Valgkvote
- Må ikke forveksles med kvotering ved valg.
En valgkvote er et antall stemmer en valgliste må ha for å vinne et mandat [1], dersom man har en valgordning som benytter største brøks metode eller single transferable vote (STV).
Typer valgkvoter[rediger | rediger kilde]
- Hare kvote, oppkalt etter den britiske juristen Thomas Hare, har formelen: . Denne brukes ved valg i mange land sammen med største brøks metode, men også av nasjoner med blandede valgsystemer.
- Droop kvote, oppkalt etter Henry Richmond Droop, har formelen: . Denne kvoten brukes ofte sammen med STV, og Sør-Afrika bruker kvoten i et system der største brøks metode fordeler kandidater til alle som når kvoten, mens en deletallsmetode brukes for å fordele kandidater basert på de gjenstående brøkene.[2]
- Imperiali kvote, oppkalt etter den Belgiske senatoren Pierre Imperiali, har formelen: . Denne brukes kun i Ecuador og Belgia, og favoriserer store partier over små.
- Hagenbach-Bischoff kvote, oppkalt etter den sveitsiske professoren Eduard Hagenbach-Bischoff, har formelen:. Denne kvoten, som ligner på Droop kvoten, sikrer at en liste med flertall gis et flertall av mandatene, men teoretisk kan flere mandater enn det som skal velges nå kvoten. Slovakia bruker Hagenbach-Bischoff kvote sammen med største brøks metode.
Eksempel med STV[rediger | rediger kilde]
I et valg kan 3 kandidater kjemper om 2 seter: Kåre, Gro, Kjell Magne. Det er 102 velgere, men 2 stemmer er ugyldige.
|
60 stemmer
|
14 stemmer
|
26 stemmer
|
Det er 100 stemmer og 2 seter, så Droop kvoten blir:
Heltallsdelen er 34, dermed er Droop kvoten 34. Med samme tall blir Hare kvoten 50, Imperiali kvoten 25, og Hagenbach-Bischoff kvoten 33.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ NOU 2001:3
- ^ The South African Electoral System Arkivert 7. november 2015 hos Wayback Machine., (engelsk)