Helgelendingen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Helgelendingen
LandNorge
TypeAvis
FormatNettavis og papirutgave
Grunnlagt31. oktober 1929
Redaktør(er)Jonas Brække
SpråkNorsk
Politisk posisjonUavhengig

Helgelendingen (fram til 2014 Helgeland Arbeiderblad), er en avis som utgis i Mosjøen i Nordland. 30. mai 2017 ble antall papirutgivelser redusert fra seks til fire i uken. I 2023 reduserte avisen antall papirutgaver i uken, tirsdag og torsdag. Mediehuset Helgelendingen AS er eid av Amedia, landets største mediekonsern for lokalaviser.

5. mai 2017 lanserte Helgelendingen - og Rana Blad - en sjudagers digital avis, Nyhetsdøgnet, ifølge pressemelding fra Amedia.[1]

Dekningsområdet til avisa er Midt- og Sør-Helgeland. Avisa har tidligere hatt avdelingskontorer i Sandnessjøen (ble stengt ved nyttår i 2017) og Brønnøysund. Den 14. mai 2019 åpent avisa igjen et avdelingskontor i Sandnessjøen[2]. Avdelingen drifter nettavisen iSandnessjøen, med dekningsområde Sandnessjøen og Leirfjord.

Historie[rediger | rediger kilde]

Avisa kom ut første gang som Vefsna Arbeiderblad 31. oktober 1929.

Avisa kom ut to ganger ukentlig og kostet 3 kroner for et helt år. 10. april 1931 ble avisa slått sammen med Helgeland Arbeiderblad, som siden august 1930 hadde kommet ut i Sandnessjøen. Allerede samme år flyttet avisa tilbake til Mosjøen, men navnet tok avisa med seg.

Da tyskerne okkuperte Norge I 1940 ble avisa stanset fordi daværende redaktør og disponent Torfinn Skogsaas ikke ville utgi ei NS-avis. Da ble avisas utstyr beslaglagt og i 1941 startet okkupantene sin egen avis; Helgeland Folkeblad. Etter krigen startet Skogsaas Mosjø-Pressen sammen med sin gamle konkurrent Nordlands Folkeblad. Men etter et par uker fikk Mosjøen igjen to konkurrerende aviser.

Nordlands Folkeblad gikk inn i 1955, og da ble Helgeland Arbeiderblad eneavis I Mosjøen. Avisa var privateid fram til 1952 da et lokalt andelslag fra arbeiderbevegelsen overtok driften. Offset-trykk ble innført i 1970, og i 1985 gjorde dataalderen sitt inntog. Midt på 1980-tallet brøt avisa med eierne og erklærte seg fri og uavhengig.

Før krigen hadde avisa lokaler i en bygning på dagens torg. Tyskerne etablerte seg i den såkalte Grøftremgården (Petter Bechs gate 6), og der fortsatte avisa til nybygget i Fearnleys gate 23 sto ferdig i 1963. I 2009 flyttet avisa til dagens lokaler i Vefsnvegen 7. Samtidig tok avisa i bruk nybygd trykkeri på samme adresse.

Redaktører[rediger | rediger kilde]

Enledere

  • Halfdan Moe Jacobsen 1929-1934
  • Torfinn Skogsås 1934-1957

Disponenter/direktører

  • Torfinn Skogaas 1957-1974
  • Olav Jensen 1974-1999
  • Mona Kristine Rosvold 2000-2006
  • Per B Brochmann 2006-2008

Redaktører

  • Einar Jensen 1957-1980
  • Eirik Moe 1980-1984
  • Are Andersen 1984-2008

Enledere

  • Geir-Arne Glad 2008-2013
  • Petter Stocke-Nicolaisen 2013-2015
  • Geir-Arne Glad 2015-2022
  • Jonas Brække 2022-

Opplag[rediger | rediger kilde]

Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:[3]

  • 2006: 9 402
  • 2007: 9 225
  • 2008: 8 939
  • 2009: 8 743
  • 2010: 8 573
  • 2011: 8 461
  • 2012: 8 352
  • 2013: 8 096
  • 2014: 7 828
  • 2015: 7 018
  • 2016: 6 760
  • 2017: 6 734
  • 2018 6 868
  • 2019 6 763
  • 2020 6 953
  • 2021 6 660
Utviklingen i nettoopplag fra år 2006.
Papirandel i mørk, digital andel i lysere tone.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Overgang fra seks- til firedagsersavis». Arkivert fra originalen 20. oktober 2017. Besøkt 5. mai 2017. 
  2. ^ «Helgelendingen gjenåpner lokalkontoret i Sandnessjøen». www.helg.no (norsk). 4. april 2019. Besøkt 12. juni 2019. 
  3. ^ Aviskatalogen, tall fra nettsidene til Mediebedriftenes Landsforening Arkivert 25. februar 2012 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]