Hans Wandal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hans Wandal
Født 26. januar 1624
Danmark Viborg i Jylland
Død 1. mai 1675 (51 år)
Danmark Sjælland
Ektefelle Anna Catharine (1653-død)
Yrke Biskop og professor
Nasjonalitet Danmark

Hans Wandal (født 26. januar 1624 i Viborg, død 1. mai 1675) var en dansk biskop og professor. Han var professor ved Københavns Universitet fra 1652 til 1668 og biskop over Sjælland fra 1668 til sin død.

Oppvekst og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Foreldrene var biskop Hans Iversen Wandal og Margrethe Hansdatter Burchardsen. Hans vokste imidlertid opp hos sin mormor Cathrine Nielsdatter Bagger. Under keiserkrigen flyktet hun i 1627 til Holland og tok ham med seg.

I 1631 kom han tilbake fra Amsterdam og fikk undervisning av sin onkel, magister Ole Hansen Bagger. Han var særlig flink i orientalske språk: hebraisk, syrisk og arabisk. I 1642 ble han student på Viborg Skole.

I 1644 tok han teologisk embetseksamen og ble 1645 innskrevet ved Sorø Akademi. Han fikk et kongelig reisestipend og drog i 1648 til Holland og til Strassburg. Etter et kort studieophold i Basel besøkte han flere tyske universiteter og oppholdt seg i lengre tid i Leipzig. Her utgav han i 1651 et polemisk skrift om kronologien i Kristi lidelseshistorie, rettet mot Villum Lange.[1]

Etter at Wandal kom hjem til Danmark i 1651, fikk han arbeid som hjelpelærer for unge teologer. I 1652 ble han professor i hebraisk, i 1653 magister, i 1655 professor i teologi og 1657 dr. theol.

27. august 1653 giftet han seg med Anna Catharine Winstrup, datter av biskop Peder Winstrup.

Motskrift mot katolsk stridsskrift, 1665[rediger | rediger kilde]

I 1651 hadde kongens svoger, hertug Johan Frederik av Hannover, konvertert til Den katolske kirke og oppholdt seg ofte i lengre tid ved det danske hoffet.

Kongen benyttet seg av Johan Frederiks venn, Valerio Maccioni, som skriftefar. Etter hans oppfordring utgav Maccioni 1663 et stridsskrift: «Nubes lucida», om Bibelen og tradisjonen, rettet mot Georg Calixt, men i virkeligheten var det et forsvar og en anbefaling for den romersk-katolske kirken.

Wandal forfattet i 1665 et motskrift, «Nubes sine aqva» (En sky uten vann), men for ikke å støte kongen gav han det ikke ut i eget navn. En ung teolog, Chr. Andersen Høysgaard, skrev navnet sitt på manuskiptet.

Wandal var svært redd for å gjøre noe som kunne tolkes som majestetsforbrytelse, og det skyldtes at teologiprofessor Christian Nold[2] ble avsatt etter at han bl. a. hadde skrevet at valgte fyrster er bedre enn fødte.

Wandals store verk «Juris Regii libri VI» om majestetsretten[rediger | rediger kilde]

Fra 16631672 utgav Wandal sitt store verk: «Juris Regii libri VI» (seks bøker om majestetsretten). Utgangspunktet er problemstillingen om kongemakten som en guddommelig nådegave, som ikke kommer an på folkets valg, men på salvelsen.

Verkets fjerde bok er særlig interessant, der han skriver om majestetens kirkelige myndighet, og hvor han konkluderer med å begrense den til ytre anliggender: forvaltning av kirkens eiendommer. Han mener kirkens åndelige myndighet utøves av prestestanden, mens det påhviler kongen å sammenkalle til synoder, samt bekrefte og håndheve det som blir bestemt.

Kallsretten til alle geistlige embeter hevder han hører til majestetens rett. Likevel mener Wandal at menigheten har rett til å stemme ved valget, men han gir ingen anvisning på hvordan dette bør ordnes. Med hensyn til forvaltning av kirkegodset legger han særlig vekt på at det kun skal brukes til gudshus og det som hører til dem.

Biskop over Sjællands stift 1668[rediger | rediger kilde]

Før Wandal hadde fullført sitt verk, ble han i 1668 utnevnt til biskop over Sjællands stift etter erkebiskop Hans Svane. Men erkebiskop ble han ikke. I 1670 holdt han sørgetale over Frederik 3., og i 1671 salvet han Christian V i Frederiksborg slottskirke. I 1670 ble han med i en kommisjon som skulle forhandle om et forslag fra det saksiske hoff. Det gikk ut på å opprette en felles kirkedomstol og kirkerett for alle lutheranere.

Kommisjonen anbefalte dette forslaget, men det ble likevel ikke gjennomført. For det nylig opprettede kommercekollegium (1672) hadde foreslått at det skulle være fri religionsutøvelse for alle, både kristne og jøder. Siden flere medlemmer av statsrådet gav kollegiet medhold, sendte Wandal en alvorlig protest.

For å bevise det forkastelige i den foreslåtte religionsfriheten støttet han seg til den grunntanke om at det er øvrighetens primærplikt å håndheve den sanne religion, dvs. den evangelisk-lutherske læren. Wandal oppnådde at nevnte forslag ble henlagt, men han fikk likevel ikke hindret at regjeringen i praksis fulgte forslaget.

Motskrift mot Heinrich Kircher - om presters rette kall og ordinasjon[rediger | rediger kilde]

Da en katolsk prest, jesuitten Heinrich Kircher, drev propaganda for Den katolske kirke og i 1672 utgav: «Nordstern, Führer zur Seligkeit» til veiledning for nordboere, forfattet Wandal et motskrift.

Kircher hadde påstått at ingen samfunn utenfor romerkirken hadde rette prester. De manglet et rett kall og den rette ordinasjon. Til dette svarte Wandal at kallsretten hørte til kongens majestetsrettigheter. Med hensyn til ordinasjonen innrømmet han håndspåleggelsens store betydning som apostolisk skikk, men han gjorde også oppmerksom på at den alltid ble utført i Den danske Kirke. Når det gjaldt suksesjonen i forbindelse med bispe- og presteordinasjon, viste han til at Skriften ikke kjente denne forskjellen, samt at det også for den romerske stol var vanskelig å godtgjøre en uavbrutt rekkefølge.

Dette motskriftet kom først ut etter Wandals død. Han hadde tenkt å utgi det som en disputas som skulle innlede den store teologiske doktorpromosjonen som kongen hadde befalt ham å holde, og hvor det skulle inviteres 11 ansette teologer.

Wandal hadde fastsatt den til mai 1675, men han døde 1. mai samme år.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • R. Vinding: Regia academia Hauniensis. S. 397 ff.
  • Zwergius: Siellandske Clerisie I, 290 ff.
  • Koch, Hal et al. (red) (1959) Den danske kirkes historie. Bind 4 : Det lærde tidsrum 1536-1670 af Bjørn Kornerup. Enevældens første aar 1670-1700 af Urban Schrøder. - Forlag: Gyldendal, 1950-66. DK5=27.6
  • Kornerup, Bjørn (1928-1968). Biskop Hans Poulsen Resen. Bind 1 fra 1928 (disputats), bind 2 fra 1968. København: Gad. DK5=99.4 Resen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Hans Svane 
Biskop
i Sjælland stift

Etterfølger:
 Hans Bagger