Skjeggagamer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Skjeggagamer
Pogona vitticeps
Pogona vitticeps
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pogona
Storr, Vitenskapsåret 1982
Norsk(e) navn: skjeggagamer
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Krypdyr
Orden: Skjellkrypdyr
Familie: Agamfamilien
Antall arter: 7
Habitat: nesten alle Australias naturtyper
Utbredelse: Australia
Arter:
  • Pogona barbata
  • Pogona henrylawsoni
  • Pogona microlepidota
  • Pogona minima
  • Pogona minor
  • Pogona nullarbor
  • Pogona vitticeps

Skjeggagamer er en slekt av australske agamer. Navnet henspiller på en krans av piggete skjell langs kanten av kjevene som kan minne om et skjegg. De er flinke klatrere og tilbringer ofte tid på greiner eller klippeframspring, der de varmer seg i sola om morgenen og ettermiddagen. Skjeggagamer er vanlige i nærheten av bosettinger. De finnes over store deler av Australia og mange av artene er særlig knyttet til ørken, krattskog og i eukalyptusskoger.[1]

Skjeggagamer er altetere og dagaktive. De er lette å holde i fangenskap, og er populære terrariedyr i mange land.[2] Den vanligste arten, vanlig skjeggagam er en av krypdyrartene som ble tillat i privat eie i Norge ved lovendring i 2017.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Browne-Cooper, Robert (2007). Reptiles and Frogs in the Bush: Southwestern Australia. University of Western Australia Press. s. 160. ISBN 978-1-920694-74-6. «Pogona minor minor, Abrolhos Bearded Dragon» 
  2. ^ Steve Grenard (2007). Bearded Dragon: Your Happy Healthy Pet (engelsk). Howell Book House. ISBN 0470165111. 
  3. ^ Roalsø, M. (11. mai 2017). «Nå blir disse reptilene lovlige - etter 40 år». NRK. Besøkt 12. mai 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]