Geopark Sunnhordland
Geopark Sunnhordland | |||
---|---|---|---|
Stiftet | 2015 | ||
Land | Norge | ||
Medlemskap | Globale nettverk av geoparker | ||
Nettsted | www.geoparksunnhordland.no (no) www.geoparksunnhordland.no (en) www.geoparksunnhordland.no (de) | ||
Geopark Sunnhordland 59°42′08″N 5°22′57″Ø |
Geopark Sunnhordland er en geopark i Sunnhordland. Geoparken har som formål å formidle kunnskap om sammenhengen mellom geologi, kultur- og naturarv i Sunnhordland, og består av seksti ulike lokasjoner.[1]
I 2018 fikk geoparken innvilget status som Norsk Geopark og som UNESCO Global Geopark i mai 2023.[2][3]
Besøkssentre
[rediger | rediger kilde]Tidligere kalkgruve fra middelalderen, omgjort til amifteater. Marmor fra Moster har siden 1000-tallet vært brukt til brensel og lesking av kalksement.[4]
Museum på Stord som fokuserer på arkitektur og kulturarv fra Sunnhordland.
Folgefonnsenteret
[rediger | rediger kilde]Naturinformasjonssenter i Rosendal som fokuserer på klimaendringer og vannets kretsløp mellom Folgefonna og Hardangerfjorden.[5][6]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Styrking av en lokal reiselivsnæring var hovedmotivet for ordførerne i Sunnhordland da de startet geoparkprosjektet i 2015. Mellom 2017 og 2021 jobbet et utvalg av arkeologi- og geologiprofessorer med å bidra med faglig grunnlag for UNESCO-søknaden.[7]
Geologi
[rediger | rediger kilde]Det geologiske landskapet i Sunnhordland er formet av isbreer som gravde ut landskapet gjennom et 40 talls istider. Geoparken viser hvordan vulkanske systemer bygger kontinenter, da to av de største orogene beltene på jorden møtes i geoparken.
I sør ligger bergarter relatert til en vulkansk øybue som er en del av det 1,6 milliarder år gamle Baltika-kontinentet og i nord ligger berggrunn som er en 495 millioner år gammel havbunn fra et øybuesystem.[8]
Bergarter og steintyper
[rediger | rediger kilde]Mineraler som kleberstein, grønnstein, ryolitt, marmor, klorittskifer, kis, gull, granitt og fylitt har vært brukt av sivilisasjoner og i næringsvirksomhet i Sunnhordland i over 12 000 år.[9]
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Hespriholmen: Grønnsteinbrudd fra steinalderen.
-
Ryvarden fyr: Stien til fyret går gjennom noen av de eldste bergartene i geoparken, 1,5 mrd år gammel isskurt augen-gneis.
-
Melderskin: Fjellet gir et inntrykk av variasjonen av landskap i geoparken, en del av Folgefonna nasjonalpark.
-
Bondhusdalen: Dalen fører opp til en av Folgefonnas brearmer som har blitt besøkt av turister siden 1800-tallet. Isvegen ble bygd for transport og eksport av isblokker.
-
Informasjonsskilt på Stord med oversikt over geoparken.
-
Goddo-forkastningen: Området viser oppsprekkingen av Atlanterhavet, da Nord-Amerika og Grønland begynte å gli bort fra Europa for rundt 250 millioner år siden.
-
Stordø Kisgruber: Nedlagte svovelkisgruver på Stord. Fra 1865–1968 ble det drevet ut 90 km gruveganger. Raidet av allierte under andre verdenskrig.
-
Kvinnherad kirke: Bygd i 1250 av lokal kleberstein fra Bergspytt
-
Baroniet Rosendal: Norges eneste Baroni. Bygd i 1665 med penger fra skottehandelen med Shetland og Skottland på 16- og 1700-tallet.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Røli, Olav (28. mai 2023). «Noreg har fått sin fjerde Unesco-geopark». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 8. februar 2024.
- ^ «4 millionar kroner til UNESCO-geoparkar | Nærings- og fiskeridepartementet». kommunikasjon.ntb.no (på norsk). Besøkt 8. februar 2024.
- ^ Østrem, Kjetil (21. november 2018). «(+) Geopark Sunnhordland er innvilga norsk status». sunnhordland.no (på norsk). Besøkt 8. februar 2024.
- ^ «Marmor» (på engelsk). Besøkt 8. februar 2024.
- ^ «Sunnhordland UNESCO Global Geopark». www.visitnorway.no. Besøkt 8. februar 2024.
- ^ «Om Folgefonnsenteret». Folgefonnsenteret. Besøkt 8. februar 2024.
- ^ Stautland, Brynjar (3. oktober 2023). «Kva er eigentleg Geopark Sunnhordland?». sunnhordland.no (på norsk). Besøkt 8. februar 2024.
- ^ Unesco. «Sunnhordland UNESCO Global Geopark». Besøkt 8. februar 2024.
- ^ «Geologien i Sunnhordland». Geopark Sunnhordland (på norsk nynorsk). Besøkt 8. februar 2024.