Trondheim Ishockeyklubb
| Trondheim Ishockeyklubb | |||
|---|---|---|---|
| Grunnlagt | 18. juni 1986 | ||
| Beliggenhet |  Trondheim, Trøndelag, Norge | ||
| Arena | Leangen ishall | ||
| Kapasitet | 3000 | ||
| Lagfarger | |||
| Meritter | |||
| Norgesmester | (0) | ||
| Seriemester | (2) 1988-89, 1991-92 | ||
Trondheim Black Panthers (stiftet 18. juni 1986 som Trondheim Ishockeyklubb, nedlagt 3. mars 2008) var en ishockeyklubb fra Trondheim, som spilte sine hjemmekamper i Leangen Ishall. Klubben ble stiftet ved en sammenslutning av de lokale andredivisjonsklubbene Astor og Strindheim. Laget rykket opp i øverste divisjon før sesongen 1987-88. Klubben har to seriemesterskap i 1989 og 1992. I denne perioden hadde laget blant annet spillerne Geir Myhre, Rune Gulliksen, Tor Arne Jacobsen, Stanislav Hajdusek, Matti Heikkilä, Vladislav Vlček, Rob Doroshuk og Dallas Gaume. I tillegg hadde laget lokale profiler som tvillingparene Nordnes og Nilsen, Svein Enok Nørstebø og Jan Roar Fagerli.
Historien
[rediger | rediger kilde]Historien om Trondheim Ishockeyklubb startet i 1986 med sammenslåing av ishockeyavdelingene i Astor og Strindheim IL Strindheim hadde rykket opp til den øverste ligaen i 1984, men tapt alle sine atten kamper.
Trondheim rykket opp i første sesong og begynte å signere norske spillere som Rune Gulliksen, Jim Marthinsen og Geir Myhre i tillegg til Stanislav Hajdusek og Vladislav Vlček, de første tsjekkiske spillerne til Trondheim ishockey. Laget ble seriemester i 1988-89. I løpet av samme sesong kvalifiserte det seg også til finalen i sluttspillet, for så å tape for Sparta. Til finalen møtte det 5 000 tilskuere i Leangen Ishall, noe som fortsatt står som publikumsrekord.
1990-tallet
[rediger | rediger kilde]Sesongen etter (1989/90) stod klubben uten Geir Myhre, Matti Heikkila og trener Soudsky, som ble erstattet av den kanadiske treneren Brent McEwen. Klubben hadde nå en gjeld på opptil fire millioner kroner. McEwen forlot klubben etter en sesongtil fordel for det norske ishockeylandslaget.
Nok en kanadisk trener ved navn Barry Martinelli fikk jobb sesongen etter. Han hadde med seg centeren Dallas Gaume fra Hartford Whalers (NHL) og vingene Rob Doroshuk og Doug Derraugh. Med blant annet norske Steve Allman, brødrene Nordnes og Nilsen samt Svein Enok Nørstebø på laget vant TIK serien igjen i 1991/92.
På grunn av økonomiske problemer forsvant de fleste av stjernespillerne igjen. Men etter et par sesonger klarte klubben å reetablere seg med den såkalte «Canadarekken» Dallas Gaume, Doug Derraugh og Rob Doroshuk. Med et økende antall lokale spillere ble TIK seriemester igjen i 1992.
I den første kampen i 92/93-sesongen slo TIK en av mesterskapsfavorittene, Storhamar Hockey. I kampene som fulgte fortsatte trenden. Da sju kamper var spilt, hadde TIK like mange tap, og lå sammen med Hasle/Løren i bunnen av tabellen. Rob Doroshuk forlot TIK da klubben rykket ned, og Marc Laniels gjestespill på høsten måtte avsluttes på grunn av uorden med arbeidstillatelsen. Dallas Gaume valgte imidlertid å bli med TIK ned i 1. divisjon. Gaume, sammen med blant annet Robert Nielsen, Roald Nilsen og Ståle Berg rykket opp til eliteserien igjen høsten 1993.
Sesongen 93/94 ble en ujevn sesong, der TIK i perioder var Norges beste lag, i andre perioder en klar nedrykkskandidat. I sluttspillet røk TIK ut med to tap og 4-19 i målforskjell.
I 94/95-sesongen vant TIK sine tre første hjemmekamper. Men blant annet på grunn av en rekke skader blant spillerne endte TIK i bunnen av tabellen ved nyttår. Resten av sesongen ble heller ingen suksess, og TIK måtte spille kvalifisering for å berge plassen og fortsatte i eliteserien.
Høsten 1995 startet TIK på nok en sesong i bunnen av tabellen. Sesongen startet med fire strake tap. Etter hvert hadde likevel TIK sikret seg nok poeng til å få delta i sluttspillet. I og med at Storhamar slo Vålerenga i to oppgjøre, kunne TIK med tomålsseier over Vålerenga hjemme i Leangen ishall sikre videre avansement, men i stedet var det Vålerenga som vant med to mål.
Sesongen 96/97 skulle vise seg å bli vendepunktet for TIK. På forhånd var det stor uenighet hvorvidt serieoppsettet var en fordel eller en ulempe for TIK. Enkelte mente at TIK var heldige, fordi de kunne få en pangstart på sesongen. Andre var av den oppfatning at TIK hadde hatt bedre av å møte de antatt svakeste lagene på et tidspunkt da TIK var "sikre" på å slå dem. TIK hadde knapt trent på is før seriestart, og tap mot bunnlag som hadde godt treningsgrunnlag ville føre TIK ned i sumpa allerede fra starten av. Vi vet alle hvordan det gikk. TIK stod med ti poeng etter fem kamper, og i den sjette og sjuende kampen slo et TIK-lag full av selvtillit topplagene Stjernen Hockey og Vålerenga Hockey. Utover i sesongen var TIK stabile på et høyt nivå, og mens andre lag rotet bort poeng mot bunnlagene, tapte TIK kun en av de 16 kampene mot de fire bunnlagene. Enkelte knepne tap mot topplagene gjorde at TIK til slutt havnet på tredjeplass, men det var uansett over all forventning. Nyervervelsen Steve Dulac fikk kun to kamper. Mange var lei seg da han skadet seg i en kollisjon med den ene målstangen under trening, for canadieren hadde virkelig vist seg fra en god side i den første kampen mot Furuset. TIK hentet en erstatter, og valget falt på finske Pasi Forsberg. Forsberg hadde imponert TIK-ledelsen da klubben hans, Hermes, hadde spilt treningskamper mot TIK i forkant av sesongen. Hermes var også villig til å gi slipp på ham, og dermed var det klart for en ny attraksjon i ishallen. Sluttspillet ble likevel ingen suksess for TIK. TIK-supporterne var høyt oppe da Jan Morten Dahl satte inn seiersmålet i sudden death i den første kvartfinalekampen mot Stjernen, men dessverre slo Stjernen Hockey, med keeper Bjørge Josefsen i spissen, TIK i de tre neste oppgjørene.
1997/1998: TIK skulle også denne sesongen komme til å bli preget av dårlige resultater, mislykkede spillerinnkjøp, og i det hele tatt ingen stor sesong. Laget endte til slutt på 8 plass. I løpet av sesongen kom Wayde Bucsis tilbake til TIK etter 1 1/2 år i engelske Bracknell Bees. Det var knyttet store forventninger til Bucsis. Han fikk en i alt god sesong, men ikke all verden.
1998/1999: Denne sesongen skulle bli noe annet, før sesongen startet ble det klart at en ny trener var på gang, valget falt på svenske Greger Lindqvist ble ansatt. Med seg hadde han svenskene Kent Fordal (Back), Daniel Levin (center) og Patrick Lindberg. Også finnene Tomi Jokinen og Mikko Markkanen ble hentet inn, fra året før var det veldig mange som la opp, eller dro til andre klubber, noen av disse er Marius Koldre, Tommy Marthinsen, Robert Tronsvang, Morten Johansen, Tommy Johnsen, Magne Nordnes. Like før julen 1999 ble det oppstartet en offisiell supporterklubb for TIK; Klacken. Dette og mer folk i hallen gjorde mer liv i ishallen, og alt i alt, det er en fremgang å spore.
1999/2000: Før denne sesongen sluttet Mikko Markkanen, Dallas Gaume, Wayde Bucsis, Kent Fordal, Roger Olsen med flere fra TIK. TIK skaffet seg derfor flere nye spillere, det var Tommy Marthinsen, Erkki Mäkelä, Jimi Helin, Henrik Söderkvist, Björn Oldeen, Børre Jonassen, Børge Lorentsen og Kent André Dahl. Kent André Dahl ble tatt for dopingbruk og utestengt av laget. [1]
På mediasiden er det også store steg å se, avisene skriver mere om klubben, det er overføring av over halvparten av TIKs kamper på Radio Trondheim. TVTrøndelag sender opptak og reportasjer før og etter hjemmekampene. [2]
2000 Tallet
[rediger | rediger kilde]Klubben hadde nå siden 90-tallet fått store økonomiske problemer. I 2004-05 sesongen kom TIK til sin andre finalen i historien med Jan Morten Dahl, Lars Erik Spets, Nick Smith, Ilya Dubkov og Tommy Sandlin som trener. Styrket av NHL lockout NHL-spiller Mark Bell ble de en sterk utfordrer for Vålerenga, men måtte til slutt gi tapt. Nå hadde Trondheim fått økt gjelden ytterligere, som nå overstiger tre millioner kroner. Klubbens kreditorer fortsetter å kreve men, men det har i årevis vant seg å døve øret. [3]
I 2005-06 sesongen oppsto nye økonomiske problemer og nye signeringer mislyktes. Til slutt måtte de ut i kvalifisering for å beholde plassen i Eliteserien. I løpet av sommeren nektet Norges Ishockeyforbund klubben lisens til å spille i ligaen på grunn av den økonomiske situasjonen. Først etter intervensjon fra andre klubber fikk TIK muligheten til å fortsette, og til slutt var de i stand til å ordne opp og forbli i ligaen. Etter tre sesonger med bunn-notering i eliteserien ble Trondheim Ishockeyklubb på ekstraordinært årsmøte 3. mars 2008 lagt ned grunnet dårlig økonomi.[4] En rekke av spillerne skrev kontrakt med Rosenborg IHK.
Klubbens yngre avdeling ble også rammet av dette, og 180 barn i alderen 4-15 år sto uten klubb. Noen foreldre og spillere fra TIK bestemte seg da får å startet opp under nytt navn, Leangen Ishockeyklubb.
Noen tidligere spillere for klubben
[rediger | rediger kilde]- Geir Myhre, Svein Enok Nørstebø, Jan Roar Fagerli, Vladislav Vlček, Mattias Livf, Dallas Gaume, Doug Derraugh, Rob Doroshuk, Jan Morten Dahl, Pål Martinsen, Rune Gulliksen, Knut Henrik Spets, Kent Inge Kristiansen, Sjur Rakstad-Larsen, Jim Marthinsen, Stein Yttereng, Jorma Virtanen, Magne Nordnes, Kåre Nordnes, Tommy Marthinsen, Øystein Bertheussen og Christian Olsvik.
Meritter
[rediger | rediger kilde]To seriemesterskap i 1989 og 1992.