Vartov
Vartov er en bygning i Farvergade som grenser til Regnbuepladsen i København. Den eies av Grundtvigsk Forum (tidligere Kirkeligt Samfund) og deler av den leies ut til blant annet Københavns kommune.
Selv om navnet Vartov i dag refererer til bygningen i Farvergade, har det en skiftende historie bak seg.
Det opprinnelige Vartov[rediger | rediger kilde]
Vartovs opprinnelse står i forbindelse med en vannmølle ved Rosbækken i dagens Hellerup, hvor Rosbæk Møllegård ble oppført på møllens jorder. I 1566 overtok Frederik II gården som ble benyttet som jaktsted og kalt Rosbækgård. Gården ble drevet av skiftende festere og fra 1585 ble det også gitt tillatelse til å drive kro.
Under et opphold på Rosbækgård i 1586 fremkommer den tidligste skriftlige bruken av tilnavnet Waretho ettersom kongen anfører det som dateringssted på et brev. Vartov lå ved Strandvejen ved det nåværende Gammel Vartov Vej, omtrent hvor Rosbækken rant ut i Øresund.
Det finnes flere teorier om opprinnelsen til navnet og det er en alminnelig oppfatning at det er avledet fra det plattyske jakt-utropet «Ware-to» som har betydningen «Pass på!». Denne navngivingen var ikke ualminnelig for tiden; det finnes tilsvarende eksempler på imperativ-navn som «Sluk-efter», «Bi-lidt» og «Styrt-om». Bydelen Bislett i Oslo har f.eks navn etter vertshuset «Bisaalit» og Altona ved Hamburg etter vertshuset «Allzu Nahe» (= altfor nært).
Omgjøring til hospital[rediger | rediger kilde]
I 1607 ble Vartov innredet til hospital, dvs. pleiehus for fattige, syke og gamle. Inntil da var den funksjonen blitt ivaretatt av Københavns Helligånds-hospital i Helligåndshuset, som ble opprettet etter reformasjonen i 1536 for å videreføre det som tidligere hadde vært de katolske klostrenes hjelpearbeid. Etter en del økonomiske problemer og personlige stridigheter ved hospitalet ble det i begynnelsen av 1600-tallet skrevet nye vedtekter. Etter dette ble «lemmerne» (beboerne) flyttet til Vartov og Helligåndshuset ble inndratt til barnehjem og tukthus.
Det viste seg imidlertid å være upraktisk å ha et hospital så langt fra København. De fikk lite oppmerksomhet og donasjonene var beskjedne og selv om det opprinnelig hørte en del landbruksjord til gården, hadde man vanskelig for å klare seg økonomisk. Hospitalet ble derfor flyttet ut i 1630 og det gamle Vartov ble omdannet til tiggerhjem i en årrekke.
Stedet besto i flere århundrer under skiftende forhold og med diverse ombygginger. Først i 1950-årene ble Vartov revet for å gi plass til Tuborgbryggeriets administrasjonsbygning.
Ny Vartov[rediger | rediger kilde]
Da hospitalet måtte flytte i 1630 flyttet navnet med og det ble oppført et Ny Vartov til erstatning for det gamle, som heretter naturlig nok ble kalt Gammel Vartov. Det nye hospitalet kom til å ligge ved det nåværende Trianglen på Østerbro og det ble bygget sammen med en del av byens befestning som kom til å hete Vartov Skanse.
Ny Vartov besto av fire grunnmurte hospitalbygninger samt en tilhørende ladegård. Sammenblandingen mellom festningsanlegg og hospital kan virke pussig og det gikk da også galt under Københavns beleiring hvor Vartov Skanse og dermed hospitalet den 13. august 1658 ble angrepet og delvis lagt i ruiner.
Beboerne ble i første omgang boende til tross for den svenske besettelsen og de mange krigshandlingene, hvor man blant annet opplevde at kanonkuler gikk gjennom murene og landet mellom sengene. I november 1658 ble beboerne flyttet inn til byen og ble innkvartert i en gård i Pilestræde og Ny Vartov forfalt.
Den nåværende Vartov-bygningen[rediger | rediger kilde]
Opprinnelig lå det et kongelig tekstilfarveri på det stedet som har gitt navn til Farvergade. Farvergaarden lå dengang i byens ytterkant rett ved Vandmølletårnet som var en del av den gamle bymuren. Farveriet ble opprettet av Frederik II i 1560, men det hadde kort levetid før Tycho Brahe overtok Farvergaarden i 1589 og fikk lov til å benytte festningstårnet som observatorium. I 1606 overtok kongen Farvergaarden igjen og gjorde den om til oppdragelseshjem for barn.
Endelig i 1666 ble Farvergaarden til Vartov da man gjendannet hospitalet med 130 senger i det tidligere barnehjemmet og enda en gang flyttet navnet med. Stiftelsen fikk økonomisk støtte av dronning Sophie Amalie som donerte 1 000 riksdaler som bidrag til kjøpesummen, men allikevel var det smått med penger og bygningens tilstand var dårlig.
De nåværende bygningene daterer seg tilbake til 1722–55 hvor man rev ned den gamle, slitte gården og i stedet begynte oppføringen av en ny bygning tegnet av arkitekt J.C. Krieger. Grunnstenen ble lagt den 8. juli 1724 og i første omgang oppførte man to fløyer langs Løngangsstræde og Filosofgangen; nå Vester Voldgade. I 1743 kom Farvergadefløyen til. Det opprinnelige kirkerommet var åpent inn til sovesalene så beboerne kunne følge gudstjenestene fra sengene sine, men det viste seg å være upraktisk på grunn av støy og andre forstyrrelser. I stedet ble kirken bygget til i 1753–55 i forlengelse av Løngangsstrædefløyen.
Det har blitt foretatt flere endringer på Vartov senere; mest gjennomgripende ved arkitekt N.S. Nebelong i 1856–60. Da ble bygningen forhøyet med en etasje og fikk sin nåværende form. Det siste tilbygget er fra 1930 og inneholder prestebolig og kapell.
Vartov fungerte som hospital frem til nedleggelsen i 1934. Stiftelsen flyttet i stedet ut på Lersø Parkallé hvor man stadig driver pleiehjemmet Gammel Kloster. De følgende årene ble Vartov benyttet av Københavns kommune og av praktiske grunner ble det derfor gravd en tunnel over til rådhuset; tunnelen eksisterer stadig, men har blitt blendet.
I 1947 ble Vartov overtatt av organisasjonen Kirkeligt Samfund som har det i dag.
Vartov som hospital[rediger | rediger kilde]
Som tidligere antydet var datidens hospitaler ikke sykehus i ordets nåværende betydning. De hadde en langt bredere funksjon hvor de samlet inn penger og sørget for «fattige, syge, saare Mennesker og arme, elendige, faderløse Børns Opholdelse til Klæde og Føde, Nødtørft, Hjælp, Trøst og Underholdning» som det het i Christian IIIs stadfestelse av Helligårdshospitalets rettigheter i 1536.
Byens hospitaler hørte inn under fattigvesenet som opprinnelig baserte seg på almisser, innsamlinger og donasjoner, men som i løpet av 1700-tallet begynte å komme under mer faste rammer med systematiske inntekter og bevilgninger.
I forhold til andre av fattigvesenets institusjoner var Vartov i den særstilling at de fortsatte med å basere vesentlige deler av driften på direkte donasjoner på den måte at beboerne i mange tilfelle fikk oppholdet sitt betalt av velgjørere. Det satte naturligvis sitt preg på klientellet som vanligvis var gamle «skikkelige fattige» som hadde hatt en posisjon som gjorde det mulig å leve på andres gode vilje; det kunne være f.eks. eldre tjenestefolk som fikk oppholdet betalt av et velstående herskap som takk for trofast tjeneste.
Grundtvig[rediger | rediger kilde]
Vartov er også kjent for å ha hatt Grundtvig som prest ved hospitalskirken gjennom 33 år fra 1839 til 1872. Tilknytningen til han var en vesentlig årsak til at Kirkeligt Samfund overtok bygningen.
Fredning[rediger | rediger kilde]
Vartov ble fredet i 1918, utvidet i 1996. Fredningen omfatter bygningene mot Farvergade, Vester Voldgade og Løngangsstræde fra 1724-1754 av Johan Cornelius Krieger, bygget om og forhøyet i 1855-1860 og tilbygget til Løngangsstæde 24 fra 1930 av Aage Rafn.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Sag: Vartov. Farvergade 27 A-L og Løngangsstræde 24, København» (dansk). Fredede & bevaringsværdige bygninger / Slots- og Kulturstyrelsen. Besøkt 15. juli 2018.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bo Bramsen og Palle Fogtdal: København, før, nu og aldrig, bind 3.
- Oluf Nielsen: Kjøbenhavns Historie og Beskrivelse III, 1881
- L. Gotfredsen: Gentofte, fra istid til nutid, 1951
- Peter Henningsen (red): Patrioter & Fattigfolk – fattigvæsenet i København, ISBN 87-89457-23-4
- Nyt fra Sprognævnet, desember 1998.
- Haakon Tudvad: Vartov og dets historie, 1990
- Christian Ejlers: En seng er ikke bare end seng, 1996