Helligåndshuset i København

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Helligåndshuset i København
Helligåndshuset Copenhagen northwest.jpg
Generelt
StedAmagertorv i København
Byggeår1296
EndringerRestaurert av H.B. Storck i 1894–1896
Beliggenhet

Helligåndshuset i København
55°40′45″N 12°34′35″Ø

Helligåndshuset er en bygning ved Amagertorv i København som ligger ved siden av Helligåndskirken. Med sine over 700 år er den en av hovedstadens eldste bygninger. Et helligåndshus var opprinnelig en verdslig veldedighetsinstitusjon, som sørget for sykepleie for de fattige og tok seg av hittebarn.

Helligåndshuset i København (domus sancti spiritus Hafnis) ble senere en del av et helligåndskloster, men ble igjen et verdslig hospital etter reformasjonen. Senere inngikk huset i et barne- og tukthus, ble gravkapell for kirken og senere menighetssal. Deretter benyttet Folkebiblioteket søylesalen og i dag leies rommet ut til kunstutstillinger, kammerkonserter, basarer og ikke minst antikvarbokmesser.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hospital[rediger | rediger kilde]

Inngangen fra Strøget
De innmurte søylene i utstillingshallen i 1894. Fra Illustreret Tidende.
Søylesalen i 2006
Det nye trappehuset
Bilde fra 1895 under Storcks renovering.

Helligåndshuset ble bygget i 1296. Det fremgår av en overenskomst fra 30. januar det året mellom roskildebispen Johannes Krag, som København den gang hørte under, og Københavns borgere, at bispen var i ferd med å oppføre et domus hospitalis, og det kan nesten bare være snakk om den bygningen, som i 1304 omtales som helligåndshus (domus sancti spiritus). Det er også alt man vet om husets første århundrer, i tillegg til at det mottok forskjellige gaver både i form av penger og fast eiendom. Hospitalet har sannsynligvis alltid hatt en tilknyttet kirke, men den omtales første gang i 1449. En tilknyttet badstue omtales i 1463.

Kloster[rediger | rediger kilde]

I 1469 skjedde det en endring i Helligåndshusets status,da Christian I på egen hånd omdannet institusjonen til et kloster i Helligåndsordenen, noe som ikke vitner om noen større innsikt i ordenens regler. Christian Torkildsen ble innsatt som prior og han fulgte kongen på hans reise til Roma i 1474, hvor de fikk godkjent klosteret av ordenens stormester i San Spirito. Paven tildelte også klosteret avlatsprivilegier, noe som har gitt et vesentlig tilskudd til driften av institusjonen.

Helligåndshuset utgjorde deretter vestfløyen i et firkantet klosterkompleks hvor kirken var sydfløyen. Huset og kirken er muligens begge blitt både om- og utbygget ved oppføringen av de øvrige klosterbygningene. Den store søylesalen i første etasje kom kanskje til først på dette tidspunkt. Husets funksjon som hospital var imidlertid uendret og nå bare under geistlig ledelse i stedet for verdslig. Helligåndsordenen la særlig vekt på at man tok seg av hittebarn og andre etasje i huset har sannsynligvis vært avsatt til å ivareta disse barna. Første etasje var sykesal.

I 1530 ble klosteret nedlagt som følge av reformasjonen og Helligåndshuset gikk tilbake til å være et verdslig hospital. Peder Plog, som hadde overtatt som prior etter Torkildsen rundt år 1500, fortsatte som hospitalets leder og innehadde ennå sin tittel av prior. I denne perioden fantes også en mindre bygning langs den daværende Lille Helliggejst Stræde (nu Niels Hemmingsensgade) parallelt med klosterets østfløy. Den ble brukt til syke som ikke fant plass i Helligåndshuset. Det ble kalt Lille Helliggejsthus, men når det ble oppført vites ikke heller ikke om det var før eller etter reformasjonen.

Tukthus og barnehjem[rediger | rediger kilde]

Christian IV hadde rundt 1600 opprettet et tukthus og barnehjem i Farvergade (der Vartov ligger i dag), men flyttet det i 1606 av plasshensyn til Lille Helliggeisthus. Imidlertid viste det seg snart å være for lite og da la kongen beslag på hele klosterkomplekset bortsett fra kirken, og også Helligåndshuset. Hospitalet ble flyttet til Vartov som dengang lå på Strandvejen ved Østerbro. Den gamle døra mellom Helligåndshuset og kirken, som man hadde bevart i hospitaltiden, ble nå murt igjen.

Formålet med tukthuset var ikke fullt så negativt som det virker i dag. Man skulle gi kvinner og foreldreløse barn husly og en utdannelse i forskjellige håndverk. Det var altså mer enn en arbeids- og oppdragelsesinstitusjon og har ikke vært uten betydning for utviklingen av landets industri. Frederik III la ned tukthuset og bygningene ble solgt og gikk snart til grunne, bortsett fra Helligåndshuset som kirken overtok.

Kapell[rediger | rediger kilde]

3. august 1651 ble Helligåndshuset innviet som gravkapell selv om det måtte vente til juni 1652 før den første begravelsen fant sted. Det var kirkeskriver Niels Knudsen i grav nr. 22. Gravplanen for huset er ikke overlevert, men den kan rekonstrueres ganske sikkert som følger: gulvet var oppdelt i fire rekker av femten graver, med første rekke langs østveggen, nummerert 1-15 fra nord mot syd. Annen rekke med gravene 16-30 langs vestveggen, nummerert fra syd mot nord. Tredje rekke lå mellom første rekke og midtsøylene, nummerert nord til syd, og endelig fjerde rekke mellom andre rekke og søylene, nummerert syd til nord.

Omkring 1680 ble det bygd på med et lite kapell ved husets nordøstre hjørne for rådmann Ditmer Bøfke med inngang fra søylesalen. Opp mot sydmuren til det ble det i 1768 tilføyet enda et kapell i samme størrelse for borgermester Hans Christopher Hersleb. Begge ble fjernet igjen i 1878. Portalen rundt inngangen til Bøfkes kapell kan fortsatt sees i søylesalen.

Brannen i 1728 skapte kirkenød, men den synes ikke at å ha vært så hard ved Helligåndshuset. Kildene nevner i hvert fall ikke noe om at det skulle ha værrt foretatt større reparasjoner i den forbindelse. I starten av 1780-årene hadde en av granittsøylene forskjøvet seg og man murte inn alle søyler i en kraftig mursteinskappe. Hvelvingenes kapper og ribber fikk en påmuring slik at de passet til søylene. Forbindelsesdøren til kirken, som må ha blitt gjenåpnet da kirken begynte å bruke huset som kapell, ble murt til igjen i 1805 og på nytt gjenåpnet i 1855, nå med nye fløydører.

I 1840 gjennomgikk huset en større renovering hvor blant annet vinduer og døråpninger ble murt om i nygotisk stil med jernsprosser. Andre etasje, som inneholdt loftsrom, fikk nye små glugger. Disse endringene gjorde at husets alder senere på 1800-tallet ble dratt i tvil, men arkitekten H.B. Storck kunne via grundige undersøkelser av murverket påvise at det opprinnelig hadde vært en senmiddelaldersk bygning. I 1890-årene brakte han den tilbake til det utseendet, med nymurte vinduer og gavler. De gamle granittsøylene ble frigjort fra mursteinskappene, men på de seks sydlige måtte skaftene skiftes ut med nye kopier. Hvelvingene i den sydlige del måtte også mures om.

Begravelsene i kapellet opphørte omkring 1858 ettersom det var blitt forbudt å foreta begravelser innen for vollene. Kirken brukte deretter salen som likkapell i en periode inntil man i 1894 begynte å bruke den som menighetssal.

Nyere tid[rediger | rediger kilde]

I 1904 tilføyde Storck et trappehus ved det nordøstlige hjørne hvor han ved renoveringen hadde fjernet kapellene. Andre etasje ble innredet til bruk for et utvalg som behandlet folkekirkens forfatningsmessige forhold. I 1918 flyttet menighetslokalene oppå andre etasje og folkebiblioteket flyttet inn i søylesalen. De dekket flisegulvet med de gjenværende gravsteiner med et plankegulv. Det var bibliotek i salen frem til 1957. I dag brukes salen som utstillingslokale, men når denne praksisen begynte vites ikke sikkert, men det er mer enn 30 år siden.

Storcks trappehus er senere – antakelig på 1950-tallet – blitt erstattet av en frittstående mursteinsbygning med glatte gavler som er forbundet med Helligåndshuset via et glassparti. Bygningen inneholder også heis og kjøkken- og toalettfasiliteter.

På vårparten i 2008 ble all den gamle kalken renset av hvelvingene og veggene i søylesalen og de fikk et nytt lag kalk.

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Helligåndshuset fremstår idag i det vesentligste i den utformningen det fikk ved Storcks restaurering i 1894-96. Bygningen er i røde munkesteiner, murt i munkeskifter. Den har ryttertak med rød tegl og gavler med kamtakker. Søylesalen i første etasje er oppdelt med åtte søyler i to skip, som hver har fem fag krysshvelvinger. Hvert fag har to spissbuede vinduer, med jernsprosser og blyinnfattede ruter. I østveggen er det imidlertid bare sju vinduer, da de tre nordligste dekkes av trappehuset. I andre etasje er det små rundbuede vinduer med en annen rytme, så det er 14 på vestsiden og 10 på østsiden. Det er satt inn en ny dør i sydgavlen, som tjener som hovedinngang ved de forskjellige arrangementer, som huset leies ut til.

Bokmesse og plakatutstilling

I søylesalen er flisgulvet lagt om slik at de syv gjenværende gravsteinene ligger på midtaksen, to og to mellom granittsøylene. Vegger og hvelvinger er hvitkalkede og mellom de dype vindunisjene finnes noen mindre spissbuede nisjer, som antakelig stammer tilbake fra hospitaltiden. I det vindusløse stykket av østveggen finnes en dør til trappehuset, en rektangulær forsenkning i veggen, som antagelig engang har inneholdt et epitafium, samt portalen til Bøfkes kapell. Over portalen sitter Christian Poul Freeses epitafium som et hovedstykke til portalen.

Langs nordveggen står tre epitafer og ved sydveggen, mellom dørene til henholdsvis kirken og det fri, ytterligere ett. Mellom vinduene på vestveggen henger en minnetavle over Christen Hee-Wadumog hustru. Til slutt sitter det to steinplater i nisjene under de to sydligste vinduene. Den som sitter i vestveggen, ble ansett for å være gått tapt, men dukket frem ved rensigen av den gamle kalken våren 2008. Det er innskriftsplaten fra et epitafium som tidligere satt foran vinduet.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Søylesalen, eller utstillingssalen som den også kalles, leies ut til forskjellige formål, som for eksempel kunstutstillinger, bokmesser og basarer. Kirken selv benytter lokalet til konserter, mottakelser m.m. Kunstnere som vil stille ut i salen, skal godkjennes av menighetsrådet, da de ikke ønsker utstillinger med kontroversielle verker. Bokmessene holdes for det meste av antikvariater, som selger bøkene etter hollandsk auksjonsprinsipp, det vil si at prisene settes ned dag for dag. Med sin sentrale beliggenhet i København er salen ettertraktet og den er normalt fullbooket opp til to år frem i tiden.

Andre etasje inneholder menighetslokaler og dessuten er det innredet et kontor til kirkens forretningsfører.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Danmarks Kirker, København, bind 1: Helligåndskirken. Nationalmuseet 1945-1958
  • Helligaandskirken i København, Et historisk tilbageblik, Utgitt av kirken ved Bjørn Kornerup, Gyldendal, Nordisk Forlag 1949.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 55°40′44,86″N 12°34′35,15″Ø