Hvitmankehornfugl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hvitmankehornfugl
Nomenklatur
Berenicornis comatus
Raffles, 1822
Synonymi
Buceros comatus
Populærnavn
hvitmankehornfugl
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenBucerotiformes
FamilieHornfuglfamilien
UnderfamilieNeshornfugler
SlektBerenicornis
Økologi
Habitat: trelevende, eviggrønn
Utbredelse: Sørøst-Asia

Hvitmankehornfugl (Berenicornis comatus) er en monotypisk art i slekten Berenicornis. Slekten inngår i underfamilien av neshornfugler (Bucerotinae), som er én av to underfamilier i hornfuglfamilien (Bucerotidae). Arten lever utelukkende i Sørøst-Asia og listes som nær truetIUCNs rødliste. Den står også oppført på CITES liste II, som omfatter truede arter der den internasjonale handelen må begrenses for å sikre artenes overlevelse.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Slektsnavnet Berenicornis er satt sammen av personnavnet Berenice (av gr. Βερενίκη) og endelsen ornis (av gr. ορνις = fugl).[1] Årsaken er at dronning Berenice av Egypt, som er synonym med Berenike II av Egypt (267/266 f.Kr. – 221 f.Kr.), skal ha hatt et hår som gir assosiasjoner til denne artens hodefjærpryd. Artsnavnet comatus betyr hårete og kommer av gr. komē (κομη = hår).[1]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Hvitmankehornfuglen er en stor neshornfugl som blir omkring 75–80 cm lang. Unge hanner veier 1 250–1 360 g, hunner cirka 1 470 g. Arten har hovedsakelig hvit og sort fjærdrakt, et karakteristisk nebb som buer lett nedover og har lav sortaktig hjelm på overnebbet, og en prominent (uskikkelig) hvit fjærpryd på hodet. Hannen har hvitt hode, nakke og underdel, sort nebb som blir utvasket gult ved basen, bar hud rundt øyene og blålig rundt munnvikene. Hunnen blir mindre enn hannen og har lignede hvite prydfjær på hodet. Hele kroppen er imidlertid sort.[2]

Hvitmankehornfuglen blir av noen holdt for å være en svært nær slektning av langhaletoko (Horizocerus albocristatus), som av og til også inkluderes i slekten Berenicornis. Både fjærdrakten og vokaliseringen er imidlertid markant distinkt innenfor konteksten av familien.[2]

Arten er utbredt i det sørlige Burma og det sørvestre Thailand, på Malayahalvøya, Sumatra og Borneo. Den er dessuten registrert i det sørvestre Kambodsja. Fuglene habiterer eviggrønn skog i lavlandet, vanligvis under 900 moh, men unntaksvis opp til 1 680 moh. Noen steder overlever den i svært begrensede skogområder, der hjemmeterritoriet kan utgjøre så lite som 1–10 km². Svært få individer overlever nå i Thailand, der status nå er justert til sterkt truet. Den er også sjelden på Malayahalvøya, men en ny populasjon er nylig oppdaget i det sørvestre Kambodsja. Arten eter mest animalsk føde, som insekter, slanger, øgler og mindre fugler, samt frukt som ulike steinfrukter og belgfrukter.[2]

Arten blir sjelden observert og svært lite er kjent om hekkebiologien. Arten er trolig standfugl og territorial. Den kan legge til ulike tider, gjennom hele året, og danner hekkekooperativ, som gjerne teller 3–8 fugler, som holder sammen gjennom rolige kallestøt. Bare det dominerende paret hekker, og de jager vekk andre hunner. Hunnen legger trolig 2 egg, men bare én av kyllingene vokser opp. Ingen ting er kjent om inkubasjonstiden og hvor lang tid det tar før avkommet blir flygedyktig.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Jobling, J. A. (2017). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2017). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
  2. ^ a b c d Kemp, A.C. & Boesman, P. (2017). White-crowned Hornbill (Berenicornis comatus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]