Spettmeisfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Spettmeisfamilien
Hvitbrystspettmeis, Sitta carolinensis
Hvitbrystspettmeis, Sitta carolinensis
Vitenskapelig(e)
navn
:
Sitta
Linnaeus, 1758
Sittidae
Norsk(e) navn: spettmeisfamilien,
spettmeiser
Hører til: sangfugler,
spurvefugler,
moderne fugler
Antall arter: 23
Utbredelse: den nordlige halvkule
Habitat: de fleste arter holder til i skoger, men enkelte har tilpasset seg mer steinete habitater
Arter:
  • se tekst

Spettmeisfamilien inneholder bare slekten Sitta. Fuglene blir 10–20 cm lange og har store hoder, korte haler og bein og kraftige nebb. De fleste artene har grå, blågrå eller blå overside, og mange har sort øyestrek. Fuglene markerer revir med høylytt, enkel sang.

Fuglene i spettmeisfamilien har evnen til å gå nedover trestammer med hodet først, i motsetning til for eksempel hakkespetter. De kan til og med klatre på undersiden av grener.

Alle artene er standfugler, med unntak av rustspettmeis som er trekkfugl. De aller fleste lever i tempererte skoger og fjellskoger på den nordlige halvkule. To arter, klippespettmeis og ravinespettmeis, lever blant klipper og fjellsider med lite vegetasjon. Slekten er rikest utviklet i Sør-Asia der flere arter kan påtreffes i samme område. I Norge hekker bare arten spettmeis (Sitta europaea).

Generelt er alle altetere som eter insekter, nøtter og frø. De kan til tider bli med i flerartsflokker, men holder seg innenfor reviret i hekketiden. Alle i familien lagrer matforråd, og kan finne dem igjen etter hukommelsen, opp til 98 dager etter lagring.

Tradisjonelt har også murkryperen (Tichodroma muraria) vært inkludert i denne gruppa, men er nå en egen delgruppe spurvefugler.

Arter[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.