Hans Tietmeyer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hans Tietmeyer, her sammen med Helmut Schlesinger. Tietmeyer til høyre i bildet. Fra 1991

Hans Tietmeyer (født 18. august 1931 i Metelen, Westfalen) er en tysk økonom. Han var fra 1982 til 1989 statssekretær i det tyske finansdepartementet, Bundesfinanzministerium, og fra 1993 til 1999 var han president i Deutsche Bundesbank.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Etter å ha avlagt eksamen ved Gymnasium Paulinum i Münster studerte Tietmeyer først katolsk teologi i 1952 og deretter fra 1953 økonomiske fag og samfunnsfag. Han studerte ved Westfälische Wilhelms-Universität Münster i Münster, Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn og ved Universität zu Köln. Han tok sin diplomeksamen i 1958 og i 1960 fikk han doktorgraden i økonomi ved universitetet i Köln.

Han har vært administrerende direktør i Cusanuswerk. Fra 1962 til 1982 var han ansatt i ulike stillinger ved Bundeswirtschaftsministerium. I 1982 ble han statssekretær i det tyske finansdepartementet, Bundesfinanzministerium, en stilling han hadde frem til 1989. I 1988 ble Tietmeyer utsatt for et mislykket angrep som Rote Armee Fraktion i et brev påtok seg skylden for.[1] Tietmeyer hadde vært heldig da attentatmennenes maskinpistol hadde klikket, og den pansrede tjenestebilen han satt i bare ble truffet av haglskudd.

I Deutsche Bundesbank[rediger | rediger kilde]

Ved forhandlingene under gjenforeningen av Tyskland var Tietmeyer forhandler og rådgiver for forbundskansler Helmut Kohl på økonomiske spørsmål. Fra 1990 var Tietmeyer medlem av hovedstyret i Deutsche Bundesbank, og fra 1993 til 1999 president. Tietmeyer var en typisk eksponent for monetarisme og en i internasjonal sammenheng svært restriktiv pengepolitiske strategi. Politikken Tietmeyer førte etter Tysklands gjenforening med en sterk renteøkning er kontroversiell, og har av økonomer blitt beskyldt for å ha tidlig avbrutt oppgangstidene etter gjenforeningen og forverret nedgangstidene som senere kom. Blant annet kom Helmut Schmidt i et åpen brev med sterk kritikk av Tietmeyers pengepolitikk, og den skepsisen til EUs pengeunion den representerte.[2] I anledning den tyske markens 60-årsdag i juni 2008, betegnet Tietmeyer likevel Euroen som en stor suksess.[3]

Deutsche Bundesbank i Frankfurt am Main

Senere år[rediger | rediger kilde]

For tiden er han aktiv som formann i forstanderskapet for „Initiative Neue Soziale Marktwirtschaft“, finansiert av arbeidsgiverorganisasjonen Gesamtmetall. Siden 2000 har han vært president for European Business School i Oestrich-Winkel. Som medlem i ulike styrer og utvalg har han blant annet siden 2000 arbeidet for det tyske regnskapsfirmaet BDO Deutsche Warentreuhand, siden 2001 i privatbanken Hauck & Aufhauser, siden 2002 i irske Depfa Bank og etter et oppkjøp her i 2008 videre hos morselskapet Hypo Real Estate.[4] Siden slutten av mars 2004 har han vært styreformann i representantskapet og aksjonærenes komité i Hauck & Aufhauser.

I september 2006 meldte den britiske avisen The Times at Tietmeyer var kandidat til posten som ny sjef for Vatikanbanken.[5]

Den 15. oktober 2008 kunngjorde forbundskansler Angela Merkel i sin tale til Forbundsdagen i forbindelse med „Finanzmarktstabilisierungsgesetz (FMStG)" at hun hadde bedt Tietmeyer om å lede en ekspertgruppe som skulle utarbeide forslag til nye regler og reguleringer for finansmarkedene.[6] Dette ble derimot avvist både av opposisjonspartiene, og av CDUs koalisjonspartner SPD,

ettersom Tietmayer da satt som medlem i overvåkningsrådet i bankgruppen Hypo Real Estate, som var med på å få skylden for den vanskelige bankkrisen som hadde oppstått.

Westfälische Wilhelms-Universität Münster hvor Tietmeyer studerte og senere er blitt æresdoktor

Tietmeyer annonserte kort tid etterpå at han ikke var aktuell for jobben på grunn av den offentlige diskusjonen som hadde oppstått rundt hans person.[7] I november 2008 trakk forøvrig Tietmeyer seg fra vervet i Hypo Real Estate.

Tietmeyer er æresmedlem i den katolske studentforeningen K.St.V. Arminia Bonn i Kartellverband katholischer deutscher Studentenvereine (KV). Han var medlem i det vitenskaplige pavelige rådet for Centesimus Annus Pro Pontifice‎ (CAPP) og er medlem i juryen som annethvert år utpeker vinneren av Westfälischer Friedenspreis.

Videre er Tietmayer blitt æresdoktor ved flere universiteter[8]:

Bordtennisspiller[rediger | rediger kilde]

Tietmeyer var også aktiv som bordtennisspiller. Som spiller for bordtennisklubben TTV Metelen kom han i 1950 med i Oberliga, den øverste tyske bordtennisklassen. I 1954 skiftet han klubb til DJK Köln.[9] I 1956 ble han med bordtennislaget til Universität zu Köln tysk universitetsmester, i finalen i singel tapte Tietmeyer mot Hans-Karl Emmerich.[10] Tietmeyers bror, Klemens, var også aktiv og på 1950-tallet var han blant de sterkeste bordtennisspillerene i Tyskland.[11]

Utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Tietmeyer har motattatt en rekke priser, ordener og utmerkelser.[12] Blant annet:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Erklärung der RAF vom 20. und 21. September 1988
  2. ^ Offener Brief von Helmut Schmidt an Hans Tietmeyer vom 8. November 1996: Die Bundesbank – kein Staat im Staate
  3. ^ Hans Tietmeyer – Der letzte Hüter der D-Mark mag den Euro intervju med Hans Tietmeyer i Welt Online fra 20. juni 2008
  4. ^ hyporealestate.com: Lebenslauf Hans Tietmeyer
  5. ^ Richard Owen: „Pope looks to appoint new Vatican Bank head“ Fra The Times, 11. September 2006
  6. ^ Deutscher Bundestag/Stenografischer Bericht/182.Sitzung/15. oktober 2008, side 19351
  7. ^ Tietmeyer sagt Merkel ab – focus.de 15. oktober 2008
  8. ^ hans-tietmeyer.de – Auszeichnungen (Auswahl)
  9. ^ Tidsskrift DTS, 1954/16, side 6
  10. ^ Manfred Schillings: Hans Tietmeyer – Ein Meister seines Faches, Tidsskrift DTS, 1993/11, side 33
  11. ^ Tidsskrift DTS, 1996/3, side 30
  12. ^ hans-tietmeyer.de – Preisverleihungen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Hans Tietmeyer – bilder, video eller lyd