Grønnstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kleberstein
Grønnstein
Grønnstein med mye kloritt
Hovedmineral: kloritt, epidot, amfibol, albitt
Gruppe: metamorf
Tetthet i g/cm3: 2,7
Bruksområde: byggeråstoff
Annet:
Liste over bergarter

Grønnstein er en regionalmetamorf bergart, som dannes når basalt og diabas utsettes for temperaturer på 300–450 °C og et trykk på 1–4 kilobar. Den inneholder grønne mineraler som kloritt, epidot og amfibol. Et annet vanlig mineral er albitt, som kan ha varierende farge.

Grønnstein finnes særlig utbredt i Trondheimsfeltet, spesielt rundt Trondheim. Både her, og mange andre steder langs kysten fra Karmøy til Lyngen, er grønnsteinen dannet fra basalt avsatt i undersjøiske vulkanutbrudd i overgangen mellom kambrium og ordovicium. Under den kaledonske fjellkjedefoldningen havnet basalten i røttene til fjellkjeden og ble omdannet til grønnstein.

En av de mest kjente forekomstene på Bømlo i Hordaland var underlagt dagbrudd fra tidligere tider på Hespriholmen, og er et viktig kjennetegn for Komsakulturen i steinalderen. Også i Flora kommune fantes et steinbrudd med eksport til store deler av Norden i eldre tider.

Grønnstein er en dårlig vanngiver og det er vanskelig å finne grunnvann i grønnstein-lag.[1]

Alle de tre store pukkverkene i Trondheim driver på den samme åren av grønnstein og gabbro. Årsproduksjonen i 2002 var mellom 750 000–1 050 000 tonn. Grønnsteinen er godt egnet til byggeråstoff, men den slites fort og gir mye piggdekkstøv når den brukes som tilslag i asfalt.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Karakterisering av grunnvannforekomster Arkivert 8. november 2011 hos Wayback Machine. – NVE nr 16-2008.
  2. ^ Pukk og grus i Trondheimsregionen Arkivert 2015-10-23, hos Wayback Machine. Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen, 2006