Mesterklasse (kunstutdanning)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Mesterklasser er i kunstfaglig høyere utdanning, spesielle foredrag og annen praktisk veiledning av kjente kunstnere, ofte rene utøvere, men som gjerne også er professorer eller har annen høy akademisk eller høgskolestilling. Utvalgte studenter (mesterelever) får etter ferdigstillelse av sine vanlige studier (diplombachelor- eller mastergrad, eller annen akademisk grad), delta på en eksklusiv veiledning for å videreutvikle deres evner og ferdigheter.

Den første mesterklassene ble etablert i 1820-årene av Wilhelm von Schadow (1788-1862) ved kunstakademiet i Düsseldorf. I Gedanken über eine folgerichtige Ausbildung des Malers, utgitt i 1828, offentliggjorde Schadow sine prinsipper i forståelsen av kunst og didaktikk.[1][2] I 1831 utarbeidet han Reglement for det Kongelige kunstakademi i Düsseldorf, med en metodisk læreplanen for en forskole i en grunn- eller elementær-klasse, etterfulgt av en flerdelt forberedelsesklasse. Slik ble mesterklassen opprettet ved et samarbeid mellom en student og en akademi-professor som mester, før studentene fikk avslutte den siste fasen av pensum i sitt eget atelier på akademiet, men der studentens arbeid fortsatt ble gitt kollegial kritikk.[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ekkehard Mai: Die Düsseldorfer Malerschule und die Malerei des 19. Jahrhunderts. I: Wend von Klanen (red.): Die Düsseldorfer Malerschule. Verlag Philipp von Zabern, Mainz 1979, ISBN 3-8053-0409-9, S. 24
  2. ^ Patrick Bahners: Das Glück der stillen Brüter. Artikkel fra 20. desember 2011 i Frankfurter Allgemeine Zeitung, besøkt 23. juni 2013
  3. ^ Ekkehard Mai: Schadows Erfolgsmodell. Die Düsseldorfer Kunstakademie im Vergleich. I: Bettina Baumgärten (red.): Die Düsseldorfer Malerschule und ihre internationale Ausstrahlung 1819–1918. Michael Imhof Verlag, Petersberg 2011, ISBN 978-3-86568-702-9, S. 55