Blåmaskehornravn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Blåmaskehornravn
Blåmaskehornravn (hunn)
Blåmaskehornravn (hunn)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Bucorvus abyssinicus
Boddaert, 1783
Norsk(e) navn: blåmaskehornravn
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Bucerotiformes
Familie: Hornfuglfamilien
Underfamilie: Hornravner
Slekt: Bucorvus
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: terrestrisk, savanne og halvørken
Utbredelse: Sahel, Afrika

Blåmaskehornravn (Bucorvus abyssinicus) er en monotypisk art i slekten Bucorvus, som inkluderer to arter og er eneste slekt i underfamilien hornravner (Bucorvinae). Maskehornravnene inngår i hornfuglfamilien (Bucerotidae). Den andre arten i slekten er rødmaskehornravn (B. leadbeateri). Arten listes som livskraftigIUCNs rødliste.

Maskehornravnene er nærmere knyttet til det terrestriske miljøet enn sin nære slektninger, neshornfuglene, som i større grad er trelevende.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Blåmaskehornravn (hann)

Blåmaskehornravn er en stor standfugl på cirka 90–100 cm. Hannene veier omkring 4 000 g og er noe større enn hunnene. Fjærdrakten er sort med hvite primærfjær. Vingene er brede og håndsvingfjæra fri. Hannene har blå bar hud rundt øynene, rød halshud og rød strupepose med en prominent blå flekk. Strupeposen kan blåses opp. Det enorme nebbet er langt og har prominent hjelm på overnebbet, hvis innerste del er gult. Resten av nebbet er tilnærmet sort Hunnene har helt blå halshud og strupepose, og hjelmen på overnebbet er litt mindre prominent.[1]

Blåmaskehornravn søker til tørrere habitat enn rødmaskehornravnen og er utbredt i Sahelbeltet i Afrika, der den trives på savanne og i semitørr halvørken, i høyder opp til 3 257 moh i Etiopia. Fuglene er hovedsakelig standfugler. Arten eter et bredt utvalg av virveldyr og virvelløse dyr, som øgler, biller og larver. Arten eter også åtsler og noe frukt. Som regel leter fuglene etter mat parvis eller som ei familiegruppe på tre, men ikke-hekkende voksne fugler og ungfugler kan samle seg i grupper på opp mot 14 individer når de eter.[1]

Lite er kjent om hekkebiologien. Hunnene legger i juniaugust i Vest-Afrika, så tidlig som januar i Nigeria og Uganda, og så sent som november i Kenya. Par er territoriale, og det er kjent at fuglene kan ha territoriale kamper med hjelmstanging. Redet bygges i et naturlig hulrom i et høyt tre, spesielt i baobab (Adansonia), eller mer sjelden i hulrom i steinformasjoner. Hannen bringer byggematerialene, som regel tørt løv og lignende. Inngangen forsegles ikke. Hunnen legger 1–2 egg, men bare ett avkom når flygedyktig alder. Inkubasjonstiden tar cirka 37–41 dager og avkommet blir flygedyktig etter cirka 80–90 dager. Hannen mater hunnen mens hun ruger. Fra ungen er omkring 21–33 dager gammel bidrar begge foreldrene med matingen.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Kemp, A.C. & Boesman, P. (2017). Northern Ground-hornbill (Bucorvus abyssinicus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]