Hare kvote

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Hare kvote, eller Hares forholdstall, er en valgkvote som brukes til å finne antall stemmer som trengs ved noen typer forholdstallsvalg, blant annet sammen med single transferable vote (STV) eller sammen med største brøks metode i et proporsjonalt system med listevalg. Kvoten er det antall stemmer som trengs for at et parti skal få valgt inn en kandidat. Hare kvoten er den enkleste typen kvote ved valg, og i STV valg vil kandidater som får flere stemmer enn kvoten velges, mens overskytende stemmer overføres til nestemann på stemmeseddelen.

Hare kvote er oppkalt etter den britiske juristen Thomas Hare (1806-1891), som ville reformere det britiske systemet og var en tidlig tilhenger av STV.

Sammenlignet med andre metoder vil Hare kvote sammen med største brøks metode favorisere små partier.

I 1868 lanserte Henry Richmond Droop (1831–1884) sin Droop kvote som kan anses som mer effektiv og rettferdig, men Hares kvote er mest vanlig.

Formel[rediger | rediger kilde]

Hare kvote =

  • Antall gyldige stemmer er antallet korrekt utfylte stemmer avgitt ved et valg.
  • Antall seter er antall posisjoner som skal fylles i valget.

Eksempel med STV[rediger | rediger kilde]

I et valg kan 3 kandidater kjemper om 2 seter: Kåre, Gro, Kjell Magne. Det er 102 velgere, der 2 stemmer er ugyldige.

60 stemmer

  1. Kåre
  2. Gro

14 stemmer

  1. Gro

26 stemmer

  1. Kjell Magne
  2. Kåre

Det er 100 gyldige stemmer og 2 seter, så Hare kvoten blir:

I første opptellingsrunde er preferansene de følgende:

  • Kåre: 60
  • Gro : 14
  • Kjell Magne: 26

Kåre har over 50 stemmer og når kvoten. Han velges direkte, og har 10 overflødige stemmer som overføres til Gro. I andre opptellingsrunde blir det som følger:

  • Gro: 24
  • Kjell Magne: 26

Selv om Kjell Magne ikke når kvoten har han flest stemmer og erklæres som vinner av det siste mandatet.

Fordeler og ulemper[rediger | rediger kilde]

Hare kvote er større enn Droop kvote, og færre kandidater når derfor kvoten, noe som gir flere opptellingsrunder. Hare kvoten kan føre til at et parti med et flertall av velgerne får et mindretall av setene. De samme stemmetallene ved bruk av Droop kvote gjør at Gro blir valgt, mens med Hare favoriseres de små og gjør at Kjell Magne blir valgt. Hare kvote er mer proporsjonal enn Droop kvote når antallet seter er mindre enn 10, mens Droop er mest proporsjonal når antallet mandater er over 15.[1] I valg med bare èn kandidat (instant-runoff voting) blir Hare kvoten 100% og kan ikke brukes.

Største brøks metode kan, med alle valgkvoter, forårsake "Alabama paradokset", et paradoks identifisert i 1880 ved at staten Alabama i USA ville få 8 representanter dersom 299 skulle velges nasjonalt, men bare 7 dersom 300 skulle velges. Dette paradokset kan ikke oppstå med deletallmetoder.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]