Gunilla Süssmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gunilla Süssmann
Født22. juni 1977 (42 år)
Bergen[1]
Beskjeftigelse Pianist
Nasjonalitet Norge
Musikalsk karriere
Sjangerklassisk
Instrumentpiano
Nettstedhttp://gunillasussmann.no

Gunilla Irene Süssmann (født 22. juni 1977 i Bergen) er en norsk klassisk pianist. Hun hører blant de ledende norske pianister i sin generasjon og hadde sin aktive karriere fra ca. 2000 til 2017, da hun var tvunget til å legge opp på grunn av en nevromotorisk sykdom.[2]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Süssmann begynte å spille piano som seksåring og vant fire år senere (i 1987) Ungdommens Pianomesterskap. Hun vant mesterskapet igjen i 1995 og var i 1996 finalist Eurovisjonens konkurranse for unge musikere i Lisboa. Fram til år 2000 studerte hun ved Norges musikkhøgskole med Einar Steen-Nøkleberg som lærer og deretter videre med Nøkleberg ved Hochschule für Musik i Hannover hvor hun avla diplomeksamen i 2003. Hun deltok også i Hans Leygrafs mesterklasser i München og Darmstadt.[3]

Süssmann startet for alvor sin utøvende karriere rundt år 2000 og var årene 20012003 Rikskonsertenes intromusiker. I 2004 fremførte hun Griegs a-mollkonsert på avslutningskonserten for Festspillene i Bergen, og føyde seg dermed inn i rekken sammen med mange berømte pianister. Den 10. november 2005 spilte hun en solokonsert i Concertgebouw i Amsterdam og har senere spilt i bl.a. Wigmore Hall, Kraftwerk Heimbach og Konzerthaus Dortmund. Som orkestersolist har hun spilt med de profesjonelle orkestrene i Norge, hun har turnert med English Chamber Orchestra og Staatskapelle Weimar og vært solist med orkestre som WDR Köln, Bournemouth Symphony Orchestra og Utah Symphony Orchestra.[4] Hun har vært en flittig gjest på de store festivalene i Norge så vel som utlandet, bl.a. Festival d'Ile de France og Risør Kammermusikkfest. Som kammermusiker har hun spesielt hatt et nært samarbeid med den tyske cellisten Tanja Tetzlaff, som har resultert i flere plateinnspillinger og konsertturnéer.

Süssmanns diskografi består av et titalls plateinnspillinger. I 2002 gjorde hun en innspilling av musikk av Geirr Tveitt sammen med bl.a. Håvard Gimse, som ble belønnet med en nominasjon ved Cannes Classical Awards og som høstet gode kritikker i utenlandsk presse, bl.a. ble innspillingen valgt som «Editor’s Choice» i musikktidsskriftet Gramophone. Süssmann har gjort to soloplater: CD-en Tockà (russisk: lengsel; uttales «taská») på NMA (1995), der hun fremfører verker av Skrjabin og Rakhmaninov, og CD-en Variations Sérieuses på CAvi (2016), der hun fremfører verker av Grieg, Mendelssohn og Brahms. Hun har spilt inn sanger og romanser med Solveig Kringlebotn (2007) og Ann-Helen Moen (2009). Og sammen med cellisten Tanja Tetzlaff har hun spilt inn tre CD-er med musikk for cello og piano: Malinconia i 2009 med musikk av Sibelius, Grieg og Rakhmaninov, en CD med Brahms’ cellosonater i 2012 og Rautavaaras komplette musikk for cello og piano, utgitt på platemerket Ondine i 2018.

Etter lenge å ha slitt med fysiske smerter ble hun i 2017 diagnostisert med fokal dystoni, en nevromotorisk sykdom som forårsaker at de nevrologiske signalene mellom hjerne og hender blir brutt. Hun ble derfor tvunget til å avslutte sin utøvende karriere i 2017.[2]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • 2002: Geirr Tveitt: Pianokonsert nr. 4 «Aurora» med Süssmann, Håvard Gimse (piano) og Royal Scottish National Orchestra under ledelse av Bjarte Engeset. Süssmann bidrar i verket Variasjonar yvir ei folkevisa frao Hardanger fyre 2 klaver og orkester. Naxos
  • 2005: Tockà, piano solo, Aleksandr Skrjabin: Sonate nr. 2 i giss-moll op. 19, «Fantasi» i h-moll op. 28 og «Preludium» i g-moll op. 11 nr. 22 og Sergej Rakhmaninov: Sonate nr. 2 i b-moll op. 36. NMA
  • 2005: Mark Adderley: Bad Language med diverse artister. Süssmann bidrar i verket «Collision» for piano og slagverk sammen med Eirik Raude (slagverk). Aurora
  • 2007: Malinconia, med Tanja Tetzlaff (cello). Verk av Jean Sibelius, Edvard Grieg og Rachmaninoff. CAvi
  • 2007: Romanser, med Solveig Kringlebotn (sopran). Verk av Halfdan Kjerulf, Agathe Backer-Grøndahl og Grieg. NMA
  • 2009: Catharinus Elling: Haugtussa and German Songs, med Ann-Helen Moen (sopran). Simax Classics
  • 2012: Ketil Bjørnstad: Vinding’s Music: Songs From The Alder Thicket. Süssmann fremfører Debussy: «Clair De Lune», Rakhmaninov: «Adagio Sostenuto» fra Pianokonsert nr. 2 og Beethoven: utrdag fra Pianosonate nr. 30 i E-dur, op. 109. ECM
  • 2012: Johannes Brahms: Sonater for klaver og cello nr. 2 F-dur op. 99 og nr. 1 e-moll op. 38 med Tanja Tetzlaff (cello). CAvi [6]
  • 2013: Clara Schumann: Pianotrio, med Antje Weithaas (fiolin) og Tanja Tetzlaff (cello). CAvi
  • 2013: Boulanger, Hindemith, Debussy med diverse artister. Süssmann bidrar i Lili Boulanger: To stykker for pianotrio sammen med Wanzhen Li (fiolin) og Tanja Tetzlaff (cello). CAvi
  • 2014: Johannes Brahms: Fiolinsonate nr. 1–3, med Catherine Manoukian (fiolin). Berlin Classics
  • 2016: Variations Sérieuses, piano solo, Edvard Grieg: Ballade op. 24, Felix Mendelssohn: Variations Sérieuses, op. 54, Johannes Brahms: Variasjoner over et tema av Händel, op. 24. CAvi
  • 2018: Rautavaara: Works for Cello and Piano med Tanja Tetzlaff (cello). Ondine

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 23. des. 2014
  2. ^ a b Holmberg, Liv Kristin (18. mai 2018). «Angsten for fallet. Så faller man og blir befridd.». Ballade. ballade.no. Besøkt 31. juli 2019. 
  3. ^ Manheim, James. «Biography» (engelsk). allmusic.com. Besøkt 31. juli 2019. 
  4. ^ «Gunilla Süssmann». akonserter.no. Besøkt 31. juli 2019. 
  5. ^ «Biography» (engelsk). operamusica.com. Besøkt 31. juli 2019. 
  6. ^ «Ein echtes Duo, feurig virtuos» i Frankfurter Allgemeine Zeitung 8. desember 2012, side Z5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]