Drenas

Drenas
Glogovac
Land	Kosovo
Distrikt	Priština
Status	Kommune og by
Tidssone	CET (UTC+1)
Postnummer	13000
Befolkning	64 674
Høyde o.h.	592 meter
Nettside	kk.rks-gov.net/gllogoc/default.aspx?lang=tr-TR
	Politikk
Ordfører	Ramiz Lladrovci (PDK)
	; Drenas; 42°37′00″N 20°54′00″Ø
	Drenas på Commons

Drenas (albansk) eller Glogovac (serbisk), er en by og kommune som ligger i Pristina-distriktet i sentrum av Kosovo.

Navn[rediger | rediger kilde]

På albansk er Drenas nå det mest brukte navnet på byen. Gllogoc og Gllogovc er alternative navn som sjelden brukes i dag. Drenas brukes nå også på administrativt nivå og har erstattet navnene Gllogoc og Gllogovc.

Geografi og befolkning[rediger | rediger kilde]

Kommunen Drenas ligger sentralt i Kosovo, mellom fjellet Çiçavica i øst og Drenica-fjellene i nord og vest. Hovedveien fra Pristina til Peć krysser kommunen.

I et veikryss på landsbyen Komorani, finnes en mindre vei som strekker seg nordover fra motorveien, passerer gjennom byen Drenas og fortsetter til Skenderaj. Det finnes totalt 36 landsbyer i kommunen, inkludert byen Drenas. Kommunens befolkning før NATO-bombingen i 1999 var på 58 579 som hovedsakelig besto av albanere, med et lite antall av serbere og andre minoriteter. Ingen minoriteter ble igjen i kommunen, og Drenas er dermed et mono-etnisk samfunn.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kommunen Gllogoc/Drenas ble etablert før andre verdenskrig. Under Jugoslavia var den økonomiske veksten lav. I det siste har det vært en gradvis forbedring i økonomien, jordbruket, utdanningen, helsetjenesten og industrien. Utviklingen av kommunen har også påvirket bygging av utdanningssystemet, helsetjenesten og service-systemet. Landbruket ble spesielt utviklet etter konstruksjonen av irrigasjonssystemet "Iber Lepenci". Økonomien ble også bedre etter konstruksjonen av industrifeltet "Ferronikeli"

Før og under Kosovokrigen (1998-99), hadde den etnisk albanske separatistgruppen Kosovos frigjøringshær (KLA) en sterk grad av innflytelse og kontrollerte store deler av kommunen under krigen. Drenica, inkludert kommunen Drenas, fikk dermed store negative følger. Under krigen forekom det massakrer utført av jugoslaviske styrker. Massegraver ble senere gravd opp i et forsøk på å skjule forbrytelser.^[1]^[2]

Tjenester, media og organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Internett[rediger | rediger kilde]

Den sterkeste lokale internettleverandørene i området før i tida var KUJTESA.Andre selskaper som "Sky-Net", "Galaktika" og andre ble etablert etter krigen og er noen av områdets ledende internettleverandører for tiden.

Lokale og internasjonale frivillige organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Tilstedeværelsen av internasjonale ikke-statlige organisasjoner i kommunen er uendret. Antall internasjonale frivillige organisasjoner er redusert, mens deres aktivitetsnivå kan bli beskrevet som beskjeden. Bare den Internasjonale Røde Kors-Komiteen (ICRC) fortsetter å være basert i Drenas mens noen andre internasjonale organisasjoner som arbeider i Drenas er hovedsakelig basert i Pristina. Disse inkluderer sveitsiske CARITAS og det danske flyktningsrådet (DRC).

Lokale medier[rediger | rediger kilde]

Det finnes ingen lokale aviser, med unntak av to midlertidige magasiner "Realiteti" (ungdomsmagasin) og "Spektri" (lokal magasin). Det finnes allikevel fire korrespondenter som er bosatt i Drenas som arbeider for større aviser som er baserte i Pristina. Det finnes to radiostasjoner, "Radio Drenasi 92.1" som kringkastinger i regionen, og "Radio Dodona" som i øyeblikket ikke er i bruk for ukjente årsaker, og det finnes en lokal TV-stasjon som heter "Star TV".

Politiet, sivil beskyttelse, og militær tilstedeværelse[rediger | rediger kilde]

Politiet i Drenas har vært under tilsynet av KPS siden juli 2003. 15 UNMIK-offiserer er i Drenas for å assistere politiet og gi råd til dem. Antall KPS er 99. De er alle kosovoalbanere. Den norske delen av Kosovo-styrken (KFOR) ble tatt over av den finske bataljonen i KFOR i juli 2003. Det finske laget har støtte fra samfunnet, og har godt samarbeid med UNMIK-politiet, FNs sivile administrasjon, OSCE og andre medlemmer fra det internasjonale og lokale samfunnet.^{[trenger referanse]}^{[trenger referanse]}

Økonomi[rediger | rediger kilde]

UNMIK, KFOR og ikke-statlige organisasjoner er de største arbeidsgiverne i kommunen, mens flertallet av befolkningen er ansatte i ikke-produktive, små, private bedrifter som kiosker, bilvask og bensinstasjoner. De fleste bedrifter er offisielt registrerte med UNMIK. Drenas er en landbruksbasert kommune med hvete og mais som de primære avlinger. Før krigen dominerte et sosialt-eid landbruksbedrift produksjon av landbruksvarer, men det ble ødelagt. Konsekvensen av dette er at en stor del av det dyrkbare landet blir ikke brukt per dags dato. Ferronikkel-fabrikken har gitt jobber til mer enn 2000 mennesker på toppen av sin produksjon i 1988. Tunge skader ble påført på anlegget i løpet av krigen i 1999, slik at den ble ubrukelig. Likevel ble den privatisert og renovert slik at den bidrar til infrastrukturen i byen Drenas med strøm, inkludert med vannkilde og et strømnett. Den store utviklingen i byen skjedde da kjøpesentret "Trade Centre" ble bygget i sentrum. Kommunen spilte en sentral rolle i hele prosessen ved koordinere finansiering, bygging og drift av prosjektet. "Trade Centre" inneholder 134 butikker og kontorer for små bedrifter. To bedrifter driver med steinbrudd ved Korrotice e Ulet og Cikatove e Vjeter som fortsatt er i drift^{[trenger referanse]}

Det finnes fire nikkelgruver som opererer i territoriet til Drenas: Čikatovo, Dushkaja, Gllavica og Suke.