Grønnstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Grønnstein med mye kloritt

Grønnstein er en regionalmetamorf bergart, som dannes når basalt og diabas utsettes for temperaturer på 300–450 °C og et trykk på 1–4 kilobar. Den inneholder grønne mineraler som kloritt, epidot og amfibol.

Grønnstein finnes særlig utbredt i Trondheimsfeltet, spesielt rundt Trondheim. Både her, og mange andre steder langs kysten fra Karmøy til Lyngen, er grønnsteinen dannet fra basalt avsatt i undersjøiske vulkanutbrudd i overgangen mellom kambrium og ordovicium. Under den kaledonske fjellkjedefoldningen ble basalten omdannet til grønnstein.

En av de mest kjente forekomstene på Bømlo i Hordaland var underlagt dagbrudd fra tidligere tider på Hespriholmen, og er et viktig kjennetegn for Komsakulturen i steinalderen. Også i Flora kommune fantes et steinbrudd med eksport til store deler av Norden i eldre tider.

Grønnstein er en dårlig vanngiver og det er vanskelig å finne grunnvann i grønnstein-lag.[1]

Alle de tre store pukkverkene i Trondheim driver på den samme åren av grønnstein og gabbro. Årsproduksjonen i 2002 var mellom 750 000–1 050 000 tonn. Grønnsteinen er godt egnet til byggeråstoff, men den slites fort og gir mye piggdekkstøv når den brukes som tilslag i asfalt.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Karakterisering av grunnvannforekomster Arkivert 8. november 2011 hos Wayback Machine. – NVE nr 16-2008.
  2. ^ Pukk og grus i Trondheimsregionen Arkivert 2015-10-23, hos Wayback Machine. Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen, 2006