikiguania estesi fra sen trias i India. Dette fossilet består kun av en del av en underkjeve, og er derfor vanskelig å plassere eksakt, men det kan tilhøre Iguania. Tennene er akrodonte.[4] Den eldste sikre representanten for Iguania er også funnet i India, og er den akrodonte Bharatagama fra tidlig eller midtre jura.[3] De tre artene av Euposaurus fra sen jura i Frankrike ble tidligere plassert i Iguania, men regnes nå til andre grupper.[5]

Mange fossiler fra kritt er funnet i Mongolia. Priscagamidae er en familie som bare er kjent fra disse funnstedene. Medlemmene har akrodonte tenner, og minner både om kameleoner og Hoplocercidae. Familien deles i to underfamilier: Priscagaminae med slektene Priscagama, Chamaeleognathus og Cretagama; og Flaviagaminae med slektene Flaviagama, Morunasius og Phrynosomimus.[6]

Den særpregede arten Isodontosaurus gracilis plasseres i en egen familie, Isodontosauridae. Andre arter fra Mongolia har i likhet med nålevende iguaner pleurodonte tenner: Igua og Polrussia er antatt å stå nær Phrynosomatidae, mens Pleurodontagama, Gladidenagama og Mimeosaurus er blitt regnet til Hoplocercidae.[6][7]

Gruppen Gobiguania ble beskrevet i 2007, og er også bare kjent fra funn i Gobiørkenen. Til den regnes slektene Saichangurvel, Ctenomastax, Temujinia, Anchaurosaurus og Zapsosaurus.[8]

I det nordøstre Kina er det funnet rester etter den glideflygende Xianglong fra tidlig kritt.[9] Mange arter i den utdødde familien Changjiangosauridae er kjent fra yngre paleogen i Asia. De minner både om Isodontosaurus og Uromastyx.[10]

Stamtre[rediger | rediger kilde]

Følgende stamtre bygger på en morfologisk studie av nålevende og utdødde arter publisert av Jack L. Conrad i 2008.[11] Utdødde taxa er merket med et kors (†). Det er ikke fullt samsvar mellom dette stamtreet, og systematikken nevnt i avsnittet om fossiler.

   Iguania   

Phrynosomatidae




Polrussia †



Igua †







Leiocephalus



Liolaemus





Stenocercus



Tropidurinae





   Opluridae   

Chalarodon



Oplurus






Anchaurosaurus †



Zapsosaurus †





Temujinia †



Ctenomastax †




Saichangurvel †




Crotaphytidae



Iguanidae (sensu stricto)



   Polychrotiformes   

Corytophanidae




Polychrus



Leiosaurinae




Anisolepinae



Anolis






Hoplocercidae


Morunasaurus



Hoplocercus




Enyalioides



   Chamaeleontiformes   

Isodontosaurus †



   Priscagamidae   


Mimeosaurus †



Priscagama †




Phrynosomimus †



Acrodonta

Uromastyx




Agama




Physignathus




Rhampholeon



Brookesia














Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ N. Vidal og S.B. Hedges (2005). «The phylogeny of squamate reptiles (lizards, snakes, and amphisbaenians) inferred from nine nuclear protein-coding genes» (PDF). C. R. Biologies (328): 1000–1008. ISSN 1631-0691. doi:10.1016/j.crvi.2005.10.001. Arkivert fra originalen (PDF) 30. juli 2009. 
  2. ^ B.G. Fry m.fl. (2006). «Early evolution of the venom system in lizards and snakes» (PDF). Nature (439): 584–588. ISSN 1476-4687. doi:10.1038/nature04328. Arkivert fra originalen (PDF) 10. oktober 2017. Besøkt 8. september 2009. 
  3. ^ a b S.E. Evans, G.V.R. Prasad og B.K. Manhas (2002). «Fossil lizards from the Jurassic Kota Formation of India». Journal of Vertebrate Paleontology. 22 (2): 299–312. ISSN 0272-4634. doi:10.1671/0272-4634%282002%29022%5B0299:FLFTJK%5D2.0.CO%3B2. 
  4. ^ P.M. Datta og Sanghamitra Ray (2006). «Earliest lizard from the Late Triassic (Carnian) of India». Journal of Vertebrate Paleontology. 26 (4): 795–800. ISSN 0272-4634. doi:10.1671/0272-4634%282006%2926%5B795:ELFTLT%5D2.0.CO%3B2. 
  5. ^ S.E. Evans (1994). «A re-evaluation of the Late Jurassic (Kimmeridgian) reptile Euposaurus (Reptilia: Lepidosauria) from Cerin, France». Geobios. 27 (5): 621–631. ISSN 1777-5728. doi:10.1016/S0016-6995(94)80261-0. 
  6. ^ a b M.J. Benton m.fl., red. (2000). The Age of Dinosaurs in Russia and Mongolia. Cambridge University Press. ISBN 0-521-55476-4. 
  7. ^ M. Borsuk-Białynicka og V.R. Alifanov (1991). «First Asiatic "iguanid" lizards in the Late Cretaceous of Mongolia» (PDF). Acta Palaeontologica Polonica. 36 (3): 325–342. ISSN 1732-2421. 
  8. ^ J.L. Conrad og M.A. Norell (2007). «A complete Late Cretaceous iguanian (Squamata, Reptilia) from the Gobi and identification of a new iguanian clade». American Museum Novitates (3584): 1–47. ISSN 1937-352X. doi:10.1206/0003-0082%282007%293584%5B1:ACLCIS%5D2.0.CO%3B2. 
  9. ^ Pi-Peng Li m.fl. (2007). «A gliding lizard from the Early Cretaceous of China». Proceedings of the National Academy of Sciences. 104 (13): 5507–5509. ISSN 1091-6490. doi:10.1073/pnas.0609552104. 
  10. ^ V.R. Alifanov (2009). «New acrodont lizards (Lacertilia) from the Middle Eocene of southern Mongolia». Paleontological Journal. 43 (6): 675–685. ISSN 1555-6174. doi:10.1134/S0031030109060124. 
  11. ^ J.L. Conrad (2008). «Phylogeny and systematics of Squamata (Reptilia) based on morphology». Bulletin of the American Museum of Natural History (310): 1–182. ISSN 0003-0090. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Iguania&oldid=23326435»