Gasskraft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

Gasskraft omfatter ulike teknologier for å produsere elektrisitet ved forbrenning av naturgass.

I et gasskraftverk omdannes kjemisk energi i naturgass til elektrisitet. Prosessen er (forenklet) at luft suges inn og komprimeres til høyt trykk i en kompressor. Luften blandes med naturgass i et brennkammer, hvor det pågår en kontinuerlig forbrenning. Den varme forbrenningsgassen slippes inn på gassturbinen, hvor den gradvis ekspanderer, og trykk og temperatur synker. Energi som frigjøres under ekspansjonen, overføres til mekanisk energi via turbinens aksel.

Det er denne akselen som driver både kompressoren og en generator som produserer elektrisitet.

Virkningsgraden, det vil si den mengde elektrisitet som blir produsert i forhold til den energimengde som finnes i naturgassen, er beregnet til 58 % for de gasskraftanleggene som er planlagt på Kårstø og Kollsnes.

Gassturbin[rediger | rediger kilde]

I gassturbinen genereres det elektrisitet. Dette skjer ved at varme forbrenningsgasser ekspanderer. Det er disse forbrenningsgasser som driver gassturbinen rundt. Gassturbinen er koblet til en generator, som produserer elektrisitet.

Kombikraftverk[rediger | rediger kilde]

I kombikraftverk benyttes kombinasjonen av gassturbiner og dampturbiner.

Forbrenningsmotorer[rediger | rediger kilde]

Forbrenningsmotorer er beregnet for elektrisitets- og eventuelt varmeproduksjon. Forbrenningsmotorer kan benytte seg av mange ulike typer brensel. Mest vanlig er diesel, fyringsolje og diesel/gassblandinger

Brenselcelle[rediger | rediger kilde]

Det finnes mange ulike systemløsninger. I de gasskraftverkene som planlegges i Norge er det forutsatt en kombinasjon av dampturbiner og gassturbiner.

Gasskraft i Norge[rediger | rediger kilde]

Gasskraftanlegg er planlagt på Kårstø og Kollsnes etter en bitter politisk strid de siste 20 år. Gasskraftsaken felte Bondevik 1-regjeringen.

Utslipp av CO2 er den største klimabelastningen fra gasskraftverk. Med dagens teknologi lar det seg gjøre å ta seg av CO2-en, men det er meget energikrevende og dermed svært kostbart. Dessuten er slike anlegg både store og plasskrevende. Flere varianter av anlegg for CO2-håndtering[død lenke]er under utvikling.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]