Idrettslaget Spartacus
| Spartacus | |||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Idrettslaget Spartacus | |||||||||||||||||||||||||||||
| Idrettsgren(er) | Fotball | ||||||||||||||||||||||||||||
| Hjemmebane | Voldsløkka | ||||||||||||||||||||||||||||
| Land | Norge | ||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||
Idrettslaget Spartacus (stiftet 8. juni 1920) er et norsk idrettslag som ble starta som det første arbeideridrettslaget i Norge. Idrettslaget har hatt medlemmer som Willy Brandt, Trygve Lie og Rolf Hofmo.
Stiftelsen[rediger | rediger kilde]
Spartacus sprang ut av Grünerløkkens ungdomslag og var ment å være et idrettsalternativ for arbeiderungdom.[1] Tida idrettslaget ble grunnlagt var preget av store klassemotsetninger, og norsk idrett var for det meste ledet av militære og representater fra borgerskapet.[2] Spartacus hadde en klar politisk profil og hadde som uttalt målsetning «at fremme idrettens utbredelse blant medlemmene, samt ved møter, sammenkomster, at virke for kommunismens utbredelse blant idrettsfolkene».[3] Fra starten sto friidrett og ski på programmet, og flere idretter kom til etter kort tid. Hovedmennene var Harald Liljedahl, Finn Knardahl, og Eivind, Frithjov og Rolf Hofmo.[4] Liljedahl ble klubbens første formann.
Idrettslaget tok navnet etter den thrakiske gladiatoren Spartacus, som ledet slaveopprøret i Roma i 73–71 f. Kr., og Spartakistopprøret i Tyskland i 1919.[5][6]
Arbeidernes Idrettsforbund[rediger | rediger kilde]
Spartacus tok i mai 1922 initiativet til å opprette Arbeidernes idrettsopposisjon, og i 1923 ledet klubben etableringen av Kristiania og Omegns Fotball-liga, en paraplyorganisasjon for klubber som ikke fikk opptak i Kristiania Fotballkrets. Da Arbeidernes Idrettsforbund ble en realitet på idrettsopposisjonens landsmøte i 1924, ble klubben sentral i forbundets virksomhet. Harald Liljedahl ble AIFs første formann,[7] et verv Spartacus-medlemmene Trygve Lie og Rolf Hofmo hadde senere. F. Larsen ledet AIFs fotballutvalg i perioden 1925–1927, Karsten Granli ledet utvalget fra 1931 til 1939.[8]
Spartacus var tapende finalist i arbeidermesterskapet i fotball i 1928. Klubben ble kretsmester i Oslo i 1934. 11 spillere representerte Spartacus i AIFs landskamper. De tre som spilte flest ganger på AIF-landslaget var Rudolf Wulff (11 kamper), Øivind Hansen (9 kamper) og Leopold Krupp (5 kamper).[9]
Etterkrigsårene[rediger | rediger kilde]
Etter frigjøringen, og sammenslutningen av norsk idrett, hadde Spartacus tilhold på Voldsløkka, som klubben hadde vært med på å anlegge på dugnad.[10] Klubben rekrutterte medlemmer for det meste fra Sagene, i områdene nedenfor Sagene kirke mot Ila.[10][11] Egil Jevanord representerte Spartacus på landslaget i 1945, og i 1952 kom laget til 4. runde i NM i fotball. Dette året hadde klubben om lag 400 medlemmer.[8]
Foruten fotball drev Spartacus med bandy inntil ca. 1952, da ishockey overtok som idrettslagets vintergren. Klubben spilte i eliteserien i ishockey i 1960 og mange sesonger på nest høyeste nivå, senest i 1988. Spartacus slet med rekrutteringen etter at ishockeybanen på Voldsløkka ca. 1980 ble erstattet av Voldsløkkahallen.[12]
Nyere historie[rediger | rediger kilde]
Fotballaget starta opp igjen i 1996 etter å ha vært noen år i dvale. Laget spilte to sesonger i 8. divisjon, før det gikk over til å spille 7'er-fotball. Fram til 2008 spilte klubben 7'er-fotball i 2. divisjon i Oslo Fotballkrets.[13]
I 1993 trakk Spartacus seniorlaget sitt i ishockey. Klubben spilte i veteranserien til og med 2009.[14]
Både fotball- og ishockeygruppa ble registrert nedlagt på Norges Idrettsforbunds nettsider 19. september 2011.[15][16] Det er usikkert om hele idrettslaget har blitt formelt nedlagt.
Annet[rediger | rediger kilde]
- Idrettslaget Spartacus' motto var: «Ikke som yrke, men i klassens interesse».[10]
- Sangene «Spartacus» og «Jonny på benken» fra bandet Sagene Rings album Nattas fløyel blir til stål (2013) handler om idrettslaget.[17]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Larsen, s. 12.
- ^ Halvorsen, s. 29–32.
- ^ Larsen, s. 13.
- ^ Hodne, s. 105.
- ^ Hodne, s. 104–105.
- ^ Halvorsen, s. 30
- ^ Larsen, s. 30.
- ^ a b Arne Brustad, red. (1952). Aktive fotballspillere. Bind I. Oslo: Idrettsforlaget. s. 47, 636.
- ^ Asbjørn Halvorsen, red. (1948). Norges fotball-leksikon. Bind II. Oslo: Prent forlag. s. 288–289.
- ^ a b c Brynjulf Nygaard (10. mai 1995). «Spartacus jubilerer på sotteseng». Aftenposten Aften.
- ^ «Går Spartacus og Sagene sammen?». Verdens Gang. 6. november 1954.
- ^ Brynjulf Nygaard (8. april 1988). «Ingen turnhall på Voldsløkka». Aftenposten Aften.
- ^ «MENN 7ER 2.DIV AVD 02 - OSLO FOTBALLKRETS». Norges Fotballforbund. Besøkt 4. oktober 2014.
- ^ «Tabellen: Veteran Menn 2. div». idrett.speaker.no. Besøkt 4. oktober 2014.
- ^ «Spartacus, IL - fotball». idrett.speaker.no. Arkivert fra originalen 6. oktober 2014. Besøkt 4. oktober 2014.
- ^ «Spartacus IL - Ishockey - MVE 1». idrett.speaker.no. Besøkt 4. oktober 2014.
- ^ «Sagene Ring: Nattas fløyel blir til stål». Grappa Musikkforlag A/S. Besøkt 4. oktober 2014.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Geir Ove Halvorsen (2006). Kampen om arbeideridretten: om forholdet mellom Arbeidernes idrettsforbund og Røde sportsinternasjonalen (PDF) (masteroppgave). Universitetet i Oslo.
- Ørnulf Hodne (1995). Idrett og fritid : en mellomkrigsstudie i norsk idrettskultur. Oslo: Novus forlag. ISBN 8270992445.
- Petter Larsen (1979). Med AIF-stjerna på brystet: glimt fra norsk arbeideridrett. Oslo: Tiden. ISBN 8210018531.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Uoffisiell hjemmeside (sist oppdatert i 2002).
- Idrettslaget Spartacus' arkiv (Arbeiderbevegelsens arkiv).