Jules Massenet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jules Massenet

Jules Émule Frédéric Massenet (født 12. mai 1842 i Montaud, død 13. august 1912 i Paris) var en fransk komponist.

Han er best kjent for sine operaer, som var veldig populære på slutten av det 19. århundre og begynnelsen av det 20. århundre. Siden er de gått i glemmeboken, selv om de periodevis er blitt gjenoppført siden 80-årene. Manon og Werther er allikevel blitt hyppig oppført.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Plakat tegnet av Émile Bertrand til operaen Cendrillon (Askepott) av Jules Massenet.

Massenet ble født i Montaud, som i dag er en del av byen Saint-Étienne. Da han var 11 år gammel, flyttet familien til Paris for at han skulle kunne begynne på konservatoriet der. Han vikk sin første undervisning på høyere nivå under Ambroise Thomas og Charles Gounod og avsluttet sitt studium der i 1863. Da hadde han året før vunnet en pris, Grand Prix de Rome.

Under denne perioden hadde han også truffet Franz Liszt, og sin tilkommende ektefelle Louise-Constance de Gressy (genannt Ninon), som Liszt hadde tilstyrt ham for klaverundervisning.

Han oppholdt seg derfor i tre år i Villa Medici i Roma, og vendte så tilbake til hjemlandet.

Han engasjerte seg på den parisiske operascene, og hans første opera fra 1867 var en enakter til Opéra-Comique. Den parisiske Opéra-Comique underlå strenge normer, som krevde talte dialoger mellom musikknumrene. Massenet fant den løsning å la tekstene opplese til orkesterledsagelse. Derved ble den musikalske linjen opprettholdt ubrutt.

Hans fremgang kom bare skrittvis. Det var Marie-Magdeleine, en blanding av oratorium og drama, som vant ros fra komponister som Tsjaikovskij og Charles Gounod. Le Roi de Lahore var også et gjennombrudd. Internasjonalt gjennombrudd fulgte i 1884 med operaen Manon.[1] Hans verker overbeviste især ved nyanserik melodikk og harmonikk.[2]

Han gjorde tjeneste som soldat i den fransk-prøyssiske krig. Han gjenopptok arbeidet med å komponere da krigen sluttet i 1871. Fra 1878 var han professor i komposisjon ved konservatoriet i Paris, hvor han hadde elever som Gustave Charpentier, Reynaldo Hahn og Charles Koechlin. Massenets største suksesser var Manon fra 1884, Werther fra 1892 og Thais fra 1894. Dessuten skrev han sent i livet Don Quijote (Don Quichotte), som fikk premiere i 1910 med den legendariske russiske bassen Fjodor Sjaliapin i tittelrollen.

Han brukte Wagners ledemotivsteknikk, men i en lettere fransk utgave. Noen fant stilen litt for søtladen. Vincent d'Indy mente for eksempel at Massenet stod for "un érotisme discret et quasi-réligieux" (en diskret og halvreligiøs erotisme). Massenet var imidlertid en av sin tids mest populære komponister. Det beste av hans musikk inneholder en vitalitet og sjarme som også faller i smak hos dagens publikum. Massenet hadde talent for gode melodier og godt teater. Han hadde en individuell stil som ikke kan forveksles med noen annens.

Utover operaer skrev han ballettmusikk, oratorier, kantater og omtrent 200 sanger. Noe av hans musikk er blitt meget populært og oppføres regelmessig, for eksempel Méditation rèligieuse fra Thais (solofiolin og orkester), Aragonaise fra Le cid og Élégie for klaver.

Verkliste[rediger | rediger kilde]

Operaer[rediger | rediger kilde]

Oratorier og kantater[rediger | rediger kilde]

Balletter[rediger | rediger kilde]

Orkesterverker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ John Burrows: Klassische Musik. Dorling Kindersley Verlag, s. 238.
  2. ^ Naxos: Das ABC der Klassischen Musik – Die großen Komponisten und ihre Werke. DDD 8.551079, s. 144.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]