Berceuse
Berceuse er en bånsull; en godnattsang. Ordet berceuse kommer fra fransk og betyr bånsull.
Berceuse brukes som formnavn innen klassisk musikk. En kjent berceuse er Frédéric Chopins berceuse for solo piano, opus 57. Den antagelig mest kjente bånsullen er Johannes Brahms' sang Wiegenlied, som han skrev til en ung sangerinne han kjente, Bertha Faber, i anledning fødselen av hennes andre sønn.
En typisk berceuse går i en form for tre- eller sekstakt. Tonalt er de fleste berceuser enkle, ofte hovedsakelig alternerende mellom tonika og dominant, dette fordi musikken skal ha en beroligende effekt som får unger til å sove. Uant av hvilken grunn har det vært en vanlig konvensjon å skrive berceuser i b-tonearter, f.eks går bercusene til Chopin, Franz Liszt og Mily Balakirev alle i D♭. Et unntak som bekrefter utgangspunktet er Edvard Griegs opus 38, hvor hovedtemaets toneart er G-dur, men med et mer markant mellomparti i moll med mer dramatisk preg. Her gjennomgår også hovedtemaet variasjoner i skiftende tonearter.
- Andre kjente berceuser
- Berceuse av Armas Järnefeld
- Berceuse sur le nom de Gabriel Fauré for fiolin og piano av Maurice Ravel
- Berceuse élégiaque av Ferruccio Busoni
- Berceuse for fiolin og klaver av Gunnar Gjerstrøm
- Berceuse fra balletten Ildfuglen av Igor Stravinskij
- Lullaby for String Quartet av George Gershwin