Hashim Thaçi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hashim Thaçi
MSC 2014 Thaci Moerk MSC2014.jpg
Født 24. april 1968 (48 år)
Burojë i Kosovo, daværende Jugoslavia
Ektefelle Lumnije Thaçi
Utdannet ved Universitetet i Priština, Universitetet i Zürich
Parti Kosovos demokratiske parti
Nasjonalitet Kosovo
Religion islam
Kosovos utenriksminister
12. desember 2014 –
Forgjenger Enver Hoxhaj
Kosovos statsminister
9. januar 2008 – 9. desember 2014
Forgjenger Agim Çeku
Etterfølger Isa Mustafa

Hashim Thaçi (albansk: Hashim Thaçi, noen ganger Thaqi; født 24. april 1968) er en kosovisk politiker som 7. april 2016 ble Kosovos president. Tidligere har han vært utenriksminister og visestatsminister i Kosovo. Han er også leder for Kosovos demokratiske parti og tidligere politisk leder av Kosovos frigjøringshær (KLA). Thaçi var Kosovos statsminister i perioden 9. januar 2008 til 9. desember 2014.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Thaçi ble født i Burojë i Skenderaj-kommunen, nordvest av Drenica-dalen i Kosovo. Etter at han gikk ut fra skolen, studerte han videre ved Universitet i Zürich, om sørøsteuropeisk historie og internasjonale relasjoner. I løpet av årene på universitet var han en av de albanske studentlederne der, og den første studentlederen av det parallelle albanske Universitetet i Prishtina som brøt ut i 1989 (og organisert tidlig på 1990-tallet) fra det virkelige universitet på grunn av kosovoalbansk boikott av Milosevics nye politiske status på Kosovo.

Før Thaçi emigrerte til Sveits, studerte han filosofi og historie ved Universitetet i Pristina.

Kosovos frigjøringshær[rediger | rediger kilde]

I 1993 ble Thaçi med i en kosovo-albansk politisk organisasjon i Sveits. Der ble han en av grunnleggerne av «Kosovos folkebevegelse» (LPK), et markxist-leninistisk[1][2] parti som var rettet mot albansk nasjonalisme, og organisasjonen «Større Albania», som skulle arbeide for å samle alle albanere i et land. I 1993 returnerte Thaçi og ble en av de sentrale lederne av KLA. Thaçi (med krigernavnet «Gjarpëri» på albansk, eller «Slangen») fikk ansvaret for å sikre finansiering, trening og bevæpning av rekrutter for utplassering i Kosovo.

En av gruppens første virkelig militære handlinger skjedde 25. mai 1993, da de angrep en jernbanekryss i Glogovac, der fire serbiske politimenn ble drept, og tre såret. 17. juni 1996 deltok Thaçi i et KLA-angrep mot serbisk politi i Sipolje i det nordlige Kosovo. Senere samme år angrep en KLA-styrke under ledelse av Thaçi i angrep mot en serbisk militærleir i Vučitrn i det sentrale Kosovo. På den tiden begynte også studenter ved Universitet i Pristina å demonstrere for økt frihet, noe som ble slått brutalt ned av serbisk politi.

Kosovokrigen[rediger | rediger kilde]

Jugoslaviske sikkerhetsstyrker svarte med en offensiv mot KLA-geriljaen, og den sivile befolkningen. KLA fikk imidlertid økt tilgang til våpen fra Albania, og ble oppmuntret til økt aktivitet av signaler fra vestlige land om at det kunne bli aktuelt med en militær inngripen mot Jugoslavia dersom ikke volden ble stoppet. Utover i 1998 begynte sivile albanere å flykte over grensene til Albania og Makedonia fra de områdene hvor kampene mellom KLA og serbiske sikkerhetsstyrker var hardest. Hashim Thaçi ble kjent for verden som leder for KLA da Kosovokrigen brøt ut i 1998-1999.

Utdypende artikkel: Kosovokrigen

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

I mars 1999 ble Hashim Thaçi forfremmet til politisk leder av KLA. Han deltok i Rambouillet-forhandlingene som del av den kosovoalbanske gruppen der.

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Thaçi og Tony Blair med Kosovos uavhengighetserklæring

Det ble avholdt parlamentsvalg i Kosovo 17. november 2007, valgdeltagelsen var på 45 %. Thaçi sitt parti fikk ca. 34% av stemmene, og 11. desember 2007 ble Thaçi utpekt til statsminister av president Fatmir Sejdiu. Thaçis parti, «Kosovos demokratiske parti», innledet koalisjonssamtaler med partiene «Den demokratisk liga i Kosovo» og «Allianse for nytt Kosovo». Thaçi ble valgt som statsminister i januar, og uttalte da at han hadde som mål å erklære Kosovo for uavhengig.[3] Thaçi sa 10. januar 2008 at «datoen for selvstendighetserklæringen er fastsatt, men at den ikke vil bli offentliggjort før etter at andre runde av presidentvalget i Serbia er avviklet 3. februar»[4], og fulgte opp to uker senere med å si at uavhengighet bare var «dager unna», men at det var noen prosedyrer og konsultasjoner som måtte foretas.[5] Thaçi innkalte parlamentet i Kosovo til et ekstraordinært møte 17. februar 2008 for å erklære provinsen som uavhengig,[6] og parlamentet vedtok med overveldende flertall samme dag å erklære seg som en uavhengig stat. Thaçi leste erklæringen i parlamentet.[7]

President[rediger | rediger kilde]

I februar 2016 valgte Kosovos parlament ham til president.[8] Han etterfølger Atifete Jahjaga. Thaçi ble innsatt som president 7. april 2016.[9]

Beskyldninger om kriminell aktivitet[rediger | rediger kilde]

Thaçi har vært beskyldt for medvirkning i en rekke straffbare forhold, deriblant politiske drap, tortur av krigsfanger, andre krigsforbrytelser, forskjellige former for mafiavirksomhet, korrupsjon og ulovlig handel med menneskeorganer. Beskyldningene har blant annet vært fremsatt av Europarådet, som også har krevet rettslige skritt. Kosovos regjering tilbakeviser påstandene. Thaçi er hittil ikke blitt tiltalt for noen av anklagepunktene. Det har heller ikke vært igangsatt ytterligere etterforskning.[10][11][12][13][14][15][16][17][18][19][20][21][22][23]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kosovo: Background to crisis, Jane's (March 1999)
  2. ^ Mark Almond, Our Gang – Kosovo Liberation Army, National Review, July 26, 1999
  3. ^ Ex-rebel becomes Kosovo’s prime minister, Associated Press (MSNBC), January 9, 2008.
  4. ^ Dagsvisen: Kosovo skal anerkjennes, presentert 12. januar 2008
  5. ^ BBC News: Kosovo's independence 'in days', presentert 24. januar 2008
  6. ^ Nettavisen: Kosovo holder ekstraordinært møte, presentert 17. februar 2008
  7. ^ Nettavisen: Kosovo MPs proclaim independence, presentert 17. februar 2008
  8. ^ «Hashim Thaci elected Kosovo's new president amid tear gas - BBC News». BBC News (en-GB). Besøkt 27. februar 2016. 
  9. ^ «Kosovo: Hashim Thaci sworn in as new president - Kosovo - ANSAMed.it». www.ansamed.info. Besøkt 7. april 2016. 
  10. ^ Chris Hedges (25. juni 1999). «Leaders of Kosovo Rebels Tied to Deadly Power Play» (engelsk). The New York Times. Besøkt 8. april 2016. 
  11. ^ Jürgen Roth. Rechtsstaat? Lieber nicht!. 43/2005 (tysk) (43/2005 utg.). Zürich: Die Weltwoche. Besøkt 8. april 2016. 
  12. ^ Andreas Kunz. «Polykrimineller Multifunktionsraum» (tysk) (9/2009 utg.). Zürich: Die Weltwoche. Besøkt 8. april 2016. 
  13. ^ Kurt Pelda. Die Unantastbaren (tysk) (5/2011 utg.). Zürich: Die Weltwoche. Besøkt 8. april 2016. 
  14. ^ «Hashim Thaci: Mörder und Organhändler?» (tysk). Tages-Anzeiger. 15. desember 2010. Besøkt 8. april 2016. 
  15. ^ «Die Gefangenen flehten ihre Peiniger an, sie gleich zu töten» (tysk). Tages-Anzeiger. 15. desember 2010. Besøkt 8. april 2016. 
  16. ^ ore/AFP/Reuters (15. desember 2010). «Kosovo-Premier Thaçi soll an Organmafia beteiligt sein» (tysk). Der Spiegel. Besøkt 8. april 2016. 
  17. ^ «Inhuman treatment of people and illicit trafficking in organs in Kosovo (provisional version) (PDF)» (engelsk). Europarådet. 12. desember 2010. Besøkt 8. april 2016. 
  18. ^ sueddeutsche.de/dpa/AP/AFP/hai/segi (16. desember 2010). «Kosovos Premier Thaci in Nöten: Europarat fordert rechtliche Schritte» (tysk). Süddeutsche Zeitung. Besøkt 8. april 2016. 
  19. ^ «Allegations of illicit trafficking in human organs in Kosovo should not be left unanswered» (engelsk). Europarådet. 15. desember 2010. Besøkt 8. april 2016. 
  20. ^ Heidi Gmür (26. desember 2010). «EU-Mission in Kosovo verlangt von Marty Beweise» (tysk). Neue Zürcher Zeitung. Besøkt 8. april 2016. 
  21. ^ sda (25. januar 2011). «Martys Bericht zum mutmasslichen Organhandel im Kosovo angenommen» (tysk). Aargauer Zeitung. Besøkt 8. april 2016. 
  22. ^ sda/dpa (22. desember 2010). «Albanien will Organhandel-Vorwürfe prüfen lassen» (tysk). Neue Zürcher Zeitung. Besøkt 8. april 2016. 
  23. ^ «Was bleibt von den Vorwürfen gegen Thaci?» (tysk). Tagesschau. 25. januar 2011. Besøkt 8. april 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]