Khalil Gibran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Khalil Gibran

Khalil Gibran (også kjent som Kahlil Gibran; født Gibran Khalil Gibran, arabisk: جبران خليل جبران syrisk: ܓ̰ܒܪܢ ܚܠܝܠ ܓ̰ܒܪܢ) var en libanesisk/ amerikansk kunstner og forfatter. Han er best kjent for de to åndelige poetisk-prosaiske verkene Profeten 1923 og Jesus, Menneskesønnen 1928.

Gibran ble født  06.01.1883 i Bsharri i Libanon. Han vokste opp i en fattig familie. Fattigdommen skyldtes hans fars latskap, alkoholisme og gambling. Gibran kunne ikke gå på skolen. På stedet var en landsbyprest «Fader Germanos» som kom hjem til Gibran og lærte ham om Bibelen, arabisk og assyrisk. Presten lærte han prinsippene for lesing og skriving. Dermed lærte han å lese og å skrive. Gibran var preget av barndommen sin og da ble kreativitet, vitenskap og litteraturfeltet åpnet for ham. I1891 ble hans far fengslet etter anklager om underslag og fikk konfiskert sin eiendom, og alle hans verdier ble solgt på auksjon i 1894. Året etter bestemte moren seg til å utvandre med familien sin til Amerika. Gibran forlot sin far og emigrerte sammen med sin mor, bror og søstre til Boston i USA.

Han kom tilbake noen år senere for å studere arabisk litteratur i Beirut 1897-1899. Hans første dikt ble publisert i «The Spectator». Den første utstillingen av hans arbeider ble holdt i 1904 i Boston. Deretter fulgte han kunststudier i Paris 1908-1910. I løpet av de åtte månedene i 1912 som bahá'í troens daværende leder, «Abdu'l-Baha», var i USA, ble han og Kahlil Gibran gode venner til tross for at den karismatiske Bahai lederen var nesten 40 år eldre. Begge var imidlertid fra Midtøsten. Begge snakket arabisk, begge hadde dypere innsikt og kunnskap om tro og åndelighet enn de fleste. Vennskapet og samtalene resulterte i at Gibrans senere verk var preget av et universelt syn på livet snarere enn et eksplisitt kristent.

Fra 1912, var New York City, hans faste punkt. I 1920 ble han leder av den litterære eksil forening Al-Rabita-al-qalamiyya.

Gibrans tidlige litterære verk var skrevet på arabisk, men fra ca. 1918 gikk han nesten utelukkende over til engelsk. Hans verk har blitt oversatt til mer enn 20 språk. Hans meste kjente verk er Profeten 1923 (The Prophet, 1933) - et arbeid som er delt inn i 26 poetiske essayer og holder meditasjoner over livets mysterier. I kunstnerisk drakt formidler boka et universelt syn på livet, med det tidløse budskapet som ligner i flere av de store religionene. Her er overlegenhet av tanke og språk i Bergprekenen, for eksempel, noe som gjør visdomsord lett tilgjengelig for mange mennesker, og som gjelder i sitt eget liv. Boken har vært på den internasjonale bestselgerlisten for mer enn femti år. Det er også noen ganger brukt i seremonier ved bryllup, dåp og begravelser.

Gibran døde i New York i 1931. Han ble gravlagt i hjembyen Bsharri og hundrevis av prester og religiøse ledere: katolikker, protestanter, ortodokse jøder, bahá'íene og muslimer gikk side om side i begravelsesfølget. I Bsharri er nå også Gibran Museum.


Barndom i Libanon[rediger | rediger kilde]

Ifølge hans slektning med samme navn, vites ikke mye om Gibran-familien. Selv om moren var, «avkom av en prestlig og viktig familie» var Gibran-slekten «liten og uskillelig». Khalil Gibran ble født i den maronittiske byen Bsharri i nåtidens nordlige Libanon, på samme tid del av det osmanske riket, og vokste opp i regionen Bsharri. Hans morfar var en maronittisk-katolsk prest.

Som følge av familiens fattigdom, fikk ikke Gibran noen skolering som ung i Libanon. Men presten kom ofte, og lærte ham om Bibelen, og de assyriske og arabiske språkene. På denne tiden begynte Gibran å få ideer til det som senere skulle bli hans store verker. Spesielt fikk han inspirasjon til boken Profeten på denne tiden.

I løpet av de åtte månedene i 1912 som Baha’i-troens daværende `Abdu'l-Bahá, befant seg i USA, ble han og Khalil Gibran gode venner, til tross for at den karismatiske baha’i-lederen var nesten 40 år eldre. Det fins flere opptegnelser om vennskapet mellom Gibran og `Abdu'l-Bahá. Den mest utførlige er den til Juliet Thompson i: Juliet Remembers Gibran As told to Marzieh Gail. World Order 12:4, ss 29 – 31 (1978).


Se også[rediger | rediger kilde]