Fjordkraft-ligaen
| Fjordkraft-ligaen | |
|---|---|
| Grunnlagt | 1935 |
| Land |  Norge
|
| Antall klubber | 10 |
| Cup | NM i ishockey for menn |
| Flest titler | Vålerenga (30) |
| Regjerende mester | Stavanger Oilers (2022–23) |
| TV-partnere | TV 2 Sport |
| Nedrykk til | 1. divisjon |
 Fjordkraft-ligaen 2022/23
| |
Fjordkraft-ligaen er den øverste herredivisjonen for ishockey i Norge, og administreres av Norges Ishockeyforbund. I Champions Hockey League, der sponsornavn er ulovlige, er det offisielle navnet Ligaen. Kraftsalgselskapet Fjordkraft har vært hovedsponsor av ligaen siden 2020/21-sesongen.[1]
Ligaen ble kalt GET-ligaen fra 2007 til 2020. Serien har tidligere hatt navnene Hovedserien (1934/1935–1960/1961), 1. divisjon (1961/1962–1989/1990), Eliteserien (1990/1991–2003/2004), UPC-ligaen (2004/2005–2006/2007) og GET-ligaen (2007/2008–2019/2020).
Fjordkraft-ligaen består av 10 lag som spiller fem kamper mot hver motstander i løpet av sesongen, som strekker seg fra høst til vår. Dermed spiller hvert lag 45 kamper i løpet av en sesong. Lagene rangeres etter antall poeng (tre for seier i ordinær tid, to for seier på overtid, ett for tap på overtid, og null for tap i ordinær tid) ved sesongslutt. Hvis to eller flere lag ender med samme poengsum, blir plasseringen avgjort av innbyrdes resultater.
Vinneren blir kåret som seriemester, og kvalifiserer seg sammen med de sju neste lagene til Norgesmesterskapet. De to svakest plasserte lagene ved sesongslutt må spille kvalifiseringskamper mot lagene som ender på de to øverste plassene i 1. divisjon.
Lagene (2022–23)[rediger | rediger kilde]
| Klubb | By/Område | Arena | Kapasitet | Stiftet | Trener | Kart |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Frisk Asker |  Asker
|
Varner Arena | 3 650 | 1922 | Jan André Aasland (Norge)
|
Kart over lag i Fjordkraft-ligaen 2022/23 |
| Grüner |  Oslo
|
Grünerhallen | 600 | 1914 | Morten Elverud (Norge)
| |
| Lillehammer |  Lillehammer
|
Eidsiva Arena | 3 197 | 1957 |  Aleksandr Smirnov (Russland)
| |
| Manglerud Star | Oslo
|
Manglerudhallen | 1 050 | 1913 | Marius Trygg (Norge)
| |
| Ringerike |  Ringerike
|
Schjongshallen | 1 700 | 1974 |  Martin Boork (Sverige)
| |
| Sparta |  Sarpsborg
|
Sparta Amfi | 3 900 | 1928 | Sjur Robert Nilsen (Norge)
| |
| Stavanger |  Stavanger
|
DNB Arena | 4 500 | 2001 |  Todd Bjorkstrand (USA)
| |
| Stjernen |  Fredrikstad
|
Stjernehallen | 2 473 | 1960 | Fredrik Johansson (Sverige)
| |
| Storhamar |  Hamar
|
CC Amfi | 7 500 | 1957 | Petter Thoresen (Norge)
| |
| Vålerenga | Oslo
|
Jordal Amfi | 5 700 | 1913 | Fredrik Andersson (Sverige)
|
Poengene ble fordelt etter IIHFs trepoengssystem:
- Seier i ordinær spilletid ga 3 poeng
- Seier etter forlengning eller straffeslagskonkurranse ga 2 poeng.
- Nederlag etter forlengning eller straffeslagskonkurranse ga 1 poeng.
- Nederlag i ordinær spilletid ga 0 poeng.
Overtidsperioden spilles med tre mann på hvert lag, og vinnes når et av lagene scorer et mål («sudden death»). Overtidsperioden varer 5 minutter. Hvis kampen stadig er uavgjort avgjøres kampen på straffeslag, hvor hvert lag velger 3 spillere som skal prøve å score på motstanderens mål på best av 3. Hvis kampen stadig er likt etter de 3 straffeslagene fortsetter det i sudden death inntil et av lagene scorer (som omtales som «Game Winning Shot», GWS).
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Hver sesong avholdes det en rekke kåringer i toppligaen. Det kåres «Årets lag», «Årets spiller», «Årets trener», «Årets hoveddommer», «lÅrets injedommer», «Årets arena», «Årets sekretariat», «Årets frivillige» og «Årets mest verdifulle spiller i sluttspillet». Beste norske spiller uansett liga vinner Gullpucken. Prisen «Rookie of the Year» deles ut til et ungt talent som får plass i treningstroppen til Norges VM-landslag, og vinneren får velge ut en breddeklubb som får tildelt 10 000 kroner.
Seriemestere[rediger | rediger kilde]
- Seriemesteren ble også kåret til Norgesmester i årene 1935, 1936, 1948–1959, 1961–1963, 1965, 1966 og 1969–1971. For Norgesmestere i ishockey, se Norgesmesterskapet i ishockey for menn.
- 1934/35 – Trygg
- 1935/36 – Grane
- 1936/37 – Grane
- 1937/38 – Trygg
- 1938/39 – Grane
- 1939/40 – Grane
- 1945/46 – Forward
- 1946/47 – Mode
- 1947/48 – Strong
- 1948/49 – Furuset
- 1949/50 – Gamlebyen
- 1950/51 – Furuset
- 1951/52 – Furuset
- 1952/53 – Gamlebyen
- 1953/54 – Furuset
- 1954/55 – Gamlebyen
- 1955/56 – Gamlebyen
- 1956/57 – Tigrene
- 1957/58 – Gamlebyen
- 1958/59 – Gamlebyen
- 1959/60 – Gamlebyen
- 1960/61 – Tigrene
- 1961/62 – Vålerenga
- 1962/63 – Vålerenga
- 1963/64 – Vålerenga
- 1964/65 – Vålerenga
- 1965/66 – Vålerenga
- 1966/67 – Vålerenga
- 1967/68 – Vålerenga
- 1968/69 – Vålerenga
- 1969/70 – Vålerenga
- 1970/71 – Vålerenga
- 1971/72 – Hasle-Løren
- 1972/73 – Hasle-Løren
- 1973/74 – Frisk Asker
- 1974/75 – Hasle-Løren
- 1975/76 – Frisk Asker
- 1976/77 – Frisk Asker
- 1977/78 – Frisk Asker
- 1978/79 – Furuset
- 1979/90 – Vålerenga
- 1980/81 – Furuset
- 1981/82 – Vålerenga
- 1982/83 – Furuset
- 1983/84 – Sparta
- 1984/85 – Vålerenga
- 1985/86 – Sparta
- 1986/87 – Stjernen
- 1987/88 – Vålerenga
- 1988/89 – Trondheim
- 1989/90 – Furuset
- 1990/91 – Vålerenga (Vålerenga)
- 1991/92 – Vålerenga (Trondheim)
- 1992/93 – Vålerenga (Storhamar)
- 1993/94 – Storhamar (Vålerenga)
- 1994/95 – Storhamar
- 1995/96 – Vålerenga
- 1996/97 – Storhamar
- 1997/98 – Vålerenga
- 1998/99 – Vålerenga
- 1999/00 – Vålerenga
- 2000/01 – Storhamar
- 2001/02 – Vålerenga
- 2002/03 – Vålerenga
- 2003/04 – Storhamar
- 2004/05 – Vålerenga
- 2005/06 – Storhamar
- 2006/07 – Vålerenga
- 2007/08 – Frisk Asker
- 2008/09 – Sparta
- 2009/10 – Vålerenga
- 2010/11 – Sparta
- 2011/12 – Stavanger
- 2012/13 – Vålerenga
- 2013/14 – Vålerenga
- 2014/15 – Stavanger
- 2015/16 – Stavanger
- 2016/17 – Stavanger
- 2017/18 – Storhamar
- 2018/19 – Vålerenga
- 2019/20 – Stavanger
- 2020/21 – Frisk Asker
- 2021/22 – Stavanger
- I sesongene 1990/91, 1991/92, 1992/93 og 1993/94 ble det kåret en seriemester etter gruppespillet og en eliteseriemester, skrevet i parentes, i det andre gruppespillet når de to dårligste lagene var tatt ut av ligaen.
