Hopp til innhold

Geirmundar þáttr heljarskinns

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Geirmundar þáttr heljarskinns («Tåtten om Geirmund helvetesskinn») er en tått, en kort islendingesaga fra ca 1300.[1] Historien foregår i Norge og Island i landnåmstiden sist på 800-tallet og handler om Geirmund og tvillingbroren Håmund, fra fødselen og fram til Geirmund sitter som gammel landnåmsmann på Geirmundstad. Tåtten finnes som åpningskapittel i Sturlunga saga, og er muligens skrevet av Geirmunds etterkommer Þórðr Narfason á Skarði, som var forfatter/redaktør for Króksfjarðarbók-versjonen av Sturlunga saga.[2]

Da kongssønnene Geirmund og Håmund blir født, er de så stygge, storvokste og mørke i huden at moren, dronningen, ikke vil ha dem hos seg, men bytter dem bort mot trellesønnen Leif, som er født på samme tid. Da guttene er tre år gamle avslører imidlertid skalden Brage at guttene er av herskermentalitet, og tar initiativ til å tilbakeføre guttene til sin rette stand og posisjon. Brødrene lykkes godt i oppveksten, og deltar på flere suksessfulle vikingtokt. Geirmund blir landnåmsmann på Island, og den siste halvdelen av tåtten skildrer hans velstand der. Det siste avsnittet i tåtten skildrer Geirmunds motvilje mot en bestemt dal på eiendommen sin, hvor han mener at lyset faller på en eiendommelig måte som forstyrrer ham. Kombinasjonen av lys og et rognetre (guden Tors tre) blir oppfattet som et forvarsel om kristningen av Island.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata