Spektrum Flyers

Spektrum Flyers
Grunnlagt	1994
Beliggenhet	Oslo, Norge
Arena	Oslo Spektrum
Kapasitet	9 700
Lagfarger
	Meritter
Norgesmester	(0)
Seriemester	(0)

Spektrum Flyers var en norsk ishockeyklubb fra Oslo som spilte i eliteserien. Klubben eksisterte fra 1994 til 1996. Spektrum Flyers var et samarbeid mellom Manglerud Star og Furuset Ishockey. Manglerud Star lånte bort plassen sin i eliteserien til Spektrum Flyers.

Spektrum Flyers spilte sine hjemmekamper i Oslo Spektrum.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter åpningen av Oslo Spektrum i 1990, flyttet Vålerenga sine kamper til arenaen i hjertet av Oslo. Etter slutten av 1992/93-sesongen returnerte laget til sin gamle arena Jordal Amfi, og Oslo Spektrum begynte å se etter en ny leietaker. Oslo Spektrums forvaltningsselskap SMGManagement oppmuntret Manglerud Star og Furuset Ishockey til å spille noen av sine kamper i Oslo Spektrum. I stedet bestemte de to lagene seg for å slå sammen lagene sine på øverste nivå for å skape en klubb som hele Oslo kunne støtte. I september 1993 signerte Furuset Ishockey, Manglerud Star og SMG en midlertidig avtale om å etablere den nye klubben i sentrum. Den nye klubben fikk en eksklusiv rett til å spille kamper i Spektrum, og SMG ville stå for markedsføringen av klubben. Forutsetningen var at minst én av de to klubbene lyktes i å holde sin plass i eliteserien.

Den nye klubben fikk én million kroner fra de to moderklubbene til å kjøpe seks gode spillere, inkludert to fra Canada. Lagets ledelse uttalte at de jobbet med et samarbeid med National Hockey League (NHL)-klubben Philadelphia Flyers. I en avtale i november 1993 ble Furuset-spillerne Cato Tom Andersen, Christian Kjeldsberg og Jan Roar Fagerli overført til Manglerud Star for 1993/94-sesongen, mens Furuset ville spille i første divisjon. Spillerne var ment å bli overført til Spektrum Flyers. I mars 1994 uttalte, Ole Jacob Libæk, som ledet etableringen av den nye klubben, at han ønsket at Vålerenga også skulle delta i samarbeidet. Han håpet at dette ville skape tilstrekkelig interesse for å generere 4000-5000 tilskuere pr. kamp, noe som ville være nødvendig for å opprettholde en profesjonell klubb. Rolf Kirkvaag jr. ble ansatt som klubbens leder.

Den 22. april 1994 offentliggjorde klubben at Serge Boisvert, en tidligere NHL-spiller, skulle være spillende trener. Ryktene hadde det til at George Kingston hadde vært en mulig kandidat. Teamet fikk et budsjett på 7 millioner kroner for den første sesongen. I juni inngikk klubben kontrakt med Lillehammer-spiller Tommy Jakobsen, som tidligere hadde spilt for Furuset. I juli skrev det tsjekkiske landslaget og Sparta Prahas back Leo Gudas for klubben. Andre spillere som kom til var Geir Hoff, Vegar Barlie, Jarle Friis, Per Odvar Walbye og Knut Walbye. I juni ble klubben registrert som aksjeselskap. Men det var i seneste laget for å sende budsjettet til Norges Ishockeyforbund, og klubben mistet nesten muligheten til å få spillelisens. Klubben fikk tillatelse til å spille tre av sine kamper den første sesongen i Gjøvik Olympiske Fjellhall på Gjøvik.

Lagene første kamp var en vennskapskamp mot Storhamar 16. august på Gjøvik, hvor Flyers tapte 2-5. I september endte klubben på andreplass i vennskapsturneringen Panasonic Cup i Danmark. Libæk opplyste at han hadde vært i kontakt med IMG, som ønsket å lage en pan-europeisk ishockeyliga, og at Flyers var den fremste kandidaten til å representere Norge. Flyers ble tilbudt 70 millioner kroner for å spille i ligaen, som var planlagt å ha 12 lag og skulle ha navnet International Hockey League. Norges Ishockeyforbund uttalte at etter en avtale mellom NHL og Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF), ville Flyers bli utestengt fra å spille i eliteserien hvis de formelt ble tilknyttet IHL.

I den siste treningskampen før serien startet slo Flyers Vålerenga 4-1 18. september. I seriedebuten 25. september møttes de to lagene foran 3121 tilskuere på Jordal, der Vålerenga vant 5-3. I hjemmedebuten 29. september slo Flyers Trondheim Ishockeyklubb 5-3. Da bare 1770 av de 2400 tilskuerne var betalende tilskuere, uttalte klubbledelsen at det ville bli vanskelig å betale de 100 000 kronene per kamp som Oslo Spektrum krevde. Klubben hadde markedsført kampen ved å dele ut 1200 gratisbilletter til skolebarn, men krevde at foreldrene som fulgte barna på kampen skulle betale for seg. Samtidig kritiserte Vegar Barlie klubben for å ikke ønske å signere kontrakt med ham, etter at han hadde punktert en lunge.

Bergen[rediger | rediger kilde]

19. januar 1996 uttalte Rolf Kirkvaag jr. at klubben hadde planer om å flytte til Bergen, og at dette kunne skje så tidlig som foran playoff-kampene samme sesong. De oppgitte årsakene til dette var at Oslo kommune ikke ville bevilge penger til klubben, og de høye kostnadene ved å spille i Oslo Spektrum. Klubben ville da ha fått nytt navn, Bergen Flyers, og ville spille hjemmekampene sine i Bergenshallen. Ledelsen i Manglerud Star uttalte at de var imot planene, og at det var urealistisk å flytte en hel klubb, selv om tillatelse ble gitt. Opprinnelig var planene å bare spille playoff-kamper i Bergen, og klubben ville dermed bli pålagt å betale transport til og overnatting i Bergen for både seg selv og motstanderlagene. På den tiden hadde ikke Norges nest største by lag i eliteserien.

En offisiell plan om å flytte klubben ble sendt til Norges Ishockeyforbund 26. januar. Søknaden ble godkjent av forbundet, og klubben kunngjorde at de ville spille sin første playoff-kamp i Bergenshallen 15. februar. Den 1. februar oppga Kirkvaagat de hadde besluttet å flytte klubben permanent til Bergen. Vålerenga uttalte at de var imot at playoff-kampene ble spilt i Bergen, og at de ønsket at et mulig lokalderby mellom oslolagene skulle spilles i byen. Representanter fra Norges Ishockeyforbund uttalte at Flyers primært hadde oppgitt økonomiske grunner for flyttingen, men at de samtidig hadde avvist å spille hjemmekampene sine på Jordal Amfi, som ville ha kostet mye mindre.

Det første treningen i Bergenshallen fant sted 7. februar. Den 15. februar besluttet årsmøtet i Manglerud Star å si opp avtalen med Flyers fordi de ikke ønsket at elitelaget deres skulle ha tilhold utenfor Oslo. De spillerne som var under kontrakt med Manglerud Star ville vende tilbake, og klubben ville ta tilbake Flyers' eliteserielisens, slik at Manglerud Star selv ville spille i eliteserien med hjemmekamper i Manglerudhallen. Kontrakten med Flyers ville opphøre 1. mai, selv Flyers ønsket å bruke resten av ressursene sine (riktignok uten lisens til å spille i eliteserien) i Bergen.

I Flyers' første kamp i Bergen, kvartfinalen mot Stjernen, tapte de 3-4 til tross for at de hadde ledet 3-0. Den kampen ble sett av 2532 tilskuere, og Kirkvaag uttalte at han fornøyd med oppmøtet. Fire dager senere tapte klubben 2-1 mot Lillehammer. De røk ut av sluttspillet etter 5-3-tap mot Stjernen 23. februar. Den siste kampen ble spilt mot Lillehammer i Bergen. Etterpå uttalte Kirkvaag at klubben hadde tre valg: enten å overta elitelserielisensen fra Hasle-Løren, Manglerud Star eller Lørenskog og så flytte den klubben til Bergen, ta over Bergen Ishockeyklubbs førstedivisjonslisens og forsøke å vinne divisjonen for å rykke opp til eliteserien, eller delta i den planlagte International Hockey League. Kirkvaag uttalte at uansett ville klubben spille i Bergen.

Tolv av Flyers-spillerne ble overført tilbake til Manglerud Star. I april hadde Flyers ikke utbetalt lønn siden 1. januar, og utøverforeningen NISO truet med å slå klubben konkurs. I juni signerte Serge Boisvert, Sergej Pusjkov, Geir Hoff, Cato Tom Andersen, Jan-Roar Fagerli og Lars Erik Lund for Vålerenga. Hoff, Lund og Fagerli hadde alle hatt kontrakter med Manglerud Star, men disse var avsluttet, og spillerne ble frie agenter etter at Flyers hadde mislyktes med å oppfylle de økonomiske forpliktelsene sine. Kirkvaag tok over som direktør for Bergen Ishockeyklubb, som skiftet navn til Bergen Flyers, og introduserte mange av de samme begrepene som Spektrum Flyers hadde i et forsøk på å øke tilskuertallet.